Født i to ulike kulturer med to morsmål

Med musikken sin vil Marja Mortensson viderefortelle sørsamisk historie og erfaring til en ny generasjon.

Publisert

Komponist, sanger og musiker Marja Mortensson har nå bodd en liten stund i Trondheim, etter å ha flyttet til byen i fjor sommer. Pandemien har, som med mange andre ting, kommet litt i veien. Selv om hun har jobbet en del i byen, har den store opplevelsen av Trondheims kulturliv uteblitt så langt.

– Jeg føler jeg kunne bodd hvor som helst, korona gjorde at jeg ikke fikk møte en sjel. Det var kanskje ikke det beste tidspunktet å flytte til Trondheim, sier Marja.

Korona til tross: Marja har hatt et innholdsrikt 2021. I starten av året deltok hun på den nye NRK-satsingen De neste, hvor hun fikk mye ros for sine sørsamiske tolkninger av låter som «Styggen på ryggen» av OnklP og «Here We Are» av Lene Marlin. I tillegg mottok hun Áillohaš-prisen like etterpå, som er den mest prestisjefylte samiske musikkprisen man kan få. Hun er nå aktuell med et nytt album, Raajroe – The Reindeer Caravan, et album som Marja forteller har vært klart en god stund.

– Dette albumet skulle egentlig bli framført for første gang for et år siden på Raasten Rastah, en samisk kulturfestival i Røros, men det ble avlyst. Plan B ble å spille det inn i studio og gi det ut ett år senere, sier Marja.

Sørsamisk på TV

Korona har mye av skylden for dette. For Marja og mange andre ble det mye mindre reising og langt færre konserter etter at pandemien begynte. Dette har hatt både sine positive og negative sider.

MORSMÅL: Marja sin musikk er oftest på joik og sørsamisk.
MORSMÅL: Marja sin musikk er oftest på joik og sørsamisk.

– På én side er man jo avhengig av å få reist mye for å få spilt musikken sin. På den andre tror jeg at mange i min bransje har skjønt at det går an å ta livet litt med ro også. Det har vært veldig nyttig å kunne jobbe i mer konsentrerte perioder, sier Marja.

For Marja har ikke mangelen på konserter og utenlandsturnéer vært verdens ende. Det har heller gitt henne mye tid til å komponere musikk og fordype seg i låtskrivingen. I tillegg har hun fått tid til å begynne på et deltidsstudium i sørsamisk ved Nord universitet.

Marja sin musikk er oftest på joik og sørsamisk, morsmålet hennes, og hun vektlegger språket som spesielt viktig når hun snakker om opplevelsen på De neste.

– De fleste av oss som var med på De neste tenkte jo over hva vi hadde å bidra med til låter som allerede er sterke i seg selv. For meg ble det viktig å trekke inn joik og sørsamisk. Det er noe jeg har savnet å høre på riksdekkende TV, forteller Marja.

I dag er det anslått at det finnes 500-600 personer i Norge og Sverige som snakker sørsamisk, og språket klassifiseres som et sterkt truet språk av UNESCO. Marja er sikker i sin sak når det kommer til valget om å lage musikk på sørsamisk. Hun mener det er et samfunnsansvar å gi sørsamer musikk de kan høre på, noe hun selv savnet da hun var yngre, selv om man i musikkbransjen oppfordres til å skrive på et språk majoriteten forstår.

– For meg gir det en ekstra dybde, et emosjonelt plan som jeg liker å være på. Da får det stå til med hvilket publikum det tiltrekker, smiler Marja.

Musikken til Marja har vist seg å nå ut til veldig mange, til tross for språkbarrierene. Tilbakemeldingene på De neste var stort sett veldig positive, og spesielt implementeringen av sørsamisk og stemmen hennes i samspill ble rost høyt av ekspertene i etterkant.

– Det er ikke alle låtene mine jeg har tekst på, men hvor jeg kun improviserer og bruker stemmen min som et slags instrument. Det er utrolig artig å utforske det, hvor mange dimensjoner det finnes til å lage musikk.

