Langt fra Dynamitt
Virkelig fra Bodø viser lite vekst, men mye karisma på Pstereo.
Bodøguttene i Virkelig tar Pstereoscenen med en slags indie-rockestjerne aura. Mens dagens siste solstråler skinner i bandets blankpolerte gitarer fyller de festivalscenen med en sound som knapt har endret seg siden Urørt-gjennombruddet i 2015.
Les også: Søvnig åpning på en solfylt dag
Med naive og såre tekster hentet fra gutterommet, akkompagnert av 80-talls nostalgisk synth og skranglete trommerytmer, byr Virkelig først og fremst på seg selv for å løfte både musikken og stemningen. Med godt energinivå spiller Virkelig til og for publikum og har også en god kjemi på scenen.
Fra det fengende bassriffet i «Perrongen» til synthtunge «Dynamitt» er bandets frontmann uredd på scenen mens låtene jages frem av stødige og skarpe trommer. Og selv om vokalen til tider låter litt surt, særlig på den overnevnte «Dynamitt» er det vanskelig å benekte hvor mye naturlig karisma og sjarm bandet bringer til scenen.
Selv om det har gått fire år siden bandet slo gjennom med låta «Cecilie» er det lite utvikling å spore når Virkelig avslutter med «Storbyangst» fra den siste plata deres. Norsk indierock er i dag en sjanger full av gutteband med litt såre synthpregede låter og Virkelig trenger all den naturlige sjarmen de kan hente for å utmerke seg. Her på Pstereo leverer de akkurat den rette mengden.
