En psykisk studiehverdag

Leder for psykososial helsetjeneste Kristin Wall fra Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) forteller at de stiller med to typer tilbud som dekker målgruppen studenter. Den første er en psykisk helsetjeneste.

– Den psykiske helsetjenesten sitt mandat er å hjelpe studenter som sliter med psykiske plager, forklarer Wall.

Wall forteller videre at det er et tilbud for studenter med milde til moderate plager. Ved å ta imot studenter med milde plager ønsker de å drive forebyggende behandling.

Wall forklarer likevel at det de tilbyr, er et korttidstilbud.

– Ved alvorlige psykiske plager har man rett på behandling av offentlig psykisk helsevern, utdyper hun.

Dersom den psykiske helsetjenesten hos Sit ikke kan hjelpe studenten, tilbyr de hjelp med å finne riktig tilbud.

Tar hverdagslige utfordringer seriøst

Den andre typen tilbud Sit stiller med, er en rådgivnings- og livsmestringstjeneste. Denne tjenesten kan benyttes av studenter som sliter med hverdagslige utfordringer. Wall forteller at dette kan være utfordringer knyttet til alt fra organisering av studiehverdagen til kjærlighetssorg og utfordringer i kollektivet.

– Når man flytter hjemmefra for første gang, kan det oppstå nye utfordringer. Har man ingen å snakke med, kan dette bli veldig tungt og vanskelig, sier Wall.

Ved slike utfordringer kan man gjennom samtaler hos studentlivsrådgivere ved Sit råd få hjelp til å mestre milde psykiske plager.

Videre forteller Wall at Sit også stiller med ulike kurstilbud. Hovedkurspakken handler om hvordan man kan mestre studiehverdagen. Temaer som tas opp, kan være eksempelvis søvnmestring og utfordringer knyttet til det å være sjenert.

– På kursene Sit råd tilbyr, kan man bli kjent med andre studenter med lignende bekymringer, legger Wall til. De ulike tilbudene finnes det informasjon om på Sit sine hjemmesider.

Vil korte ned ventetiden

Wall forteller at studenter gjennom spørreundersøkelser har rapportert om at de har fått godt utbytte av tilbudene. Likevel har begrenset kapasitet preget tjenesten.

– Vi ønsker ikke mer enn to måneder ventetid, men har i perioder hatt opp til fem måneder ventetid på grunn av stor pågang av studenter som ønsker hjelp, sier hun.

Wall forteller at de nå legger om driften så flere studenter kan få hjelp. Hun håper omstruktureringene raskt vil få effekt.

– Studentlivet er ikke langt, så man må få hjelp fort, mener Wall.

Alle studenter skal kunne ta kontakt ved behov, selv om noen kanskje bør få hjelp andre steder enn i Sits system. I slike tilfeller tilbyr de studenten hjelp til å finne riktig tilbud.

– Vi ønsker at tjenesten skal kunne hjelpe studenter så de klarer å fullføre studiene, sier Wall.

Tilrettelegging av studiehverdagen

Sit råd kan også hjelpe til med tilrettelegging av studiehverdagen. Ved behov for tilrettelegging av studiene, peker Wall likevel i retning av NTNUs egne tjenester. NTNU tilrettelegging har tilbud som kan hjelpe studenter med ulike funksjonsnedsettelser. Dette kan for eksempel være tilrettelagt undervisning og utvidet tid på eksamen.

Rådgiver Gisle Marhaug ved NTNU tilrettelegging forteller hvordan de jobber for å møte den enkelte students behov.

– Våre tilbud innebærer både individuelle møter, kurs og gruppetilbud, forteller Marhaug.

Ett av flere gruppetilbud som finnes, er kurset «Tankevirus». Dette kjøres et par ganger i semesteret.

– Kurset baserer seg på grunnprinsippene i kognitiv terapi og skal hjelpe studenten med å kjenne igjen negative tanker, forklarer Marhaug.

Målet er at kurset skal kunne gi innspill til hvordan man kan forstå egne tanker.

Tilretteleggingstjenesten tilbyr også mestringskurs for studenter med blant annet dysleksi og ADHD. Gjennom tjenesten kan man også få tilgang til en ressursgruppe for studenter med asperger.

Marhaug legger likevel vekt på at NTNU tilrettelegging ikke er et behandlingstilbud.

– Vi skal hjelpe studentene med å nå sine mål i studieverden, men vi driver ikke med terapi. Det er det viktig å skille mellom, sier han.

I likhet med Sit helse, kan også NTNU tilrettelegging hjelpe studenter med videre kontakt dersom det er behov for behandling.

De er også en ressurs som støtter ansatte på fakulteter og institutter med å tilrettelegge for studenter som har behov for dette.

– Situasjonen til noen studenter krever spesialkompetanse som studieveiledere ikke alltid har kunnskap om. Da kan NTNU tilrettelegging hjelpe til, forteller Marhaug.

På NTNU tilrettelegging sine nettsider kan man lese mer om de ulike tilretteleggingstiltakene som finnes for studenter. Her står det i tillegg søknadsfrister for ulike tilbud, som for eksempel tilrettelagt lesesalplass.

Lovpålagt tilrettelegging

Marhaug forteller at universitetet er forpliktet til å tilrettelegge for studenter med ulike funksjonsnedsettelser.

– Dette skal både Universitets- og høyskoleloven og Likestillings- og diskrimineringsloven sørge for, sier han.

Lovverket skal sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter for alle studenter.

Marhaug legger til at det ikke kommer fram på studentens vitnemål at de har hatt tilrettelegging i løpet av studietiden.

– Vitnemålet til en student som har hatt tilrettelegging er like mye verdt, avslutter han.