Orkestrert joik med Kork

På det nye albumet Raajroe – The Reindeer Caravan samarbeider Marja med musikerne og komponistene Daniel Herskedal og Jakop Janssønn. I tillegg har hun fått Kringkastingsorkesteret (Kork) til å spille komposisjonene på albumet. Staselig nok som det er, så er det ikke første gangen Marja har samarbeidet med Kork. I 2017 spilte hun sammen med dem i Olavshallen i anledning 100-årsjubileumet for det første samiske landsmøtet.

KONSERT: Marje har samarbeidet med Kork på albumet.
KONSERT: Marje har samarbeidet med Kork på albumet.

Idéen om å samarbeide med et orkester kom tidlig, forteller Marja. Komponisten Frode Fjellheim, som har sørsamisk familiebakgrunn, har vært en veldig viktig mentor for henne.

– Det er gjennom han at jeg har gitt ut album, og han har dratt meg med på masse orkestrale prosjekter, som har hatt mye å si for min karriere, sier Marja.

Det var dermed veldig nærliggende for Marja å gå for et rikt orkestrert album. Utfordringen var bare å skape et kreativt konsept for albumet, og ikke minst finne motet til å spørre om Kork ville være med på prosjektet.

– Det tok noen år å spørre. Kork markedsfører seg jo som hele landets orkester, og er innom utrolig mange sjangre, så jeg er veldig glad for at de ville være med, forteller Marja.

Hun kjente også på ærefrykten ved å samarbeide med dem, og presset på å skrive noe minneverdig var merkbart. Nervene fortsetter nå som resten av verden skal få møte universet hun har laget på Raajroe.

– Som en relativt ung artist kreves det klokketro på at dette er noe man virkelig vil og at man klarer å levere noe. Det er det som gjenstår å se nå, når albumet endelig slippes, sier den spente 26-åringen.

Resultatet er et unikt album av episk skala. Fra låt til låt beveger musikken seg mellom høye fjelltopper av svulmende instrumentering og dype daler hvor Marja sin joik skinner alene. Kombinasjonen av joik og rik orkestrering høres naturlig ut. For Marja handler en stor del av produksjonsprosessen om å utforske klang og lydbilder, med ulike sammensetninger.

– Du får jo noe annet med et orkester enn med for eksempel en strykekvartett. Det utnytter man i måten man skriver musikken på, for eksempel ved å variere mellom stille og skjøre partier og store og filmatiske partier.

SØRSAMISK: Marja skriver mye av musikken sin på sørsamisk, hennes andre morsmål, og er aktuell med albumet <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Raajroe.</span>
SØRSAMISK: Marja skriver mye av musikken sin på sørsamisk, hennes andre morsmål, og er aktuell med albumet Raajroe.

Den muntlige tradisjonen

Det som alltid ligger til grunn er joiken og det tematiske, og orkestreringen baseres på det. På Raajroe har Marja tatt et spesielt utgangspunkt, nemlig å gjenfortelle muntlige fortellinger og erfaringer hun selv har blitt fortalt fra sørsamisk kultur.

– Jeg er født i to kulturer og har to morsmål. Jo eldre jeg blir, desto mer takknemlig blir jeg for den naturkunnskapen jeg har fått av å være oppvokst i reindrift, og ikke minst av å høre på det den eldre generasjonen har å fortelle, sier Marja.

Hun påpeker at fortellingene som tilhører hennes sørsamiske kultur, ikke er skriftlige. Norsk historie kan man lese om i en bok eller på nettet, mens den samiske i større grad er en muntlig overføring fra generasjon til generasjon. Denne kunnskapen kan ikke leses om, men må tilegnes på bestemte måter.

– Man tilegner seg denne kunnskapen gjennom møter mellom mennesker, og ikke minst gjennom egne erfaringer. Hvordan overleve i naturen, hvordan gjete rein, og hvordan leve som en del av årstidene, forklarer Marja.

Hvordan man som same lever i naturen har endret seg drastisk gjennom årene. Derfor setter Marja ekstra stor pris på fortellingene hun får fra sine besteforeldre, spesielt fra farmor Inga, som gir et bilde av en helt annerledes tid.

