ULIK BAKGRUNN: De har begge ulik bakgrunn, men Dirk Ahlers (til venstre) og Silja Rønningsen (til høyre) arbeider nå sammen for et mer bærekraftig Trondheim.
ULIK BAKGRUNN: De har begge ulik bakgrunn, men Dirk Ahlers (til venstre) og Silja Rønningsen (til høyre) arbeider nå sammen for et mer bærekraftig Trondheim.

Fyrtårn for framtiden

Trondheim skal som smartby vise andre byer i Europa hvordan man kan ha en bærekraftig byutvikling.

Tekst: Greger Vestgøte, Peter-André Hegg

Fakta

SMARTBY

• En smartby er en by rettet mot å utvikle smarte, bærekraftige og framtidsrettede løsninger innen byutvikling

• I sommer fikk Trondheim, som den andre byen i Norge, status som smartby fra EU.

• Trondheim skal sammen med den irske byen Limerick være fyrtårn i Smartby-prosjektet.

• Til sammen er det fem følgebyer og tre samarbeidspartnerland.

• Følgebyene er Võru (Estonia), Pisek (Tsjekkia), Alba Lulia (Romania), Smolyan (Bulgaria) og Sestao (Spania).

Kilde: cityexchange.eu

På NTNU Accel samles noen av de smarteste hodene i Trondheim. Dette er et samlingspunkt for gründere i byen. På sine egne hjemmesider skriver de at deres lokaler skaper de gode møteplassene for ideer, mennesker og ressurser som jobber for å påvirke og inspirere den globale industrien og framtidige generasjoner.

Det kommer tidlig fram at samarbeid er en vesentlig del av tilværelsen på NTNU Accel. Vi får møte seniorforsker Dirk Ahlers ved instituttet for arkitektur og planlegging, og fyrtårnsbykoordinator for Trondheim, Silja Rønningsen. Begge har ulik bakgrunn, men er lidenskapelig opptatt av Smartby-prosjektet Trondheim nå har blitt en del av. Trondheim fikk denne sommeren status som fyrtårn-smartby fra EU, sammen med den irske byen Limerick. Byene skal gå sammen for å utvikle smarte, framtidsrettede og bærekraftige løsninger. Med seg på laget har de fem andre følgebyer i Europa. Det er NTNU som leder og koordinerer prosjektet.

Sterkere fellesskap

KOORDINATOR: Øyvind Tanum har ansvaret for å koordinere alle involverte i Smartby-prosjektet. Tilsammen er det 80 medarbeidere fra Trondheim kommune som er involvert i prosjektet.
KOORDINATOR: Øyvind Tanum har ansvaret for å koordinere alle involverte i Smartby-prosjektet. Tilsammen er det 80 medarbeidere fra Trondheim kommune som er involvert i prosjektet.

Smartby-prosjektet er unikt i den forstand at det bringer offentlig sektor, næringsliv og universitet sammen. Med Trondheims nytilegnede status som smartby, har de virksomme i Smartby-prosjektet utnevnt tre av byens områder til å huse konkrete prøveprosjekter: Brattøra, NTNU (Campus Gløshaugen), og Sluppen.

I disse områdene skal Trondheim kommune, sammen med seks andre europeiske byer og 32 norske og internasjonale partnere alt i alt, gjennomføre elleve konkrete prosjekter innen energi, transport og innbyggerinvolvering. Disse har som mål å etablere et felles energi-marked, skape sterkere fellesskap, samt etablere forretningsmodeller og markedsreguleringer. Det skal bli lettere å implementere bærekraftige og miljøvennlige løsninger innen byutvikling.

FELLES MOBILITETSPLATTFORM: Mobilitetsekspert Bjørn Ove Berthelsen for Smartby-prosjektet ønsker at du nå skal komme deg fra A til B med hjelp av bare en app.
FELLES MOBILITETSPLATTFORM: Mobilitetsekspert Bjørn Ove Berthelsen for Smartby-prosjektet ønsker at du nå skal komme deg fra A til B med hjelp av bare en app.

– Spørsmålet er da hvordan vi integrerer dette i dagliglivet. Det er ikke sånn at vi bare implementerer teknologi, også blir alt bra. Hvis Trondheim har et mål om trafikkreduksjon, så må man kompensere med bedre sykkelveier. Man må balansere, da disse løsningene skal gjøre livet bedre, ikke verre, sier Ahlers.

