Bøker gjør livet bedre

Bibliotekar Linda Schade Andersen leser kapittelet «Katten» fra Tove Janssons roman Sommerboken høyt, mens seks personer lytter og følger med i teksten. Ingen har forberedt seg på forhånd, og for de fleste er det første gangen de møter teksten. Det er tirsdag, og tid for den ukentlige dosen med Shared Reading i pasientbiblioteket på Ullevål sykehus.

Møtes på samme nivå

– Dette er en drop-in gruppe primært for pasienter og pårørende, men siden det lenge var den eneste åpne Shared Reading-gruppa i Norge, har de som har vært nysgjerrige på metoden blitt henvist hit. Blant andre har spesialister og helsepersonell som har villet lære om metoden kommet innom, forteller Schade Andersen.

Det spiller imidlertid ingen rolle hvem deltakerne er, for i Shared Reading møtes alle på samme nivå.

– Poenget er at her er vi like. Det er ikke sånn at man introduserer seg med navn og diagnose, her er man bare seg selv. Det er ikke noe behov for å si hvorfor man er her. Man er her med den friske delen av seg selv, som alle har på tross av at man er syk, forklarer Schade Andersen.

Kari Croucher er en av de utenforstående som gjerne ville lære mer om Shared Reading, og har deltatt i Lindas gruppe siden september i fjor. Kari er psykoterapeut og har tidligere drevet gruppeterapi. Hun opplever det anonyme aspektet ved Shared Reading som befriende.

– Jeg har drevet med gruppeterapi i bedriftshelsetjenesten og innenfor rusavhengighet og spiseforstyrrelser, og da er det viktig at alle vet hvem som er hvem. Her er det annerledes, for gjennom å lese og tolke tekst kan vi utveksle hvem vi er på en anonym måte. Man kan få fokus vekk fra sykdommen, men det er også lov å snakke om sykdom hvis man vil det, sier hun med et smil.

Croucher tror det er viktig å få sjansen til å møte andre og snakke om erfaringer under et langt sykehusopphold, noe Shared Reading legger til rette for.

– Det er utrolig hvor nære vi kan være som mennesker selv om vi ikke kjenner hverandre, og få en tilhørighet som er så viktig for oss. Under lange sykehusopphold kan man begynne å lure på hvor man er og hvem man er, og det er mange som er ensomme. Da er det fint å kunne komme hit, hvor man både kan snakke om det hverdagslige, men også kunne møte store følelser, understreker Croucher.

Et kjærlighetsdrama på sju sider

«Det er rart med kjærligheten, sa Sophia. Jo mer man elsker en annen, desto mindre liker andre deg.»

Schade Andersen leser Janssons tekst med rolig stemme og tar små pauser mellom setningene. Etter bare noen få linjer har det skjedd en forflytning fra snø og kulde i Oslo, til sommer i den finske skjærgården. Utdraget Linda leser handler den lille jenta Sophias grenseløse kjærlighet til katten Mappe som helst bare vil jakte.

«Det var en absolutt lykkelig katt, men den delte aldri med noen.»

Linda stopper midtveis i kapittelet.

– Er det noen som har katt, spør hun.

– Jeg hadde en katt som var stolt og som ikke brydde seg om meg, forteller en deltaker som kjenner seg igjen.

Hun synes imidlertid forholdet mellom Sophia og katten er litt overdrevet beskrevet. En annen deltaker er uenig.

– Det er store følelser i den alderen. Barn kan fortelle ting til dyr som de ikke vil fortelle til voksne, påpeker hun.

Diskusjonen og samtalen rundt teksten settes fort i gang. Noen deltar ivrig, mens andre sitter stille og lytter. Det er også lov. I løpet av få sider har et kjærlighetsdrama utspilt seg og mange assosiasjoner blitt vekket hos tilhørerne.

Litteratur som redder liv

Forskning i England viser at Shared Reading kan hjelpe mennesker å komme seg ut av fastlåste tankebaner, ved at man får nye innspill gjennom å lese og snakke om litteratur.

– I forskning på Shared Reading har man sett på såkalte «breakthrough moments», der man observerer at det skjer en endring med personene som deltar over tid. Det som ikke har vært forsket på i Shared Reading-sammenheng, er etterlivet; altså hvordan denne lesingen fester seg, sier stipendiat Thor Magnus Tangerås ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved Oslomet (tidligere HiOA).

Det er nettopp tekstens etterliv i leseren Tangerås er opptatt av i sin doktorgradsavhandling How Literature Saved my Life. Tangerås har foretatt intervjuer med personer som har opplevd at litteraturen har endret livene deres på ulike måter.

Kan litteratur redde liv?

– Ja, svarer Tangerås umiddelbart.

– Personene jeg har snakket med har hatt en veldig sterk leseopplevelse som har festet seg så dypt i selvet og selvopplevelsen, at når de ser tilbake på den er det en radikal endring i livet til det bedre, forteller han engasjert.

Deltakerne i Tangerås’ studie har lest alene, med unntak av én som har lest i en Shared Reading-gruppe. De har blitt påvirket av skjønnlitteratur i et stort spenn: fra Alexander Popes filosofiske dikt An Essay on Man til Doris Lessings science fiction-roman Shikasta.

Gir språk til følelsene våre

Ifølge Tangerås finnes det et sett med grunnleggende livskriser som alle mennesker må forholde seg til på ulike stadier i livet.

– I løpet av tusener av år har vi gjennom litteraturen utviklet noen grunnleggende former og narrative mønster som prosesserer disse erfaringene. Litteraturen gir oss dermed et språk for å forstå oss selv som individer i krise, forklarer Tangerås.

