– Vi kan ikke ha nok med vårt
Generalsekretær Hilde Frafjord Johnson i KrF ville ikke sitte på Stortinget når utfordringene for kloden var så mye større.
– Det er merkelig å være tilbake i norsk politikk etter ti år. Mye har endret seg, men det har også jeg, sier generalsekretær Hilde Frafjord Johnson i KrF.
Med mange år som stortingsrepresentant for KrF, og to perioder som utviklingsminister, har hun opparbeidet seg en imponerende cv innenlands.
– Men jeg ble rett og slett lei til slutt. Det føltes ikke riktig å skulle sitte på Stortinget og krangle om luksusproblemer, når store deler av kloden hadde så store utfordringer. Kontrasten ble for stor. Problemene folk har i Norge er høyst reelle, men jeg ville ut i verden og bidra med det jeg kunne der.
Midt i kryssilden
Og bidra, det gjorde hun. Også i utlandet har hun utmerket seg, som nestkommanderende i Unicef innen nødhjelp og utvikling, før hun ble FNs spesialutsending til Sør-Sudan i 2011. Det var det året landet fikk sin selvstendighet, og hun skulle ha ansvar for de fredsbevarende styrkene i det konfliktherjede landet. Der måtte hun jobbe tett med både opprørsledere og regjeringen, og stod midt i kryssilden idet det brøt ut borgerkrig.
– I hovedstaden Juba ble kampene verre og verre. Vi hadde altfor få FN-soldater der og regjeringsstyrker bedrev det som senere ble avslørt som etniske massedrap. Det verste var følelsen av at jeg ikke kunne stanse det.
Johnson valgte på et tidspunkt å åpne portene inn til FN-basen for å redde sivile som løp for livet fra å bli massakrert. Noe liknende hadde aldri blitt gjort før, men det sto igjen som eneste alternativ.
– Jeg handlet uten å rådføre meg, men det var alt jeg kunne gjøre. Å åpne portene var kontroversielt, men jeg kunne ikke stå og se på tusenvis av mennesker bli slaktet utenfor våre baser.
Situasjonen i Sør-Sudan er ifølge henne den største humanitære krisen i Afrika nå. Det var konstant krisehåndtering tidligere, fra hun landet i 2011 til hun dro i 2014. Det var ulike typer kriser hele tiden, og som FNs spesialutsending forsøkte hun å forhindre at den politiske krisen skulle eskalere.
– Det gikk ikke. Vi advarte det sør-sudanske lederskapet mot at de politiske spenningene kunne slå i etnisk konflikt, men de ville ikke høre på oss. Jeg opplever ikke at folk gir meg skylden for det som skjedde, men jeg hadde jo et ansvar. Jeg lyktes ikke i å forhindre at krigen brøt ut. Det var krevende, men jeg tror man får styrke i sånne situasjoner, sier hun.
Kom ikke hjem for å slappe av
Nå er hun tilbake i norsk politikk som generalsekretær i KrF.
– Jeg fikk mitt første verv i KrFU, og det var der mye av mitt engasjement for internasjonal rettferdighet startet. Det føltes riktig å vende tilbake til norsk politikk og partiet. Jeg meldte meg faktisk frivillig til å overta som generalsekretær. Det er en nøkkelposisjon akkurat nå.
Men det er ikke bare partilojalitet som ligger bak Johnsons politiske comeback. Etter ti år utenlands følte hun seg kalt hjem for å rette opp i norsk utviklings- og bistandspolitikk.
– Jeg fikk urovekkende signaler om Norges rolle som bistandsnasjon internasjonalt. Så da tenkte jeg at det var behov for noen som kunne bidra til å ordne opp.
Fokus på Norge
Etter å ha returnert til KrF har hun både jobbet med en alternativ utviklingsmelding, og startet arbeidet mot høstens stortingsvalg. Hun ønsker å rette mer fokus mot hva slags rolle Norge skal spille internasjonalt.
– Et utviklingstrekk jeg er bekymret for i norsk politikk, og i resten av Europa, er at man blir mer innadvendt, og i mye mindre grad opptatt av de som trenger det mest i global sammenheng. Vi kan ikke bare vende blikket innover og ha nok med vårt – det trengs røster i norsk politikk som ser dette i et litt større perspektiv, sier hun.
Selv om hun selv hevder hun aldri var i fare personlig, er det fint å være tilbake i trygge Norge.
– Jeg er klar for å ta på meg arbeidsoppgaver i Norge igjen. Jeg tror ikke at folk er klar over hvor store forventninger andre land og internasjonale organisasjoner har til oss. Det har jeg sett i de rollene jeg har hatt, og jeg er opptatt av at vi i Norge kan bidra til endring, sier hun.
«CNN-effekten»
Ifølge Johnson kan man se at nesten halvparten av alle fredsprosesser rundt om i verden har sklidd tilbake i ny krig.
– Mange fredsprosesser har endt i nye konflikter. Det er ikke Norges rolle det er noe i veien med, men det er noe galt med hvordan det internasjonale samfunnet håndterer dem, sier hun.
Johnson kritiserer det hun omtaler som «CNN-effekten», der en fredsavtale blir signert, og alle utenlandske aktører klapper hverandre og meglerne på skuldrene – og drar igjen. Og overlater partene til seg selv.
– Det internasjonale samfunnet har definert fredsprosess som fram til en fredsavtale er signert, men en avtale er kun en forpliktelse til fred. Det er gjennomføringen som gir fred. Når avtalen er undertegnet starter den viktigste delen. Da bør det internasjonale engasjementet være desto større, sier hun.