Utnyttelse av overskuddsenergi

Av de forskjellige prøveprosjektene, så er det viktigste det Ahlers kaller Distributive Positive Energy Blocks (DPEB). DPEB har som hensikt å knytte byens bygninger sammen energimessig, slik at det skal være mulig å bytte energi mellom forskjellige bygg.

– Et eksempel på dette er hvordan et kuldelager kan knyttes opp til et kontorbygg. Kuldelageret produserer overskuddsvarme når det kjøles ned. Vanligvis forsvinner denne overskuddsvarmen. Hvis man kan koble dette til fjernvarmingen, så kan dette utnyttes til å varme kontorbygg og eventuelt boliger. På denne måten går ikke overskuddsvarmen tapt, sier Ahlers.

Hvordan denne energien blir fordelt avhenger av byggets forbruksmønster energimessig. Det er i denne sammenhengen av NTNUs mikrogrid er av interesse.

Les også: Utdanner framtidens entrepernører

Energibyttehandel

Når det gjelder prøveområdet som NTNU Gløshaugen er en del av, så er campusets mikrogrid viktig for utviklingen av DPEB. En mikrogrid er en selvforsynt, isolert og nedskalert versjon av et kraftsystem. NTNU Gløshaugen benytter seg allerede i dag av overskudds-varme fra servere som gjennom mikrogriden blir be-nyttet til å varme opp campuset der det behøves.

I denne sammenhengen er derfor NTNUs mikrogrid relevant. Ved å videreutvikle denne løsningen for utnyttelse av overskuddsenergi ønsker prosjektet å teste ut et fleksibelt markeds-system for energibyttehandel som også skal gjøre det mulig å integrere dette med økonomien.

– Solceller koster en del penger, så det skal være mulig å byttehandle energi med naboene dine eller med andre i energisystemet. Dette kan du allerede nå, men gjennom energiselskapene, sier Ahlers.

En inkluderende byutvikling

Det er også slik at prosjektet ikke utelukkende omhandler energiløsninger. Et viktig aspekt ved Smartby-prosjektet er innbyggerinvolvering. Med dette skal samarbeidet mellom forbruker og produktskaper styrkes.

– Det vi også vil finne ut av, er ikke bare hvordan denne teknologien skal brukes i prosjektet, men også hvordan dette skal implementeres i kommunen og resten av byen. Når vi tester dette, lager vi også modeller eller prototyper for innbyggerinvolvering som omhandler mer enn energibruk, sier Rønningsen.

For hvordan får man folk til å bry seg om de spørsmålene som det er snakk om? I denne sammenhengen vil prosjektet forsøke å etablere både fysiske og digitale arenaer hvor en kan diskutere og se disse løsningene. På denne måten skal man engasjere folk og samfunn.

– Vi vil for eksempel ha åpne workshops og utstillinger på Bytorget. Vi forsøker å knytte flere studenter til Smartby-prosjektet og hele samarbeidet rundt det. Ved å forsøke å være så åpne som mulige om prosjektet, håper vi at vi kan få flest mulige konstruktive tilbakemeldinger, sier Ahlers.

NTNUs Smart Sustainable Cities-gruppe har tidligere samarbeidet med Eksperter i Team, bachelor- og mastergradsstudenter og doktorgradsstipendiater. Prosjektet har også tanker om å gjøre dette i framtiden.

Én app for alt – buss, bil og sykkel

Tenk på et scenario der du må åpne AtB-appen, bysykkel-appen og deretter nabobil-appen. Bjørn Ove Berthelsen forteller engasjert om en felles mobilitetsplattform som nå er under konstruksjon. Berthelsen er rådgiver ved Trondheim kommune og mobilitetsekspert for Smartby-prosjektet.

– Vi skal tilby en reiseplattform hvor du skal komme deg fra A til B, rent praktisk, med ulike valg av reisemidler.

Du skal kunne booke elbiler og elsykler samtidig som du planlegger bussreisen din. Alt skal skje i en og samme app. Det er private aktører som kommer til å eie og dele infra-strukturen som bilene og elsyklene. Man skal kunne benytte seg av tjenesten til en fastpris.

– Den tjenesten du kjøper er mobilitet, uansett hvilken plattform. Tjenesten heter MAAS som står for «Mobility as a service».

