God stemning, men mye prat

The Hives spilte sin første konsert i Trondheim siden 2002 fredag kveld på Pstereo. Det kan derfor virke som at mange tok turen for nostalgiens skyld, men i løpet av konserten fikk de nok overbevist flere om å melde seg inn i fanklubben.

Selv om musikken jo er kul, kanskje rockabillyens svar på punk, skal vokalisten Pelle Almquist ha mye av æren for at stemningen tok seg opp fra relativt laber til god på en snau halvtime. For selv om det var mange med på «Come On» og «Walk Idiot Walk» i starten, så var det litt problemer med lyden i mikrofonen. I tillegg var de neste låtene mindre kjente låter som færre kan teksten på, og Almquist kompenserte kraftig med publikumsfrierier. Fra nå av er The Hives og Trondheimspublikummet blodsbrødre, forresten.

Les også: Pstereos best kledde.

Likevel kan det bli for mye av det gode. All pratinga går tross alt ut over spilletiden og musikken vi gjerne vil høre mer av. Greit nok å slå av noen vitser mellom låtene og holde publikum rundt lillefingeren, men når det å presentere bandmedlemmene tar over fem minutter, da begynner det å bli irriterende.

Irriterende blir egentlig ordet som står igjen for å beskrive The Hives. De kan spille så fett de vil men det blir for drøyt å dra ut spilletiden i det uendelige, spesielt når bandet går av scenen før tiden. Da slutter pratinga å være sjarmerende og virker heller som et triks for å skjule en manglende setliste.

Likevel er publikum med på alt Almquist ber dem om, og tilgir alt når punchlinen kommer. Ikke minst vil alt være glemt når hits som «Hate to Say I Told You So» og «Tick Tick Boom» blir spilt. Kanskje fordi dette var siste band for kvelden, men hvem vet?