Bærekraftige møbler

Randi Bakken er lidenskapelig opptatt av bærekraft, miljø og gjenbruk. Derfor startet hun bruktbutikken Transit.

Publisert Sist oppdatert

Det er fredag morgen og Randi Bakken låser meg inn i Transit, bruktbutikken hun startet med Robert Leite. Det er ikke lenger mange dager i uken hun er til stede i butikken. Til vanlig jobber hun nemlig som lærer i interiør på Treider fagskole, eller NKI som det heter nå. Det passet godt med hennes utdanning som tekstilingeniør, og hun innrømmer at hun liker jobben.

I 30 år har hun derimot vært selvstendig næringsdrivende som tekstildesigner. Bakken har mange baller i luften, og er engasjert i flere prosjekter.

VISJON: Randi Bakken har et håp om at Transit skal bli noe mer enn bare en bruktbutikk.
VISJON: Randi Bakken har et håp om at Transit skal bli noe mer enn bare en bruktbutikk.

– Trangen min er å skape framfor alt annet, sier hun.

Bakkens miljøengasjement startet allerede som barn. – Jeg ble oppdratt til å ikke kaste noe. Samtidig sydde min mor mye til oss barna, sier hun. Det meste av det moren sydde var omsøm eller re-design. Hun hevder at hun dermed fikk miljøengasjementet inn med morsmelka. Da Bakken flyttet for seg selv som tenåring, trakk hun om møbler, malte dem, sydde og snekret.

MILJØENGASJEMENT: Randi Bakkens engasjement for miljøet startet allerede som barn.
MILJØENGASJEMENT: Randi Bakkens engasjement for miljøet startet allerede som barn.

Fra Fretex til Transit

Ett av Bakkens mange prosjekter er som sagt brukthandelen Transit. I utgangspunktet kom det meste i butikken fra Fretex. Transit kom nemlig ut ifra en idé Bakken hadde kommet med til Fretex.

Ideen hennes, «Give a home», handlet om å engasjere lokale næringsdrivende til å kjøpe møbler til å møblere et rom som skulle gå til innvandrere som trengte det. Bakken satt sammen et rom kun ved hjelp av brukte møbler, tok bilder av de ulike «rommene», og deretter kunne de kjøpes til en innvandrer. Som en del av initiativet ville også arbeidstakerne som jobbet for den næringsdrivende være med å installere de gitte rommene i innvandrernes hjem.

– Jeg har alltid vært engasjert i våre nye landsmenn, og det var på grunn av det engasjementet at ideen oppsto, sier Bakken.

Initiativet til Randi skulle vare et år, men på grunn av kutt hos Fretex ble det en brå slutt på prosjektet, og i stedet ble Transit realitet. I begynnelsen ble det meste kjøpt fra Fretex for en rimelig penge.

Møbelbutikken som først lå rett over Bakke bro, ble senere flyttet til større lokaler i Kjøpmannsgata. Det som skulle være en ren møbelbutikk har siden også fått et rikere utvalg, men Bakken er tydelig på at det ikke skal utvides ytterligere når det kommer til hva de selger.

Butikken med det rare i

Alle mulige folk handler på Transit. En god del av kundemassen er unge, men også flere er av den eldre generasjonen. De ulike kunde-gruppene handler imidlertid noe forskjellig. Mange av de unge er på utkikk etter praktiske møbler og kjøper særlig stoler og oppbevaring. Man merker at noen har litt mer penger å bruke på interiør. De eldre aldersgruppene kjøper mer variert. Teak er derimot populært blant alle.

– Noen samler på noe spesifikt og vet hva de er ute etter, mens andre bare faller for noe de ser, forteller Bakken.

Jeg spør om hva det rareste de noen gang har hatt i butikken er. Bakken grubler lenge over spørsmålet.

– Jeg tror det lå en trefot her ett sted, men den er kanskje solgt nå. Over stolen Randi sitter i henger det et stort slangeskinn.

Hva med det der?

– Det er Robert som har en interesse av litt sånne spesielle ting, sier hun og smiler.

Hvor får dere mesteparten av det dere selger i butikken?

– Mesteparten kommer fra dødsbo. Det er en av grunnene til at vi ikke bare har møbler i butikken, forklarer Bakken. Hun forklarer også at de henter noe på finn, og at noe blir gitt til dem.

Vi går i null

Det å tjene penger på å selge brukt er derimot ikke lett. Etter to år går butikken i null, og dette innebærer også at de ikke tar ut lønn til seg selv.

– Vi har kommet oss opp til et slikt nivå at vi kan lønne et par studenter for å jobbe her, men ellers er det ikke mye til overs, sier hun.

Bakken hevder imidlertid at det er en utbredt oppfatning blant befolkningen at det går an å tjene store penger på en bruktbutikk.

– Det er flere som har inntrykket av at det å selge brukt er noe vi tjener penger på, sier Bakken oppgitt, og forteller om en gang en dame nesten skjelte henne ut i butikken fordi hun trodde de tjente så godt på det de drev med.

Om dere ikke tjener penger på butikken, hvorfor fortsetter dere?

– Ja, si det. Fordi vi har et brennede engasjement for miljøet, tror jeg, sier Bakken.

Hun fortsetter med å forklare hvordan få driver med brukthandel fordi det er lønnsomt, men heller fordi det er noe de brenner for og synes er viktig.

– Mange brukthandlere går under på grunn av økonomiske vansker, og selv om det ser lyst ut nå, kan det godt hende at det skjer med oss også, innrømmer hun.

En drøm om noe større

Transit skulle aldri bare være en bruktbutikk. Helt fra begynnelsen av har bruktbutikken bare vært en del av en større visjon. Bakken forklarer at de lenge har ønsket at Transit ikke bare skulle selge brukt, men skape noe nytt ut av det gamle, samt være et sted hvor man kunne reparere det man allerede har.

– Sånn som denne stolen her, sier Bakken, og henviser til stolen hun sitter i. Denne stolen er av høy kvalitet, og kan vare i lang tid om man bare trekker den om.

Til nå har de derimot ikke lykkes med å starte et verksted. Det eneste de fikser foreløpig er lamper, noe Robert Leite står for. Det som hindrer dem i å åpne et verksted er egnede lokaler, penger og de rette driverne.

– Det å engasjere næringslivet i et slikt prosjekt kan også være vanskelig, innrømmer Bakken. Det tar tid å bygge opp en bedrift som tjener penger, særlig når husleien er så dyr som den er her i Midtbyen.

I dag har de Bennett reklamebyrå som sine eneste samarbeidspartnere. Bakken har derimot ikke gitt opp på drømmen, og håper at de en dag kan være en del av et større kollektiv av folk som tilbyr ulike bærekraftige tjenester. Flere samarbeidspartnere ønsker hun også.

– Vi håper at vi skal få i stand et verksted på ett eller annet tidspunkt, men går det ikke, så går det ikke, sier hun.