– Vi har jo visst det i mange år, at folk har dødd på Everest

NTNU-student Thomas Lone er den yngste nordmannen som har gjennomført «Seven Summits». Søken etter eventyr fulgte med fra militæret.

Tekst: Isak Brønseth og Emil Sørheim

– Jeg tror Forsvaret løsnet ganske mye, egentlig, sier den vordende sivilingeniøren.

Første juledag 2019 forlot Lone Norge for å gjøre de siste forberedelsene før turen til Mount Vinson i Antarktis, det siste fjellet i rekken av de syv som inngår i «Seven Summits».

24-åringen har nå trådt inn i rekken av de 16 nordmennene som har besteget det høyeste fjellet på alle verdens kontinenter. Første juledag forlot han Norge for å gjøre de siste forberedelsene før turen til Mount Vinson i Antarktis, det siste fjellet i rekken av de syv som inngår i «Seven Summits».

På kant med været

Lone fløy sammen med de ulike klatrelagene til Antarktis den 29. desember. Turen gikk videre derfra til base camp samme dag. Da han gikk til toppen av Denali i Alaska startet turen med høytrykk og strålende vær. Det gjorde det også denne gang, men været endret seg etter hvert drastisk. På toppen var det orkan og 59 effektive minusgrader. Han kunne legge ryggsekken som veide 10 til 15 kilo på bakken, og vinden flyttet den. Alt måtte klipses fast for at det ikke skulle forsvinne.

– Da vi nådde toppen av Antarktis i så dårlig vær var det fordi vi var ganske desperate med tanke på tid. Vi måtte bare prøve mens vi hadde et lite vindu. Vi valgte å prøve på toppen til tross for de ekstreme forholdene. Det var kaldt, dårlig sikt og snø i lufta, men vinden skulle roe seg noe. Vi snakker om et lite værvindu på en syv timer, men vi måtte bare gå for det, utdyper Lone

Lone ble dermed den hittil yngste nordmannen som har besteget alle syv toppene.

– Det var 5. januar, vi hadde allerede vært noen dager i high camp og visste at 7. januar var siste sjanse for å nå toppen. Vi begynte å presse tidsmarginen vi hadde. Der nede må vi forholde oss til logistikkplanen vi får, fordi det er den eneste måten man kommer seg inn og ut av Antarktis på, forteller han.

Les også: Det er en global trend at vi får mer ekstreme ytterpunkter når det kommer til vær. Tiden til å tilpasse seg brenner vekk.

En indre drivkraft

Det var Forsvarets tankesett som skulle dytte ham inn på tanken om «Seven Summits». I tillegg lærte han masse og fikk gode erfaringer, både når det gjaldt friluftsliv, men også det å presse seg selv og sin egen kropp. Han påpeker flere ganger verdien av å gå utenfor sin egen komfortsone.

– Jeg elsket forsvaret. Selv om jeg ikke likte de harde rutinene så godt, likte jeg «mindsettet». Det å klare å se på motgang og utfordringer som en gave, det å like å hate livet.

Før militæret var det kiting og padling som tok opp tiden hans. I padlinga var han på juniorlandslaget, men nådde aldri helt opp til toppen.

– Det kan være mange grunner til det, men det ble liksom aldri helt min greie. Så dro jeg i militæret, og da bestemte jeg meg for at jeg ikke ønsket å forfølge dette videre og satse fullt.

Militærtjenesten førte til brudd med det rutinepregede toppidrettslivet han tidligere hadde levd. Det var da eventyrlysten startet. Noen ganger har han tatt seg selv i å lure på hva han egentlig driver med. Støtten og forståelsen han nå opplever fra andre har ikke alltid vært der fra starten.

– Selvfølgelig ofrer man mye og det har vært mange mørke stunder underveis. En del tvil om det man driver med egentlig er lurt. Mange rundt deg som lurer på om det er vits. ’’Kan du ikke bare studere ett år til?’’ er noe jeg har hørt mange ganger, sier Lone.

