Lyden av 90-tallets kokainutbrente party-scene

Underworld spiller seg selv inn på scenen med pulserende EDM-rytmer og kraftig synth, som får publikum til å røre på seg fra første note. Det gir lyd- og lysanlegget til Pstereos hovedscene virkelig mulighet til å skinne.

Til tross for at Karl Hyde og Rick Smith har vært house og techno MVPs siden de fanget lyden av 90-tallets kokainutbrente party-scene på soundtracket til Trainspotting, er deres energiske entre på Pstereo deres første show i Trondheim, og det kunne neppe vært på en bedre kveld. Under skyfri kveldshimmel mens lysene fra byen begynner å skinne rundt scenen fyller Underworld den kjølige sommerlufta med dundrende bass, synthtrommer og så mye røyk at artistene til tider forsvinner bak sitt eget røykteppe på scenen. Pstereo blir plutselig forvandlet til et houseparty og publikum tar gladelig del.

Les også: – OnklP, minus Jaa9 og fjerne slektninger, pluss et par korister og noen hits, er lik en helt middels opplevelse.

De to bandmedlemmene er nå inne i 60-årene, men allerede før åpningslåta, den energiske «Two Months Off» når sitt klimaks er alderen kun blitt et tall. Vokalist og frontmann Karl Hydes bevegelser på scenen stjeler showet. Skamløs og fri for all kynisme er mannen et one-man show av kinetisk energi i konstant bevegelse og fullstendig uten hemning. Badet i strobelys forvandles han til et ikon mens han beveger seg rundt Rick Smiths synth-rig plassert midt på scenen.

Fra de hypnotiske rytmene til «King of Snake» til den feberaktige «Born Slippy» bærer hele settet til Underworld et nært nostalgisk 90-talls preg fri for de aggressive droppene som har inntatt techno sjangeren i senere tid. Låtene er sentrert rundt fengende synth-hooks og remikset vokal som sammen med det hypnotiske lysshowet lykkes i eskalere partystemningen og få pulsen til å stige blant publikum.

90 minutter med techno kan utvilsomt bli for mye for noen publikummere, men personlig mener jeg det knapt finnes en bedre måte å avslutte en festivaldag på. Underworld tar knapt pauser til å puste mellom låtene. Her er det to klubbveteraner som vet at alt som gjelder er å holde festen i gang og stemningen god, og for en stemning det var!

Rytmene er uimotståelige og det å se de to mennene holde den 90 minutter lange festen i konstant bevegelse, og stadig til nye høyder, gjør det umulig å ikke kaste kynismen og danse med dem.

"Do you want to dance with me!?" roper også Hyde fra scenen på et punkt.

Ja, Underworld. Det vil jeg så sykt!