Lite nostalgi og enda mindre energi

Fay Wildhagen hadde nettopp vunnet hjertet mitt og jeg kommer løpende i regnet for å rekke Bloc Party før de går på scenen. Det britiske indierock bandet som tok en post-Radiohead og Coldplay musikkbransje med storm i 2005 har i oppgave å sette punktum for tre dager med musikk og festing. Det lykkes de heller dårlig med.

Bandet turnerer for tiden med debutalbumet deres Silent Alarm som snart fyller 15 år. Albumet representerer en tid da gruppen var på høyden av sin berømmelse. Valget om å ikke turnere med nyere materiale kan virke som et forsøk på å gjenskape dette magiske øyeblikket i tiden. Bloc Party har nemlig vært ganske stille på musikkfronten siden deres forrige studioalbum, Hymns i 2016.

Les også: Unge Ferrari har hauger av hits, men går tom for krutt før det er slutt.

Men det magiske øyeblikket uteblir. Kanskje det er fraværet til tidligere bandmedlem og kreative drivkraft på Silent Alarm Matt Tong og Gordon Moakes? Eller kanskje bandet har designet konserten til å minne om de mange oppvarmingsjobbene de gjorde for andre band tilbake i 2005? Store deler av settet er ganske enkelt blottet for energi.

Bandet hadde to overraskelser til festivalgåerne. Den første var valget å spille platen baklengs slik at Silent Alarms avsluttning, den melankolske «Compliments», åpnet showet. Den andre var en uheldig teknisk feil som tvang bandet til å ta en pause og stemme instrumentene sine mens lydteknikere jobbet hektisk med å få showet tilbake på rett spor.

Frontmann og vokalist Kele Okereke tok det tekniske problemet med lett sinn og et blygt smil om munnen. Det tar noen gode minutter å løse feilen, noe som naturlig nok koster bandet er par låter som må tas av setlisten. Til slutt tar Okereke mikrofonen igjen og sier “We good? Let’s get this party started.” Så kaster bandet seg ut den energiske trommetakten til «Luno». Bassriff og trommetakter er like sentrale for «Silent Alarm» som vokal og gitar, og selv om kvartetten fremfører låtene upåklagelig, er det noe mekanisk over mesteparten av settet.

Bandmedlemmene står for det meste rolig foran en massiv lysrigg som sluker mer energi enn Bloc Party klarer å bringe til scenen. Det er først mot slutten med hits som «Helicopter» og «Banquet» at publikum begynner å våkne og det virker som det resulterer i mer liv på scenen også. Dessverre er marinaen nesten tom for festivalgåere innen Bloc Party endelig lykkes i å skape liv og god stemning og Pstereo avsluttes med et ganske spinkelt “have a good weekend,” fra festivalens svakeste headliner.