– Farmor er jo født i en tid hvor man flyttet reinsdyr i reinraid med pulker. Det er en ting som jeg selv ikke har fått opplevd, og det tilhører en tid man nok aldri får tilbake.

Derfor ønsker hun å bidra til tradisjonen, ved å videreformidle de muntlige fortellingene fra besteforeldregenerasjonen til hennes egen generasjon.

– Da kan man jo velge å skrive en historiebok med all kunnskapen man har tilegnet seg – eller så kan man lage et album, smiler Marja.

Det viktigste er å ivareta kunnskapen som har blitt overlevert, og å lytte på de som har kunnskapen mens de enda lever, mener hun.

– Hvert menneske er jo som en liten historiebok, samme hvor man kommer fra eller hva slags bakgrunn man har. Å høre på og bruke de eldre sine historier tror jeg vi yngre er litt dårlige på. Vi må spørre oss selv: «Hva er det de har opplevd som kan være relevant for mitt liv?», sier Marja.

NATUR: Marja har fått god kjennskap til naturen gjennom en oppvekst i reindrift og hennes besteforeldre.
NATUR: Marja har fått god kjennskap til naturen gjennom en oppvekst i reindrift og hennes besteforeldre.

Her er også det sørsamiske språket spesielt viktig for henne. Språket ble sett ned på i lang tid, og brukes i dag på få sosiale arenaer. Derfor mener Marja det er viktig å tenke på hvordan man skal utvikle og formidle språket videre.

– Hvordan ser et sørsamisk kunstspråk ut? Vi sitter igjen med enormt rikt naturspråk, men kanskje ikke et språk som har alle de dagligdagse ordene vi trenger til det moderne samfunnet. Språkets utvikling er en evig prosess, men det viktigste er å ha flere arenaer å bruke språket på.

Reindrift som avveksling

Men man kan ikke alltid skrive, orkestrere eller komponere musikk. Iblant må man slappe av også, hvor enn vanskelig det kan være.

– Man klarer kanskje aldri helt å slappe av. Jobben min, musikk, som jeg brenner for, er jo alltid med på et vis, forteller Marja.

Avbrekk får hun alltids tid til, og da er det ofte hun hjelper til i reindriften hjemme, spesielt i arbeidsintensive perioder som merking av kalver om sommeren eller slakting om høsten.

– Det viktigste er at jeg får avveksling hjemme når jeg er med på dette, og at jeg kan bidra med arbeidskraft. Reindrift er jo et familiefelleskap som man ikke klarer seg uten. Sånne arbeidsintensive ting kobler jeg veldig av med, sier Marja.

1. oktober skal Marja endelig, etter ett års utsettelse, få spille konserten med Kork på Raasten Rastah i Røros. Dette blir urpremieren for Raajroe, altså første gangen albumet framføres foran et publikum.

– Det er til denne konserten alle kreftene har blitt mobilisert, så det blir godt å få den unnagjort, sier Marja med et smil.

Etter dette handler det aller mest om å puste litt ut, ta imot tilbakemeldinger og anmeldelser, og snakke om albumet i media.

– Jeg skal la albumet få leve sitt eget liv en stund. Forhåpentligvis når budskapet i det fram.

Fem kjappe

Favorittalbum som du har hørt på i det siste?

Kirsti Huke sitt album Weaving har jeg hørt utrolig mye på, men hvor mye jeg lytter på musikk går veldig i perioder. Da jeg skrev Raajroe, var det veldig lite innflytelse utenfra.

Beste konsertopplevelse?

Jeg må nok trekke fram første gang jeg jobbet med prosjektet Fargespill i Bergen. Barn og unge fra alle verdens hjørner møtes for å opptre på konserter sammen, og jeg ble helt blåst av banen av hvor gode de var.

Hvis du kunne hatt konsert med noen, levende eller død, hvem hadde du valgt?

Jeg tror det hadde vært utrolig artig med Björk.

Største frykt?

Det fins jo ganske mye å være redd for, men kanskje mest hvordan klimaet utvikler seg og vil påvirke de kommende generasjonene.

Favorittplass i verden å være?

Hjemme. Det er nok plassen jeg aldri føler meg helt ferdig med.