Prosjektet har også gitt mange fine kulturelle opplevelser, og han trekker frem det å komme tett på befolkningen i Nepal som noe av det fineste. Ellers ser han av erfaring at ikke alle har det samme naturlige grunnlaget for fjellvandring som nordmenn.

– Det hjelper bare det å være norsk, men det er lett å undervurdere det. Vi vet hva fjell, vind og snø er. Mange fra andre land har ikke det samme grunnlaget som oss, mens vi får det inn med morsmelka. Mange av dem som klatrer Everest kommer for eksempel fra India og har kanskje aldri sett snø før. Da burde man dra på vinterkurs først, de burde dra til Hardangervidda i to uker, for eksempel.

Ikke alle har forstått seg på behovet om å gjøre noe ekstremt eller nytt. Han er åpen om at det har vært vanskelig å skjønne for hans nærmeste familie og venner.

– Min mor har vært veldig redd. Det har vært skikkelig tøft for henne. Jeg er lei meg for at jeg har utsatt henne for det, men vi har hatt mange gode samtaler om det, så nå går det bedre, forteller han.

Han svarer bekreftende på spørsmål om han er glad i adrenalin. Slik han framstår virker han veldig klar over sin egen rastløshet og behovet for å pushe seg selv.

– Noen ganger når jeg er sliten, tenker jeg «dette er ikke bra for meg, kan jeg ikke bare roe litt ned?». Da lengter jeg litt til et stabilt, rolig liv, hvor jeg for eksempel kan følge en stram treningsrutine. Hver gang jeg har prøvd det merker jeg at det ikke funker. Jeg vet ikke om jeg har blitt sånn i løpet av dette prosjektet eller om det bare er sånn jeg er skrudd sammen, men det føles ikke naturlig over tid, sier han.

8848 moh. – det største målet

Da Lone for noen år siden var på utveksling ved Massachusetts Institute of Technology i USA jobbet han bevisst for å få prosjektet til å gå opp med studiene. I fjor kunne Lone da ta fri hele vårsemesteret for å forberede seg til å bestige Mount Everest.

– Jeg måtte jobbe hardt (i USA, journ. anm.). I en periode på over en måned jobbet jeg hver dag, opptil 15 timer noen av dagene. Da kunne jeg for eksempel komme hjem og gråte uten å vite hvorfor, kroppen var helt på felgen. Psyken også etter hvert. Hele den våren studerte jeg 200 prosent. Jeg måtte ha lang tid til å forberede meg til Everest, mens selve turen tok 80 dager, sier Lone.

Han beskriver hvordan han gjennom de siste tre og et halvt årene har måttet presse seg for å nå nye mål. Vårsemesteret i USA var helt nødvendig for å kunne bestige alle de syv toppene i «Seven Summits» og gjennomføre studiet på normert tid. I tillegg til å være den yngste nordmannen som har besteget alle de syv toppene er han nemlig også den eneste som har gjort det som fulltidsstudent.

Han er veldig opptatt av at det å komme seg ut av komfortsonen er noe som gir læring og mestringsfølelse, og tror det er noe alle har godt av å utfordre seg selv på. Det er imidlertid like viktig å kun sammenligne seg med seg selv på slike områder, mener han. Selv om Mount Everest var et spesielt viktig mål for Lone, var det ikke der han måtte presse psyken mest:

– Det var på den tiden da jeg gjorde Aconcagua jeg var mest utenfor komfortsonen. Alle trodde at jeg kom til å gi meg med fjellklatringen etter hvert, men folk visste ikke at Everest var målet. Å bruke 50.000 kroner fra sparekontoen på å dra ned til Argentina for å klatre et fjell som man ikke vet om man når toppen på, er en veldig irrasjonell ting å gjøre. Men man må på en måte gjennom det, og det er en enorm barriere. Dette er før det begynner å gli litt, forteller han.

Han besteg toppen av Mount Everest i mai 2019. I slutten av måneden, en stund etter Lones bestigning, tok Nirmal Purja et bilde av fjellklatrere i kø på vei opp til toppen. Det ble et bilde som skulle gå verden rundt.

