RLE med stor K
Religion, RLE, KRL, KRLE, kjært barn har mange navn. Humanistisk ungdom jobber for å fjerne K-en i KRLE-faget, men hvilken forskjell utgjør den egentlig?
Mange kan nok huske å ha vært forvirret over hva de skulle kalle religionsfaget da de gikk på grunnskolen. I ett øyeblikk hadde man RLE (religion, livssyn og etikk), og i det neste var det lagt til en K i fagnavnet. Ifølge Utdanningsdirektoratets nettside skal omlag 50 prosent av undervisningen vies til å lære om kristendom.
Oliver Johan Finden, som har vært aktiv i Humanistisk ungdoms kampanje Knus K-en, uttrykker misnøye over prosentandelen.
– Vi synes at det blir for mye at 50 prosent av undervisningen i et fag som skal utvikle toleranse og inkludering av mangfold i samfunnet vårt, skal fokusere på kristendom, forklarer han.
Et lite fag
Liv Marie Hansen studerer til å bli lektor. Hun tar norsk som hovedfag, men religion som fag to. Hansen mener det kan være problematisk at en såpass stor del av faget skal fokusere på kristendom.
LES OGSÅ: Dette var våre mest leste saker i 2021
– Jeg tenker at problemet i større grad er at religion i utgangspunktet er et veldig lite fag i skolen. Det at kristendom skal oppta så mye av faget, gjør at andre deler får mindre plass.
Hansen mener det er viktig å belyse flere sider ved ulike religioner og livssyn.
– Særlig med tanke på hvordan samfunnet er for øyeblikket, med hyppig utvikling av konspirasjonsteorier som ofte er knyttet til religion og misforståelser, begrunner hun.
Selv om man i det norske samfunnet typisk deler flere kristne verdier, mener ikke Hansen at det er et godt nok grunnlag til å beholde K-en. Slike verdier kan tross alt finnes i flere andre religioner.
– Det er for eksempel ikke sånn at de norrøne tradisjonene, som også er en del av den norske religionshistorien, har en plass i religionsfaget, om man skal bruke det som argument, poengterer hun.
Hansen forteller at hun støtte på et problem da hun var ute i praksis, som følge av at kristendommen skal oppta en såpass stor del av undervisningen.
– Det er veldig fort gjort å sammenligne andre religioner med kristendom, bare for å få fylt opp den tiden man må.
Hun knytter dette til tendensen med å sette vestlige verdier i fokus. Ettersom kristendom er en av de mest utbredte religionene i vesten, sier Hansen at det er fort gjort å tenke på kristendommen som ikke nødvendigvis det «riktige», men som den vanlige.
– Det er med på å videreføre et slikt vestlig utgangspunkt og ståsted i alle sammenhenger, påpeker hun.
Kristen historisk relevans
Guro Tesaker går fjerde året på lærerstudiet og skal bli lærer for 1.-7. trinn. Tesaker synes at det er riktig med ekstra fokus på kristendom i religionsundervisningen.
Tesaker mener at det må legges vekt på det faktum at det norske samfunnet er bygd opp rundt kristne høytider og verdier. Hun argumenterer med at forståelse for kristendommen må ligge til grunn for å kunne forstå seg på norske tradisjoner.
– Jeg tenker at det er viktig at vi som lever i det norske samfunnet, vet hvorfor vi har ferier som følge av høytider, sier hun.
Videre påpeker hun at ved å minske fokuset på kristendom til å være likt med resten av religionene faget tar for seg, vil det ikke gi god nok mulighet til å gå i dybden.
– Hadde man vært i et annet land som har sterke tilknytninger til buddhismen, hadde det jo ikke vært naturlig å ha like mye om kristendom i skolen. Man tilpasser det man lærer på skolen ut fra kulturen og samfunnet.
Tesaker forteller at hun har vokst opp i en kristen familie, noe hun selv innrømmer sikkert har noe å si for hennes tanker om saken, men hun påpeker at hun ikke mener at kristendom er den «riktige» religionen. Standpunktet hennes i saken er fokusert på kulturell relevans.
LES OGSÅ: Utlånstjenesten har de perfekte lokalene – nå ber Sit dem vurdere å flytte
IRLE?
En annen lærerstudent med tanker om saken er Raven Deadman Lyngstad, som går førsteåret og skal bli lærer for 5.-10. trinn på grunnskolen. Lyngstad uttrykker at han ikke synes K-en i KRLE er et særlig stort problem.
– Men jeg skjønner hvorfor noen kan oppleve den som det.
