Bergtatt av samisk pop
Pstereo er i gang og ISÀK viste seg å være åpningskonserten verdig
Til lett regn inntok den “samiske sensasjonen” scenen til et overraskende godt oppmøte. Som vokalist Elle Marie Haetta Isaksen selv bemerket, “Er ikke folk på jobb, a?” Jo, når åpningskonserten starter kl 16:05 på en torsdag kunne man forventet et mer beskjedent publikum. Dog til min overraskelse økte publikumsmassen proporsjonalt med regnet.
Musikkvaliteten var upåklagelig med Isaksens klokkeklare stemme som runget utover festivalområdet. Trioen covret Mari Boine i god stil, noe som ble godt mottatt av publikum. Gåsehuden lot ikke vente på seg hos undertegnede, og jeg kunne ikke la være å smile bak kamera. Hvorfor? Jo, for ISÀK(sen) hadde en slik eksplosiv energi fra første sang at jeg fikk helt bakoversveis. Bandets egen låt “In comparison” hadde god gjennomførelse og Isaksen lot hver tone strømme gjennom kroppen. Videre var “Feathers”, en sang om å være fri, kanskje høydepunktet. Alt fra stemme til dans falt sømløst på plass.
Les også: – Rolling Blackouts Coastal Fever skuffer med det som burde vært en bra konsert.
Det skulle vel kanskje bare mangle at en ny låt ble sluppet under konserten, et kjent, men kjært innslag hos mange artister. Såpass fersk var låten at den ikke engang hadde fått tittel, hvis jeg skjønte det riktig, for Isaksen gikk rett på første vers. Den stod i god stil med resten av musikkrepertoiret til bandet, men var kanskje en smule anonym i sin helhet.
Til tross for at jeg kom forberedt til konserten ved å ha hørt på bandets mest prominente sanger på forhånd, var liveopptredenen noe helt annet. Det var som å høre alle sangene for første, men andre gang. Dette er kanskje takket være Isaksens enorme utstråling og utømmelige energi på scenen. Når man danser så hardt at micen faller av, ja da har man levert et godt show. Jeg kan nemlig ikke beskrive henne som noe annet enn skjønn, for hvem lar seg ikke sjarmere av “Dans me’ mæ, dans me’ mæ til litt samisk pop!”
