Et pusterom i hverdagen
Alle studenter er velkomne i Trondheim studenthage. Selv de med mangel på grønne fingre.
Midt i byens larm, mellom fotballstadion, bussterminal og hovedvei på Tempe, ligger studenthagen i Trondheim. Likevel er det forbausende hvor stille det er.
– Det er veldig fint å ta pauser fra hverdagen her, forteller Caroline Sindland som i tillegg til å være fast besøker, også er styremedlem i Trondheim studenthage.
Studenthagen er en såkalt felleshage, en hage som drives på dugnad i fellesskap. På den måten kan flere bidra og dele arbeidsoppgavene mellom seg, og dermed blir hagen enklere å drifte. Samtidig kan flere også benytte seg av godene som vokser fram.
– Det første året jeg bodde i Trondheim prøvde jeg å dyrke urter og tomater, men alt døde da jeg reiste hjem om sommeren, sier Sindland.
Hun mener at studenthagen er et viktig tilskudd til studentbyen Trondheim.
Hvor frukt og grønt kommer fra
Sindland forteller at de som besøker hagen har ulike grunner for å komme innom. Selv liker hun best å grave i jorda, men synes også at det sosiale er viktig.
– Før det ble bålforbud, hadde vi flere kvelder hvor vi grillet. Da hadde vi litt forskjellig på grillen, og selvfølgelig også grønnsaker fra hagen, utdyper hun.
Selv om mange som besøker hagen ikke har hørt så mye om den tidligere, blir de lenge når de først kommer innom. Sindland tror at hagen kan lære studenter mye.
– Man får se hvor alt av frukt og grønnsaker kommer fra, at det ikke bare ligger på en hylle i butikken.
Vil være mer synlig
I løpet av de siste semestrene har studenthagen vært mer synlig blant studentene på campus. Dette er noe de også skal fortsette med til høsten. I tillegg oppdaterer de Facebook-siden sin med arrangementer, blant annet fellesdugnader.
– Vi vil ha flere folk med til å bidra med luking, vanning og høsting. De som kommer innom i løpet av høsten får jo være med på den fine perioden hvor du bare høster.
I tillegg har de planlagt litt byggearbeid i hagen, blant annet å sette opp en slags bakgård. Dette er for å ha noen andre prosjekter enn kun hagearbeid. Man behøver heller ikke å ha noe tidligere erfaring med hage for å bidra. Det er alltid noen andre i hagen som vet hva som skal gjøres, og i tillegg er alt godt merket.
– Alle har sin kunnskap, så man utfyller hverandre, påpeker Sindland. Siden man ikke melder seg inn for å være med, er det usikkert hvor mange som har vært innom. Likevel er det omtrent 20 stykker som er jevnlig innom og dobbelt så mange som er litt fra og til.
– Man betaler ingenting for å være med og man forplikter seg heller ikke til noe. Det er fint om du går innom og vanner og luker, men det er ikke noe krav, sier hun.
Fra vår til høst
Året i hagen begynner med såing på våren. Noen av vekstene, som bærbuskene, står i flere år, mens andre forkultiveres hjemme hos folk. Det vil si at de settes i jord på forhånd, før de senere blir flyttet til hagen når sesongen begynner. Dette gjelder for eksempel chili og agurk.
– Grønnsaker som hvitløk og jordskokk settes om høsten og ligger under bakken hele vinteren. De kommer opp tidlig om våren.
På sommeren går mye av tiden med til vanning og luking. De som er mest aktive i hagen har en egen Facebook-gruppe, der de som er innom hagen poster bilder og skriver hva de har gjort. Dermed har man kontroll på om ting blir gjort, selv om mange kanskje har dratt hjem for sommeren.
Sensommeren og høsten er tiden da det meste er klart til høsting. I tillegg klargjøres hagen for vinteren.
Samarbeid med NTNU
Området hagen ligger på eies av NTNU. Hvert år fornyes leiekontrakten for et år. Dermed har studenthagen en sikkerhet, nemlig at de får drive hagen videre ut sesongen.
– Vi får fullføre sesongen og høste før de gjør noe annet med stedet, forklarer hun.
Nabohuset til hagen eies også av NTNU, og det er her de får vann til å vanne hagen med også. Dermed er ikke utgiftene så store. Studenthagen drives helt frivillig, og har vært i drift siden 2015. Likevel er det store utskiftninger blant de frivillige.
– De som har vært med lengst, har vært her i hagen siden 2017, sier Sindland.
Det som er felles for de fleste som kommer innom hagen, er at de ikke kjenner noen fra før. Man blir likevel fort kjent med de som er der. Og selv om mange i hagen kjenner hverandre, fra før er det selvfølgelig alltid plass til nye folk.
– Det er veldig lav terskel for å komme innom. Hvis du kommer som en fersking, kan det være fint å si ifra, sånn at de som er her vet at du er ny. Du må gjerne si «Hei, jeg er ny her, kan du vise meg litt rundt?