Lyngstad reflekterer rundt hvordan man kan oppfatte å være nødt til å lære mye mer om kristendom enn sin egen tro, dersom man tilhører en annen religion eller livssyn, eller hvis man ikke er troende. I slike tilfeller kan en forstå hvorfor det er bedre å bare kalle faget RLE.
– Jeg tror det har veldig mye med kultur å gjøre, fastslår Lyngstad.
Til tross for at Lyngstad selv ville valgt RLE, fordi faget dermed tar for seg mer om flere religioner, ser han ikke på K-en som et problem.
– Hvis du skal lære om religioner, så kan det være fint å fordype seg i en religion, sier han.
Lyngstad, i likhet med Tesaker, knytter også dette til kulturrelevans.
– Jeg synes det hadde vært rart om vi hadde begynt med IRLE for eksempel, islam, religion, livssyn og etikk, altså. På samme måte hadde det vært rart om man hadde lagt fokuset på kristendommen på skolen i islamske land.
De fleste har gjort seg opp sine egne meninger om tro. I en ung alder er det naturlig at man blir påvirket at inntrykkene fra voksne rundt seg. Lyngstad forteller at han hadde en veldig kristen lærer som presenterte det de lærte om kristendommens tro som fakta.
– Personlig så endte jeg jo opp med å ikke tro på det, men jeg kan forstå at det kan være problematisk for en del andre.
Jesus før Darwin?
Humanistisk ungdom har vedtatt at de er imot K-en i KRLE. Oliver Johan Finden forteller at de i høst fastsatte at de skulle ha en kampanje kalt Knus K-en der de tok for seg saken.
– Vi ønsket å skape debatt, sier han.
Finden mener at det å ha 50 prosent kristendom i religionsfaget er for mye, for det er tross alt flere andre religioner og livssyn man også kan lære om. Han påpeker at man fort blir lettere påvirket som barn enn som voksen. Ved å ha så stort fokus på kristendommen i et fag som skal opplyse om forskjellig trosretninger, vil man risikere å lede unge mot kristendom framfor andre religioner.
– Man kan risikere at barn lærer om skapelsesberetningen før de lærer om for eksempel Darwins utviklingslære, forteller Finden.
Det er mange mennesker med sterke meninger rundt omfanget av kristendommen i religionsfaget i den norske skolen. Finden forteller at gjennom debatten Humanistisk ungdom deltok i, møtte de motstand fra flere. Motargumentene omhandlet i stor grad to forskjellige hovedfokus.
– Det ene er at kristendommen har vært en viktig del av Norges historie, og at det er viktig å lære barn og unge om den. Det er jo selvfølgelig helt sant, men det er jo akkurat det: Det er historie, sier Finden.
Finden påpeker at aspektet ved kristendommen som norgeshistorie heller kan bli integrert inn i historiefaget.
– Kristendommen har vært viktig for samfunnet vårt, men i et fag som har som fokus å lære Norges barn og unge om forskjellige religioner og livssyn, så kan vi ikke vektlegge slike historiske aspekter. Da burde vi heller argumentere for mer norgeshistorie i historiefaget, poengterer han.
Til tross for hva man kanskje ser for seg, er det ikke bare kristne som argumenterer for K-en.
– Det er også noen ateister eller humanister. De er ofte enige i at det burde være 50 prosent kristendom i faget, og da brukes som regel argumentet med at det er Norges historie og at den har vært viktig for kulturen vår. De snakker om at vi må passe på at vi ikke glemmer kulturhistorien vår, forteller Finden.
Kristne nordmenn
Det andre argumentet som blir brukt for K-en, er at flertallet av Norges befolkning er medlemmer av Den norske kirke.
– Det er sant at de fleste i Norge er med i Den norske kirke. Undersøkelser viser at det kun er cirka 30 prosent som sier at de faktisk tror på en gud, og rundt 50 prosent sier at de ikke gjør det, meddeler Finden.
Finden påpeker også at hovedgrunnen til at kirken har så mange medlemmer er at de tidligere, iallfall fram til 2018, har hatt en sterk posisjon i det norske samfunnet. Ifølge nettsiden til Den norske kirke ble udøpte barn av kirkens medlemmer automatisk registrert som tilhørige i kirkens registre.
– Det har vært ganske mye kluss med medlemstallet i kirka opp gjennom årene. Man ser også at medlemstallene deres har sunket en del siden 2015.
Finden forteller at de ønsker å ha et fag som skal undervises på et kvantitativt og objektivt grunnlag, der de største verdensreligionene, filosofi og livssyn får like store deler.
– Da vil man også lære mye mer om flere religioner, og det mener vi vil føre til et mer tolerant og inkluderende samfunn.
