Basshovedstadens død og oppstandelse – en historie om Trondheims klubbkultur

På sitt beste var Trondheim kjent som Norges basshovedstad. Jeg flyttet selv til Trondheim etter at byen hadde hatt en lengre periode med få klubbarrangementer. Denne perioden, fra 2016 til 2018, omtales av intervjuobjektene som klubbdøden.

Oppstarten av Tyven og Lokal markerte denne periodens slutt. I dag legger begge steder ned en upåklagelig innsats for å starte opp klubbmiljøet som en gang var. 

LES OGSÅ:  Oslo: Stor fisk, liten dam

Blæst og Brukbar

Til rockebyen Trondheim komklubbmusikken litt sent sammenlignet med Norges andre storbyer. Det startet smått i 1995 med Trondheims daværende kulinariske stolthet, Café Dalí. De begynte å arrangere klubbkvelder i sin kjeller. Arrangørene for klubben hadde klare koblinger til Oslo, noe som preget deres profil.

I tillegg kunne kaféen 3B finne på å arrangere drum-and-bass-arrangementer. Likevel var det ikke før Blæst åpnet rundt tusenårsskiftet at Trondheim fikk en mer tilgjengelig arena for klubbmusikk. Blæst var modellert etter Blå i Oslo. Dette vil si at det var en scene for både jazz- og klubbmusikk. Over tid ble jazz erstattet av rock. 

I løpet av Blæst’s levetid ble det booket mange store internasjonale artister som blant annet drum-and bass-legenden Goldie fra Storbritannia og det danske indierockbandet Mew. Brukbar var egentlig en bar skapt i anledning VM på ski i 1997, men utviklet seg til å bli en viktig arena for Trondheims klubbmusikk og alternativ musikk generelt.

 I løpet av sin driftstid ble navn som den elektroniske duoen Mount Kimbie og den norske teknoartisten Mental Overdrive booket. Utover det hadde stedet sterke koblinger til Bergen med jevnlige opptredener av Datarock og Ralph Myerz.

Brukbar startet i det samme lokalet som Øx befinner seg i i dag. Lokalet hadde en ubrukt kjeller, og med en ny ledelse ble det bestemt at kjelleren skulle bli til en klubb med navnet Supa, modellert etter Café Dalí. I ett år forsøkte man å booke populære artister som ville trekke inn folk.

Norges basshovedstad Trondheim

– Etter hvert ville vi heller sette opp klubbkvelder og arrangementer som gjenspeilet vår interesse, sier Supas far Marius Thorvaldsen om hvorfor klubben endret profil. 

Artistene som ble booket, sto nemlig i kontrast til arrangørene, som selv snurret breaks og bass på anleggethjemme. Over tid resulterte denne endringen i at trondheimsscenen ble satt på kartet.

– Det skjedde ting i Trondheim, parallelt med at det skjedde ting i Storbritannia, sier daglig leder Andrew Anfinnsen for Lokal, som på den tiden tok over bookingansvaret for Brukbar og Supa.

Før dette flyttet Brukbar og Supa respektivt lokaler til det vi kjenner som Alma’s og Boxer i dag. Det tilhørende miljøet, som blant andre inkluderte Slick Shoota, Christine Dancke og Unge Ferrari, sto på det meste for like mange klubbkonsepter som helgedager. 

Thorvaldsen påpeker at Supa og de mest aktive klubbkonseptene, som for eksempel Rawjuice, hentet mye inspirasjon fra den britiskeklubbscenen. 

Dette skilte Supa fra andre norske klubber, som i stor grad så mer til europeisk tekno eller amerikansk house og hiphop. Musikken som ble spilt på Supa, økte i popularitet og utviklet seg til det vi kjenner som bassmusikk. Denne utviklingen er mye takket være større navn som produsenten Diplo og plateselskapet Mad Decent.

Da undergrunn ble til stadionrock

Klubblivet som eksisterte i kjellerrommene for de ekstra interesserte, ble senere til hovedartister på festivaler, konstaterer Thorvaldsen. Drum-and-bass-gruppen Pendulum og den viktige brostep-artisten Rusko er eksempler på artister som var innom Supa før de tok av.

I likhet med mye av klubbmusikk ble Supas nisje kommersialisert. Dubstep ble til brostep, house ble til tropical, og Skrillex, Swedish House Mafia og David Guetta ble til internasjonale husholdningsnavn. 

Denne perioden skulle vise seg veldig vanskelig for klubbkulturen i Trondheim.

– Det ble uklart om et arrangement var for de generelle lytterne eller for de spesielt interesserte, forteller Tori Almaas.

Hun er kjent som Gori G bak spakene.

Det ble etter hvert vanskelig for klubbkulturen i Trondheim å overleve, og det var heller ingen ildsjeler klare for å ta over stafettpinnen. Som følge av dette slo Brukbar og Blæst seg sammen i 2014 og ble enkelt og greit kalt Brukbar/Blæst. 

Brukbar/Blæst arrangerte flere store konserter og klubbkvelder der house-produsenten Leon Vynehalls opptreden nevnes som et høydepunkt. Likevel var det for mye gammel gjeld blant eierne.

– Vi overlevde ikke økonomisk, så konseptet ble nedlagt. Alle som jobbet der, fikk plutselig beskjed om konkurs. Heidi’s tok over lokalene, sier Anfinnsen om hendelsen i 2016.

