Dette er noe annet enn kirkekor og «Kom mai du skjønne milde»
For mange er kor noe traurige saker, men med frekke og samfunnskritiske sangtekster gir Svartlamon damekor de fleste førstegangslyttere bakoversveis.
Damene på Svartlamon startet i 2010 opp som et kvinnelig alternativ til guttas hardkor. Nå er de rundt 40 medlemmer fra tidlig i 20-årene til over 60, og 8. mars sang de på markeringen av kvinnedagen i Trondheim. Alle er mer eller mindre amatører med en stor forkjærlighet for musikken, og ingen er redde for å by på seg selv.
Mannskoret Svartlamon hardkor ble startet opp i 2004. Når kvinnene også etter hvert ønsket seg et eget kor, ble Svartlamon damekor startet opp.
– Vi ville vise at vi var bedre enn hardkoret, sier styremedlem Barbara Neira Mix spøkende, og latteren sprer seg blant damene.
Hardslående tekster
Svartlamon damekor synger blant annet om samfunn og kjønn. Når man hører tekstene skjønner man straks hva dette betyr. På repertoaret til 8. mars står det tre sanger: «Rikmann», «Kråkevisa» og «Virvelstrevet». Bygget på noen kjente, og noen mer ukjente melodier tar tekstene fatt i mange av problemene i samfunnet, ofte med krass kritikk av eliten. I sangen «Virvelstrevet» lyder for eksempel første vers som følger:
Som ei kaffekvern gjør du jobben din
hæve lønna di, jobbe overtid
selge kroppen, selge hue te et kompani
som profittere på dæ i di arbeidstid
Vi er ei mjølkeku, men det kan vi snu
det ska’ vi gjørra, æ og du
Flere av sangene er ironiske og tuller med samfunnsfenomener, men ikke alle får det alltid med seg, forteller Anne Haarstad. Sangen «Rikmann», som har melodien til «If I was a rich man» fra Spelemann på taket, er en av disse. Den handler om et liv som rosablogger om man bare fikk seg en rik mann, og går sånn her:
Om æ hadd en rik mann
Sili sili sili sili sili sili silikon
Skull ha baka cupcakes heile dan
Om æ hadd en størtrik mann
Slapp det jævla slitet
Me å jobbe jobbe jobbe jobbe jobbe jobbe tvang
Planlagt dagens outfit i stan
Om æ hadd en størtrik mann
Æ tar en lett chai latte, fitness på 3T, selfie av nylagt manikyr
Instagramma lavkarbonaden, lavkarbo på
Paradise hotel i sydenlandet, cruise rundt i konebil
I hanskerommet har æ en chihuawa wa wa
– Vi tenker ikke sånn, vi er jo feminister, sier Haarstad, dirigent ved damekoret.
Mix mener det er viktig at man ikke tolker tekstene til damekoret bokstavlig.
– Det ligger ofte ting mellom linjene, sier hun.
For selv om tekstene ofte er ment som en humoristisk tankevekker, og ofte fremføres med et glimt i øyet, er det ikke alle som forstår spøken. Styremedlem Siv Evadatter Berg forteller om en gang de opptrådte på Popup-feministhus med sangen «Glad», en gammel låt i fra 60-tallet.
– Den går litt på denne måten: Vil du ha meg, får du ta meg, jeg skal være snill, osv., og du skulle bare sett ansiktene til de damene som satt der, sier Berg og alle begynner å le.
Ifølge Mix oppstår problemene i stor grad når de som bestiller koret ikke helt vet hva de booker. Koret har nemlig en uoffisiell regel om å ikke endre på repertoaret for å passe det til publikum. De er seg selv uansett.
– Dette er noe annet enn kirkekor og «Kom mai du skjønne milde», poengterer styremedlem Marit Grønås spøkende, og smiler.
Les også: De nye feministene
Uhøytidelig opptak
Svartlamon damekor har opptak en gang i året, på høsten. Selv om det ikke var praksis i begynnelsen består nå opptaket av en audition der man både må synge og vise at man tør å drite seg ut litt.
– Vi driter oss jo litt ut, og tar oss selv ikke veldig høytidelig. Dette vil vi se at folk takler selv om opptaksprøvene for det meste er tull, sier Mix.
Forholdet til Svartlamon
Selv om det var slik i begynnelsen, bor ikke lenger de fleste av kormedlemmene på Svartlamon. De fleste har derimot et eller annet forhold til stedet. Enten har de bodd der tidligere eller så har de en slektning eller venner som bor eller har bodd der.
– Det er folk som bor i området, eller har et forhold til det, og støtter prosjektet, forteller Mix.
For Svartlamon betyr mye for koret. Det er her de har base. Lokalene til barnehagen blir ofte brukt som øvingslokale. Samholdet og den kollektive tankegangen står sterkt i den lille bydelen.
– Vi tjener på Svartlamons delingskultur, og denne kulturen er også noe vi ønsker å fremme, sier Mix.
Mix beskriver det som et sted der man gjør ting for hverandre. Det man har deler man på, og samtidig framhever Haarstad hvordan det er en fantastisk plass å være kreativ på.
Dette er hun ikke alene om å mene, da Svartlamon er kjent for å ha et stort kunstnerisk miljø.
Mix trekker fram hvordan Svartlamon er noe av det nærmeste hun har opplevd latinamerikansk kultur.
– Folk henger i gatene om sommeren og man tar seg en sigg med naboen. Så er det alltid noe som skjer, enten det er festivaler eller andre sosiale ting, sier hun og smiler bredt.
