Spiller på marginer og­ leker i gråsonen

Tekst: Britta Benz og Øystein Soknes Christie

Jennifer L. Bailey

▪ 61 år.

▪ Født i USA, familie fra Virginia.

▪ Utdanning: University of Virginia, Georgestown University I Washington DC og University of Denver.

▪ Vært i Norge siden 1992 og på NTNU siden 1995.

▪ Underviser i: Komparativ politikk og amerikansk politikk.

Den 8. november 2016 sjokkerte det amerikanske folket en hel verden da de valgte Donald Trump som president i verdens mektigste land. Professor Jennifer L. Bailey ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap synes Trumps første år har vært hendelsesrikt, og til tider kaotisk.

– Valgdagen var på mange måter en revolusjonær dag, for noe viktig har skjedd med verden siden det, sier Bailey.

Vi lever i en turbulent verden der det er uromomenter og konflikter i alle verdenshjørner, og dagens ledere er nødt til å tråkke forsiktig og veie sine ord. Bailey setter spørsmålstegn ved Trumps kompetanse på dette området. Hun tror det kan være farlig for både USA og for verden å ha en som Trump i presidentstillingen. Nøyaktig hvor farlig han kan være er hun mer usikker på.

– Bare det at han skaper slik usikkerhet i urolige tider er et faresignal. Vi må kunne vite hvor vi har lederne våre, sier Bailey.

Les også: – Morgendagens Europa vil se ut som USA i dag

– Rett og slett ikke så intelligent

Året som har gått har vært fylt med en lang rekke kontroverser rundt Trump. Mange av dem inneholder anklager eller rett og slett eksempler på presidentens løgner. Bailey mener Trump simpelthen har lite forståelse for sannheten.

– Han opererer som om han er på fest. Han sier ting som virker som en god ide der og da, uten noen forventninger om å måtte ta konsekvensene. Om han faktisk kan noe er et annet spørsmål. Jeg tror egentlig ikke det, sier Bailey.

Trump har ved flere anledninger erklært seg selv som et politisk geni, men ifølge Fivethirtyeight er han den minst populære presidenten på minst 70 år.

– Alle håper alle at han egentlig spiller et avansert og uoversiktelig spill som bare han forstår. Jeg frykter at han rett og slett ikke er så intelligent, sier Bailey.

Angriper selve strukturen

TRUMPS FØRSTE ÅR

8. November 2016: Donald Trump vinner presidentvalget i USA, til sjokk for mange valgeksperter.

▪ 1. Desember 2016: President-elect Trump annonserer en avtale med Carrier for å redde mer enn 1000 arbeidsplasser. Samtidig uttaler han at han vil jobbe mot outsourcing av amerikanske selskap.

▪ 20. Januar 2017: Trump sverges inn som den 45. presidenten av USA.

▪ 23. Januar 2017: Trump signerer en ordre om et forbud mot å bruke føderale penger som går til internasjonale grupper som utfører eller gir informasjon om abort.

▪ 23. Januar 2017: Trekker USA ut av Trans-Pacific Partnership. TPP er en frihandelsavtale mellom USA og landene i Stillehavsområdet.

▪ 25. Januar 2017: To direktiver signeres av president Trump som blant annet kaller på byggingen av en mur langs grensen mellom USA og Mexico. Presidenten presiserer på nytt at Mexico skal betale for muren.

▪ 27. Januar 2017: President Donald Trump signerer en utøvende ordre som forbyr innbyggere av Irak, Syria, Iran, Libya, Somalia, Jemen, og Sudan innreise i USA. Ordren blir møtt med store protester, og blokkeres delvis av flere føderale dommere. Reiseforbudet (det første av tre) blokkeres og fornyes ikke.

▪ 16. februar 2017: Signerte en lov som fjerner Obamas «Regelen for beskyttelse av bekker» som beskytter bekker mot kullavfall.

▪ 6. mars 2017: President Trumps nye forslag til et reiseforbud forbyr nå statsborgere fra Iran, Libya, Sudan, Jemen, Somalia, og Syria innreise i 90 dager, og alle flyktninger i 120 dager. Forbudet blir igjen blokkert.

▪ 4. mai 2017: Trumps helsereform vedtas av Representantenes hus. Den representerer en endring fra The Affordable Care Act, også kjent som Obamacare, men opphever denne ikke.

▪ 9. mai 2017: Trump gir FBI direktør James Comey sparken.

▪ 1. juni 2017: Trump erklærer at USA skal tre ut av Parisavtalen.