Man skal også kunne se i appen hvor mye miljøfotavtrykk man bruker på turen, men Berthelsen understreker også at tjenesten ikke kommer til å skille seg nevneverdig fra tjenester som Uber og Nabobil. Å få flere som tilbyr mobilitet mener han er fordelaktig, så lenge det ikke blir kaos.

– Tjenester som Nabobil vil alltid eksistere. Selv om det kommer til å bli konkurranse kommer det totale tilbudet å bli bedre og større, sier han.

Studenter ønsker utslippskutt

Selv om Smartby-prosjektet handler om byen generelt, er det fortsatt svært relevant for studentene. Hva mener studentene på campus om prosjektet? Vi møter tre studenter på NTNU Gløshaugen, som alle har sine meninger om hva en smartby burde inneholde.

Studentene Henrik Nyeng (23) og Magnar Jaros (23) mener at Smartby skal være med på å utvikle bærekraftige løsninger for byen. De studerer master i helse, miljø og sikkerhet på NTNU Gløshaugen, og er på femteåret. Begge mener at en av de ideelle løsningene for en smartby er autonome transport- framkomstmidler.

– Jeg ser for meg selvkjørende biler som privatbiler og lastebiler, men også tog og båt, forteller Nyeng.

Miljøperspektivet er også et viktig område for de to studentene. De mener at man bør fokusere på at den energien man bruker er fornybar og at energien er produsert bærekraftig. Hvis Nyeng skulle ha valgt én ting som Smartby-prosjektet burde fokusere på, er dette å kutte CO2-utslippet.

– Kommunen burde få ned det samlede CO2-utslippet så mye som overhodet mulig før man begynner med sånne smarte og fikse løsninger.

Jaros smetter inn at kommunen burde begynne med energiregnskap, litt som livssyklusanalyse. Da vil man få et bedre overblikk over hva miljøkonsekvensene er.

– Jeg synes ikke at man skal sette for store miljøfotspor og bruke mer enn det byen klarer å produsere selv, sier han.

Det er flere som kan bidra med Smartby-prosjektet, mener de. Nyeng påpeker at NTNU forsker på batteriteknologi som kanskje kan tas i bruk. Jaros mener at man kan ta lærdom av hvordan man kan utvikle miljøgater videre til andre Smartby-prosjekter.

Les også: Verdiskaping på gateplan

– Vi bør bygge flere plusshus

Jarl Honningsvåg Eterlinen (24) går bygg- og miljøteknikk på det syvende semesteret. Han kjenner ikke til konseptet smartbyer, men mener at en smartby burde ha smarte, bærekraftige og framtidsrettede løsninger. En av løsningene kan være å bygge plusshus, mener han.

– Vi burde bygge hus som ikke er øde-leggende for miljøet, som plusshus. Plusshus er konstruert slik at huset skaper mer energi totalt sett enn man bruker ved produksjon, opp-følging og riving.

Byggebransjen er, ifølge Honningsvåg Eterlien, en av de største aktørene som foruren-ser. Å få ned forurensningen ved byggebransjen kan altså være med på å få ned miljøutslippene. Han mener også at å fokusere på mer fleksibel mobilitet kan være en bærekraftig løsning.

– Jeg mener vi burde få god nok infrastruktur slik at man ikke trenger å bruke privatbiler for å komme seg på jobb. Da kommer man til å bruke mindre miljøskadelige alternativer. Jeg synes også at byen burde komme med flere andre miljøvennlige tiltak som ikke ødelegger byen på sikt, sier han.

Slik ser drømmesmartbyen ut

På NTNU Accel går det engasjerende møtet mot slutten. Vi har pratet i godt over én time. Alle de involverte på møtet forteller om hvordan deres drømmesmartby ser ut.

– Vi må klare å utnytte den teknologien vi har tilgjengelig til å utvikle byen sammen med innbyggerne slik at den både blir bærekraftig og en bra by å bo i, forteller Øyvind Tanum. Han er koordinator for Smartby-aktiviteter i Trondheim kommune.

– Her må jeg fylle på og supplere det Tanum sier, sier Berthelsen.

– Det er viktig å ikke ekskludere noen grupper i samfunnet når vi utvikler ny teknologi. Det kan fort bli enklere for noen og ikke for alle.

Rønningsen mener på sin side at man ved Smartby-prosjektet bør legge til rette for en god oppvekst for unger. Ahlers vil på sin side ha en åpen by som er tilgjengelig, integrert, bærekraftig og levende, noe som vil gi byen muligheter.