Les også: Førsteamanuensis ved NTNU skal ha brukt anonym facebook-konto til å delta i rasistiske nettdebatter

THOMAS LONE

  • Alder: 24
  • Kommer fra: Bærum
  • Studerer: Marin teknikk ved NTNU
  • Sivilstatus: Singel
  • Det beste med å bo i Trondheim: Studentmiljøet, spesielt Norges beste linjeforening, linjeforeninga Mannhullet.

Sterke inntrykk

Dessverre kommer ikke alle hjem fra Mount Everest. Noen dør i forsøket. Lone forteller at de fleste som dør, faller og forsvinner langt nede i bresprekker. Andre har bare sovnet inn. Det var først på vei ned de ble oppmerksomme på dette. Det faktum at mennesker har dødd på vei opp og ned fra Mount Everest var de forberedt på. Det han ikke var forberedt på, var å kjenne seg igjen i situasjonen til de klatrerne som ikke kom hjem. Det var spesielt én person som ga sterkt inntrykk.

– Han har ligget der i cirka ti år, på ryggen, 7-8 meter fra stien og er ganske eksponert. Han har utstyr på, akkurat samme utstyr som meg. Du kan se klatrestøvlene, stegjernet og klatreselen. Da skjønner du at han døde her, akkurat slik som du er nå, på vei ned fra toppen på vei hjem til familien sin, forteller Lone.

Mennesker som dør på vei opp kan ikke hentes dersom de dør over en viss høyde, fordi redningsaksjonen da innebærer for stor risiko for de som deltar. Man får flyttet de døde vekk fra stien, men ikke hentet de ned fra fjellet. Forholdene i den ekstreme høyden er med på å preservere de døde, slik at noen fremstår som om de akkurat har dødd.

Les også: Vi har snakket med tre studenter som har skrevet oppgaver og jobbet ved CERN

Veien videre

«Seven Summits» er fullført. Lone er tilbake i Trondheim etter den siste turen til Antarktis. Videre har han få konkrete planer, men en god del tanker om hva han har lyst til å gjøre. Til høsten begynner han i shippingbransjen, men han er aldeles ikke ferdig med fjelltopper og ekspedisjoner.

– Jeg har ikke planlagt noe konkret. Jeg snuser litt på Nordpolen, å lære noe nytt fra de store norske polarheltene og å nå begge polene. I fjellveien vil jeg gå hundre prosent min egen vei, sier han.

Han greier ut om noen løse ideer om turer i Asia, men K2 blir det neppe noe av, i hvert fall ikke med det første.

– Jeg har lovet mamma å ikke gjøre K2. Dét og Annapurna 1 er ifølge mange russisk roulette om man overlever eller ikke. Det er noe jeg bare gjør hvis tiltrekningskraften blir så stor at jeg ikke kan la være, sier han.

Han påpeker at statistikken over personer som har dødd i forsøket på å nå toppen av disse fjellene er dyster lesning.

– Jeg vil gjerne finne en topp som ikke er besteget. Det er uansett en helt fantastisk måte å reise på og man får mange kulturelle opplevelser. I en tid hvor man tror alt er gjort finnes det faktisk ting som ikke er det. Vulkaner øst i Russland er et eksempel, avslutter han.

Neste fjelltopp for Lone blir uansett å ferdigstille mastergraden denne våren.

ÅTTE KJAPPE MED THOMAS LONE

  • Beskriv deg selv med tre ord: Ambisiøs, hardtarbeidende og eventyrlysten.

  • God egenskap: Gir aldri opp.

  • Dårlig egenskap: Evig tidsoptimist.

  • Favorittbok: Liker påfyll fremfor spenning. Sapiens eller The subtle art of not giving a fuck. Hvis jeg leser noe er det som regel pensum.

  • Hører helst på: Dire Straits.

  • Ser helst på: Breaking Bad eller House of Cards.

  • Redd for: Jeg er redd for å ikke nå de målene jeg setter meg i livet.

  • Hater: Norsk byråkrati.

Powered by Labrador CMS