LES OGSÅ: Kontinuerlig kok i Bergen by

Klubbenes død og gjenoppstandelse

Rockeutestedet Familien, som sammen med Brukbar og Blæst hadde holdt liv i Trondheim sin alternative musikkscene, ble lagt ned det samme året. Dette markerte starten på klubbdøden.

 Likevel skal det nevnes at Diskoteket, som ble startet av tidligere Supa- og Brukbar-ansatte, holdt koken gjennom denne perioden. Det gjør de fortsatt den dag i dag.

Trondheims klubbscene omtales altså i denne perioden som død, men som Lasarus ble kulturen gjenreist med ny drakt, takket være Tyven og Lokal. Tyven ble startet opp av tidligere medlemmer av Familien, mens Lokal på sin side ble startet opp av mennesker involvert i Brukbar/Blæst.

Begge stedene var i prosessen med å utforme sin profil da koronapandemien startet. I likhet med alle utesteder var dette en vanskelig periode for dem. Men da restriksjonene ble løftet, økte også interessen for klubbing.

– Jeg har booket i 15 år, og det er først nå at det kommer folk hver fredag og lørdag for å danse. Nå er det etablert, sier Anfinnsen.

Samtidig som interessen økte, var det flere lokale dj-er som ville bidra, blant annet dj-kollektivet One Hundred Euro Club (OH€C).

– Målet var å starte en slags bevegelse og spille den musikken vi likte, forklarer medskaper Gunnar Gudlaugur Gunnarsson. 

Helt siden oppstart har Tyven og Lokal hatt et ønske om å booke aktuelle og spennende artister og dj-er. Med den økte interessen i byen har ambisjonen blitt virkelig.

– Nå har det blitt til en greie som går litt av seg selv, sier Gunnarsson om Trondheims klubbkultur.

Veien videre

Denne positive utviklingen kommer så klart ikke uten en hake.

– Det er flere klubbinteresserte, men det er også mer faenskap, påpeker Anfinnsen. 

Selv om lokalene, interessen og bookingene er på plass, kan dansegulvet ofte føles ungdommelig og ufokusert. Dette varierer selvsagt fra utested til utested, der Samfundet kan oppleves som veldig preget av dette, mens Tyven kan virke mer modent. 

Både Anfinnsen og Gunnarson sier seg enig i at Lokal befinner seg et sted mellom Samfundet og Tyven.

– Det er gøy å spille for stappt gulv, men man merker at mange av dem ikke vet hva slags arrangement de er på, sier Almaas.

Interessen for klubbmusikk øker, men både Anfinnsen og Almaas mener at klubbkulturen fortsatt preges av en umodenhet, noe som også påvirker bransjen.

– Det vi dessverre har opplevd, er at artister flytter herfra, forteller Anfinnsen.

Dette fordi de føler at de ikke får nok muligheter, blant annet på grunn av et lite engasjert miljø. Det viktigste for klubbkulturen i byen er uansett at interessen er stor nok. 

Det neste steget blir å forme denne interessen slik at klubbkulturen og dens deltagere blir bærekraftig. For selv ildsjelene har sin tålegrense.

Klubbene

Lokal

Lokal startet i 2018 i et sentralt beliggende lokale. Stedet har jevnlig servert Trondheims innbyggere med kulturelle opplevelser i form av klubb, konserter og andre kulturelle arrangementer. Utestedet består av tre avdelinger, en loungepreget bar, en bar som også kan huse mindre konserter og arrangementer, samt en kjeller hvor det arrangeres klubb og konsert hver helg. Klubben i kjelleren er romslig og dansegulvet har mye plass. Daglig leder Andrew Anfinnsen sier at de vil «beholde sjela, men samtidig være store og tilgjengelige». 

Adresse: Dronningens gate 12

Bookings: Young Marco, DJ Boring, DJ Lag, Bella Boo, Interstellar Funk

Tyven

Tyven startet i 2018 og er også veldig sentralt plassert i byen. Utestedet var i utgangspunktet mer rockefokusert i likhet med sin forgjenger, Familien. Over tid har de utviklet en interesse for cocktailer, vin og dj-er. Det er dansegulv på fredager og lørdager. Tyven tilbyr et avslappet lokale, der det fokuseres på både musikk og drikke. Gunnar Gudlaugur Gunnarsson sier at Tyven har blitt «til en musikkbar som kan tilby noe annet enn den ordinære klubbmusikken».

Adresse: Dronningens gate 11

Bookings: Logic1000, SlothBoogie, Amy Dabbs, Ora the Molecule, Olefonken 

Diskoteket

Diskoteket har vært åpent siden 2011. Utestedet ble startet opp av tidligere Supa/Brukbar-ansatte, og startet sin drift med fokus på internasjonale og aktuelle klubbmusikkbookinger. Over tid har det blitt færre bookinger, og er i dag et alternativ for de som er lei av musikken som spilles langs Solsiden. Deres nylige arrangementer kan likevel bety at Diskoteket ønsker å bli en mer aktiv bidragsyter til byens klubbkultur. 

Adresse: Carl Johans gate 3

Bookings: DJ Assault (2017), Olle Abstract, Erik Skantze

LES OGSÅ:  En historie om Tromsøs uventede elektroniske reise