Heia Cezinando

Verden er ikke perfekt, men den var farlig nærme torsdag kveld.

Publisert Sist oppdatert

Etter at Cezinando toppet samtlige festivalplakater denne sommeren er det ikke for mye forlangt å forvente en konsertopplevelse av de sjeldne. Jeg er tydeligvis ikke alene om dette, da det er mer eller mindre umulig å komme fram til Kanonscenen før konsertstart.

Balletten starter med «Uansett», komplett med strykere og det sårbare tekstbildet Cezinando har gjort karriere på. For i en musikkkultur der en helst skal sjokkere, er det forfriskende at vi har en som velger å skille seg ut her hjemme.

Les også: – Kraftwerk fikk Nidelven til å vibrere

Det er tydelig at tekstene fenger bredt blant publikum - for selv om det står hylende jenter foran, er det like mange menn som nikker med litt lenger bak. Det er vanskelig å ikke la seg engasjere, for Cezinando både danser og smiler seg gjennom «Heia Meg» og «Ingenting blir det samme men samma for meg», til publikums store begeistring.

Les også: – To Xanax holder kanskje til en konsert for Lil Pump. Ti blir for mye.

Det er lite å pirke på når det kommer til det som blir servert - noe som for den erfarne festivalgjenger lett kunne blitt en smule kjedelig i regi av noen andre. «Botanisk Hage» er et hyggelig gjenhør, og når introen til «Vi er perfekt men verden er ikke det» høres, etterfulgt av kveldens desidert peneste scenelys, er det bare å ta av seg hatten. Ikke bare setter Cezinando spikeren i kista for de som gikk fra Øyafestivalen med blandede følelser, han beviser samtidig at selv om han dukket opp rimelig utav det blå for noen år siden, har kometen Cezinando ingen planer om å brenne ut enda.