▪ 24. juli 2017: Trumps svigersønn og rådgiver, Jared Kushner gjør en offentlig uttalelse der han forteller at han møtte med russerne fire ganger, men benekter at han gjorde noe ulovlig. Robert Mueller leder den pågående spesialetterforskningen om Trumps angivelige tilknytning til Russland. Den tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiveren til Trump, Michael Flynn blir sparket senere på grunn av hans kommunikasjon med den russiske ambassadøren Sergey Kislyak. Flynn erkjenner senere skyld i å gi FBI falske utsagn mens han fungerte som Trumps sikkerhetsrådgiver. Han inngår så en ankeavtale med Robert Mueller i desember.

▪ 15. august 2017: –Jeg mener det er skyld på begge sider erklærte Trump etter volden i Charlottesville, hvor høyreekstreme demonstrerte i gatene, og en motdemonstrant ble påkjørt og drept. Noen dager senere fordømte han de hvite nasjonalistene.

▪ 25. august 2017: Trump oppretter et forbud mot transpersoner i militæret. Det blokkeres senere av en føderal dommer i Washington.

▪ 5. september 2017: Trump avgjør å avslutte Daca-programmet, startet av Obama. Programmet gjør det mulig for barn som kom til USA ulovlig før fylte 16 år å få en fornybar toårig arbeidstillatelse. 800 000 står i fare for å bli rammet av dette.

▪ 3. oktober 2017: Representantenes hus vedtar et forbud mot abort etter 20 uker inn i graviditeten, med unntak av tilfeller av voldtekt, incest, og tilfeller der det er fare for mors liv. Forbudet støttes av Trump-administrasjonen.

▪ 10. oktober 2017: Obamas sentrale beslutning for å takle klimautfordringer, Power Plan, som har som mål å redusere CO2-utslippet fra kraftverk, oppheves uten noen erstatning.

▪ 4. desember 2017: Trump gir sin støtte til den republikanske senatorkandidaten Roy Moore i senatorvalget i Alabama. Moore er anklaget for seksuelle overgrep mot barn. Da demokrat Doug Jones vant valget senere i desember, hevdet Trump å ha visst at Moore ville tape.

▪ 4. desember 2017: Det siste forslaget om innreiseforbud vedtas av USAs høyesterett. Reiseforbudet innfører begrensninger av varierende grad på statsborgere fra Tsjad, Iran, Libya Nord Korea, Syria, Venezuela, Somalia, og Jemen.

▪ 20. desember 2017: Senatet stemmer for Trumps nye skattereform. Skattereformen er en av Trump-administrasjonens største lovgivende seire så langt. Den innebærer 1200 milliarder kroner i skattekutt.

▪ 3. januar 2018: I den siste uttalelsen mot Nord Korea og dets leder, Kim Jong Un, tvitrer Trump at han har en mye større atomknappen, og at den funker.

Et hett og tilbakevendende emne dette året har vært Trumps «krig» mot media. Bailey tror dette kan være veldig destruktivt. Begrepet «fake news» har kommet med Trump, men Bailey påpeker at amerikanere, og særlig republikanere, har skreket om urettferdig mediedekning i en årrekke. Dette er derimot første gang en så mektig politiker går til angrep på media.

– Hans lederrolle gjør dette angrepet mye verre, sier Bailey.

Hun understreker at USA flere ganger har hatt politiske ledere med lite erfaring, men at det alltid har gått bra på grunn av det solide rammeverket i den amerikanske staten. Her representerer Trump en ny vending.

– Det vi har sett det siste året er et angrep på selve strukturen i staten. Folk som har helt ville ideer har mer innflytelse nå enn vanlig. Dette kommer til å ha langvarige virkninger i internasjonal politikk, sier Bailey.

Presidenten har flere kunnskapsrike, voksne og intelligente folk rundt seg, mener hun. – Spørsmålet er om han i det hele tatt hører på dem.

«Commander in Tweet»

Trump har fått kallenavnet «commander in tweet», og hans iherdige bruk av Twitter markerer en ny trend i dagens politikk. Bailey tror dette kan være viktig for å gi folk et innblikk i Det hvite hus.

– En ting jeg alltid har likt her i Norge er at avstanden mellom politikerne og folket er liten. Jeg har for eksempel sittet på Studentersamfundet og tatt en øl med daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre. Noe sånt kunne aldri skjedd i USA, mener Bailey.

Samtidig tror hun det kan være farlig at Trump selv har full kontroll over sin egen Twitter-konto. Hun tror folkene rundt presidenten prøver å holde tvitringen hans under kontroll, men at de ikke lykkes.

– Det er tydelig at Trump snakker uten filter på Twitter. Jeg tror aldri det er en god idé, verken i privatlivet eller i politikken. Når han tweeter er ting ofte både forenklet og forvridd, og ofte er det klart at han ikke vet hva han snakker om, fastholder Bailey.