Fordi litteraturen gir et språk til følelsene våre, tror Tangerås at den har en misjon på et dypt indre plan.

– Poenget er at vi trenger å skape mening i tilværelsen og vi trenger et subjektivt følelsesspråk. Der er litteraturen berikende.

Ifølge Tangerås er slike livsendrende leseopplevelser et produkt av en følelsesmessig og kroppslig reaksjon på lesingen.

– Teksten er noe som må fordøyes. Det er snakk om en form for dybdelesing, som ikke er akademisk eller analytisk. Det samme ser man i Shared Reading. Det er mange detaljer du ikke trenger å skjønne, men det er noe som treffer deg, og det fortsetter å jobbe inni deg over lang tid.

Hva kan Shared Reading tilføre lesingen?

– I Shared Reading handler det om å invitere til personlig refleksjon. Det handler ikke om å være flink eller si de rette tingene, men heller spørre hva teksten minner om og prøve å knytte den opp mot eget liv. Når en person gjør det, så åpner det opp for at andre kan komme på banen, slik at man sammen reflekterer rundt det, sier Tangerås.

Et pusterom

Scade Andersen er heller ikke i tvil om at lesing har positive effekter, og tror at det å lese i fellesskap kan forsterke disse effektene.

– Å prøve å forstå karakterene i en tekst utvikler empatien hos leseren. Det å samtidig få speile seg i hvordan andre ser teksten, gir enda mer enn å forholde seg til en tekst alene. Det gir mestringsfølelse at ens mening har verdi for andre og blir tatt i mot, sier Schade Andersen.

Martin Fjellanger har deltatt i Lindas lesegruppe siden januar. Han var syk da han ble kjent med tilbudet, og synes det har vært fint å kunne delta i gruppa under prosessen for å bli friskere.

– Det er ålreit å bruke litt tid en gang i uka på å gå gjennom en tekst og diskutere med andre. Det er sjelden man leser og prater med andre samtidig. Når det leses høyt går det mye langsommere, og jeg føler jeg får med meg mer på den måten, sier han.

For Fjellanger er litteratur en form for adspredelse og synes lesegruppa har vært et fint pusterom i en vanskelig periode.

Selv om forskning viser at Shared Reading kan ha en terapeutisk effekt, legger Linda vekt på at hun ikke har noen terapeutisk intensjon bak gruppene sine.

– Det er veldig viktig at jeg ikke kommer hit med en idé om å fikse noe. Hva man ønsker å oppnå med Shared Reading vil avhenge av settingen på gruppa. I en drop-in gruppe blir det terapeutiske aspektet mindre viktig. Her hos meg handler det om å få en ordentlig pause og å glede seg over litteratur sammen, understreker Schade Andersen.

Forebygger stress

Schade Andersen håper at Shared Reading vil fortsette å spre seg, og at man i framtiden vil ha et tilbud på biblioteker over hele landet. I Trondheim har bibliotekar Stine Elise Solberg nettopp hatt sin første lesegruppe på folkebibliotekets hovedavdeling. Solberg ble kjent med Shared Reading da hun studerte bibliotek- og informasjonsvitenskap på Oslomet. Hun beskriver sitt første møte med Shared Reading som en «aha-opplevelse» i en travel studenthverdag.

– Det var godt å kunne koble helt ut av studenthverdagen og fokusere på noe annet. Det ble en frisone, forteller hun.

For tiden er Solberg den eneste som organiserer Shared Reading i Trondheim.

Tror du Shared Reading kunne egnet seg for studenter?

– Jeg tror det ville ha vært veldig fint med et samarbeid med universitetet for å spre Shared Reading til studenter. Det er en fin avkobling. Forskning viser at det å lese hjelper mot stress. Sånn sett kunne det være fint som et tiltak mot eksamensstress og prestasjonsangst, sier hun.

Lesegruppa Solberg har startet er åpen for alle som ønsker et sosialt og uforpliktende litteraturtilbud på dagtid.

– Vi har lesesalsplasser her på biblioteket, så det er enkelt for studenter som ønsker en pause å delta, påpeker hun.

Hva vil du oppnå med gruppa her på folkebiblioteket?

– Vi må ta vare på den umiddelbare gleden og følelsene litteraturen vekker i oss. I en hektisk hverdag er Shared Reading en leseform som passer mange, siden du ikke trenger å forberede noe på forhånd. Jeg ønsker å gi folk en god leseopplevelse og vise hvor spennende det kan være å oppdage en tekst sammen med andre.

Solbergs mål er å få utvidet tilbudet på folkebiblioteket på sikt.

– Det tror jeg virkelig vi får til, responsen så langt har vært veldig positiv. Jeg brenner for å spre denne måten å lese litteratur på, sier hun engasjert.

Gode relasjoner

Schade Andersen avslutter lesegruppa på Ullevål sykehus med å lese diktet Erklæring av Åse-Marie Nesse.

«Fri til å velje deg, deg om og om igjen utan å binde deg»

Diktet består av flere vers som alle tematiserer et forhold basert på nærhet og frihet.

– Er dette den balansen som ikke finnes i forholdet mellom katten Mappe og Sophia, spør Schade Andersen.

Mens en deltaker spør seg om diktet ikke er en utopi, synes en annen at det beskriver forholdet hun har til samboeren sin. En deltaker vil vite konteksten rundt diktet, men Linda presiserer at i dette rommet er det opp til hver enkelt hvilken betydning vi tillegger teksten uavhengig av kontekst.

– Det er i alle fall en fin tanke at man kan velge gode relasjoner om og om igjen, konkluderer en deltaker.

I løpet av den ene og halve timen lesegruppa har vart, har gode relasjoner oppstått både mellom lesere, tekst, og lesere imellom.