Fest er best med lakk og lær

— Denne er veldig fin hvis du vil gi presise, kontrollerte slag, forteller Andreas og viser fram noe som ligner en ridepisk. På soveromsveggen henger pisker og daskepinner i alle mulige fasonger. Andreas velger ut en avlang daskepinne i lær formet som en padleåre.

— Denne er designet for å avgi mest mulig lyd idet man slår. Han deljer den i håndflaten for å demonstrere. Jeg skvetter litt.

— HJELPELØSHETEN ER PIRRENDE.

Jeg befinner meg på en trivelig husfest på Melhus. Rødvinen er i glasset, potetgullskålene er satt fram og latteren sitter løst. Ikke ulikt en alminnelig sammenkomst, bortsett fra at alle gjestene har én ting til felles: en brennende interesse for BDSM.

Studenten Andreas er én av dem. Til festen har han tatt med en stor treningsbag fylt med kjoler, en tvangstrøye og diverse kinky stæsj. Jeg får hjelp til å få på en svart latexkjole. Den lukter bildekk og er overraskende nok ganske komfortabel.

I fire år har Andreas vært medlem av BDSM-organisasjonen som huser kveldens fest, Losje Sol & Måne.

— Jeg har lenge hatt en interesse for BDSM, helt klart før seksuell lavalder. Selv tidlig på barneskolen likte jeg veldig godt James Bond- filmene hvor damene ble bundet fast. Jeg ble egentlig litt skuffet når de ble satt fri, men skjønte ikke helt hvorfor, forteller han.

Først på ungdomsskolen fant han ut at BDSM var en greie.

— Jeg var ikke bare syk på en eller annen måte. Det blir jo ikke sett på som normalt å like å bli bundet fast og å binde andre folk fast.

Andreas forteller usjenert og iherdig om sine preferanser innenfor BDSM. Generelt er han veldig glad i å immobilisere folk, og å gjøre folk hjelpeløse under kontrollerte omstendigheter. Særlig har han stor interesse for «sensory deprivation», altså å frarøve folks sanser.

— Det øker hjelpeløsheten. En kneblet dame med bind for øynene blir bare mer og mer fortapt.

Hvorfor liker du å gjøre damer hjelpeløse?

— La oss si at en person har gått med på å bli fastbundet av meg. Nå har jeg effektivt dem i min nåde og kan i teorien gjøre hva som helst med dem, som er en svært pirrende følelse for meg, og forhåpentligvis for den andre personen også. Men viktigere er vissheten om at denne personen har stolt nok på meg til å gjøre seg så sårbar, og at det er mitt ansvar å gjengjelde denne tilliten. Dette er en varm og intens følelse, og hele det mentale spillet rundt situasjonen er svært givende.

Fra rommet ved siden av høres den skarpe lyden av pisking.

— Jeg har dessverre ikke funnet noen lekepartner enda, men det er mest fordi jeg er håpløs med damer. Det burde jeg kanskje ikke sagt foran alle, sier han og kikker mot de to unge jentene i sofaen ved siden av, som umiddelbart bryter ut i latter.

Hva er en lekepartner?

— En lekepartner er noen man regelmessig leker med. Det er et pluss hvis man er i et forhold med lekepartneren sin, men det er ikke et krav. Noen i losjen har romantiske partnere som ikke er interesserte i BDSM, så de har lekepartnere. Men det går bra, for det er ikke noe seksuelt ved det.

PÅ BARNEROMMET.

Omsider får jeg snakke med de to damene som i stor grad dominerer BDSM-miljøet i Trondheim. De sitter nemlig på toppen av makthierarkiet i byens eneste organiserte BDSM-klubb. I stua blir vi overdøvet av latter og diskusjoner om hvilke stearinlys som best egner seg til å dryppe på ryggen. Vi bestemmer oss for å slå oss til rette på barnerommet.

Blant kosedyrene og Frozen-dukkene snakker de løst og fast om losjen, hvordan en av dem kom inn i BDSM-miljøet etter å ha vært en gift manns elskerinne, og om å være blottlagt med ræva rett ut.

— Enkelte områder på kroppen er livsfarlige å slå på. For eksempel hvis du har en lang pisk og skal treffe rumpa, men så treffer du nyra i stedet. Skitfarlig! Du skal vite hva du holder på med, forklarer nestleder Anne.

Leder Janne forteller at Losjen ble til for å skape en trygg møteplass hvor folk kunne lære om BDSM, samt å leve ut fetisjene sine.

— For å bli medlem må man ha vært på et åpent treff. Så har vi en medlemssamtale med vedkommende etterpå for å forsikre oss om at de har forstått dette med diskresjon, trygghet og sikkerhet, som er selve grunnlaget i BDSM.

Anne tar en liten slurk av rødvinsglasset hun har i hånden.

— Er vi usikre, ber vi vedkommende komme på et par treff til, så vi er sikre på hvem de er. Vi slipper ikke inn folk som er dømt for vold eller seksuelt overgrep. De har ikke noen plass hos oss, legger hun til.

Da har det vært noe som har skjedd uten samtykke, og det er dét BDSM i størst grad handler om, understreker de. Samtykke.

ROSENRØDE RUMPEBALLER.

Kort tid etter vi kommer ut fra barnerommet, blir vi møtt av et fantastisk syn: Liten blondine, ikledd kun korsett, røde hæler og en svart truse, bundet fast til et kors. Ved hennes side står en middelaldrende herremann. Han griper bestemt rundt ridepisken. Slår, og treffer midt på rumpa.

— Nei, knurrer hun.

Festen og samtalene om hvordan man på en forsvarlig måte kan binde folk slik at de henger fra taket, fortsetter som før. Herremannen øker frekvensen av antall rumpedask per sekund, som får den unge damen til å klynke, før hun utstøter et fortvilet hyl idet han avslutter med ett brutalt rapp.

Noen av gjestene flirer.

— Å, ydmykelsen, sukker Andreas. Han bemerker at hun hadde vært fin i tigerkostyme.

Anne overtar, og med ett senker stillheten seg i rommet. Hun tar fram den største daskepinnen. Og bretter opp den svarte trusa slik at tilskuerne får se enda mer av rumpeballene.

— Går det bra, spør Anne. Blondinen nikker, på tross av rosenrøde rumpeballer.

— Men da er det jo bare å kjøre på, sier Anne og denger løs på bakenden hennes.

Hun klynker, og Anne hermer ertende etter. Slik fortsetter de en stund, inntil den fastbundne meddeler at hun er svimmel og vil avslutte leken. Et par av gjestene hjelper umiddelbart med å løsne henne fra korset og plasserer henne forsiktig på sengekanten.

— Kan noen hente vann, spør blondinen, hvorav en av gjestene øyeblikkelig løper ut på kjøkkenet.

Anne setter seg ved siden av henne på sengekanten. De kysser hverandre ømt, som takk for en tilfredsstillende og intim stund.