Imponert over Solberg

Den 10. januar reiste statsminister Erna Solberg til Det hvite hus, der hun møtte Trump i det hun selv sa var et «godt» møte. Bailey fulgte den tv-sendte pressekonferansen, og var ikke særlig imponert over Trump.

– Jeg ynket meg under hele greia. Jeg fikk inntrykket av at han nettopp hadde oppdaget at Norge eksisterte, sier Bailey.

Hun reagerte også på at Trump brukte mye tid på helt uaktuelle ting.

– Det handlet mye om ham selv, og hvor mye bedre han er enn Hillary og Obama. Hun ble derimot langt mer imponert over Solberg, og særlig fordi statsministeren brukte et språk som Trump forstår.

– For eksempel påpekte hun at Norge er blant dem som betaler mest til Nato per innbygger. Sånne ting fanger Trumps oppmerksomhet, og gir godvilje.

Kun dager etter møtet med Solberg, uttalte Trump at han ikke ville ha flere innvandrere fra «shitholes», men at han heller ville ha innvandrere fra Norge.

– Jeg er ikke i tvil om at Trump er rasist, men uttalelsen tyder i hvert fall på at Erna gjorde et godt inntrykk, sier Bailey.

«America First» sår tvil om framtiden

Et sentralt element i Trumps politikk har vært det høyrepopulistiske prinsippet om å sette «America First». Dette spiller på en del temaer som har vært tilstedeværende i amerikansk politikk i flere år, men som ikke har blitt framhevet før nå. Bailey trekker fram amerikanernes ønske om uavhengighet og suverenitet.

– Det er i dag stor usikkerhet rundt i hvilken grad USA vil fortsette å være en verdensleder. Dette sår mye tvil rundt framtiden blant amerikanernes allierte, sier Bailey.

Andre land kan også benytte sjansene som følger av USAs nye isolering. Kina har de siste årene opplevd en enorm vekst. Bailey mener dette er urovekkende, siden en stormakt i vekst alltid vil presse for omveltninger i det internasjonale systemet. Trumps «tilbaketrekking» gjør situasjonen enda mer problematisk, og utvilsomt mer presserende.

– Trumps politikk åpner for at Kina med tiden kan ta over lederroller i verden. Etter hvert vil de bli en ny supermakt.

Vet for lite om internasjonal politikk

Den mest synlige trusselen for tiden er kanskje Nord-Korea. Kim Jong-Un flørter stadig med tanken på å bruke atomvåpen, og Trump er heller uforsiktig i sin behandling av denne trusselen. Bailey mener det er vanskelig å si hvorvidt atomkrig med Nord-Korea er en reell fare.

– Alle fornuftige mennesker vet at ingen egentlig kan vinne en atomkrig. Her har vi to ufornuftige mennesker med mye makt som spiller på marginer og leker i gråsonene. Da kan ulykker skje. Jeg kan ikke egentlig tro at en atomkrig vil inntreffe, men jeg kan ikke utelukke det heller.

Den 6. desember besluttet Trump å anerkjenne Jerusalem som hovedstad i Israel. Selv om dette ikke kom som noe sjokk for Bailey, er hun ikke i tvil om at dette var en svært kontroversiell avgjørelse. Det at FN senere nektet å godkjenne avgjørelsen, var for henne et tegn på at dette var et politisk uklokt og unødvendig trekk av Trump.

– Det var å gi fingeren til palestinerne og til FN, sier hun.

Ingenting er utenkelig til 2020

Bailey har lite tro på at Trump kan bli avsatt før tiden, og hun tror Trump blir sittende i minst tre år til. Mange på venstresiden i USA roper om riksrett, men dette mener hun er usannsynlig. – Politisk sett er det problematisk å avsette en president som har vunnet et lovlig valg. Jeg tror absolutt det er noe mistenkelig ved ham, men jeg tror det blir ekstremt utfordrende å stille ham for riksrett. Det skal noe håndfast og grunnleggende grovt til for å avsette Trump, fastslår Bailey.

En rekke avsløringer har avduket at Trump tar lange ferier, spiller mye golf, og jobber korte dager. Det får mange, blant andre forfatter Michael Wolff, til å sette spørsmålstegn ved Trumps ønske om å fortsette som president. Bailey tror derimot ikke han vil si opp.

– Trump er jo en pakke med sterke følelser. Jeg tror han har et for stort ego til å gi seg nå, sier hun.

Bailey påpeker at det blir veldig interessant å se hva slags valg vi kommer til å få i USA i 2020, fordi Trump har sprengt grensene for hvem som kan stille til valg. Ingenting er utenkelig nå, mener Bailey.

– George W. Bush ser jo fornuftig ut i sammenligning med Trump. Jeg aner ikke hvem det neste presidentvalget vil stå mellom – for alt vi vet blir det Oprah Winfrey mot Kid Rock.