God, gammeldags påskefeiring

Påska har de gode, røde dagene med appelsin, sjokolade og krim. Ikke alle påsketradisjoner er like godt husket eller like kristelige.

Publisert Sist oppdatert

Påskeuka starter med palmesøndag, og ender med påskedagene. Grunnen til at vi feirer påske er forholdsvis godt kjent blant de fleste. Likevel er det ikke alltid lett å huske når påska er, eller alle dagene som er knyttet til den.

Studentprest Camilla Winsnes ved NTNU i Trondheim forteller at det er mange helligdager i det vi regner som påskeuka.

– Første påskedag regnes som den første søndagen etter fullmåne etter vårjevndøgn, forklarer hun.

Trenger du litt lesestoff i påsken? La deg forryke av denne romanen.

Winsnes legger til at påskeuka i år blir uten fysiske gudstjenester, men informerer om at mange kirker strømmer gudstjenester over nettet. Da kan man fortsatt følge med på de vanlige gudstjenestene gjennom påskeuka.

En lang høytid

Første påskedag kan tidligst være 22. mars, og senest 25. april. Mange tenker på påskeuka som dagene fra palmesøndag til andre påskedag, men forberedelsene til høytida starter mye tidligere. 40 dager før første påskedag, uten å regne med søndager, starter fasten.

– Fra gammelt av var det skikk for å faste. I dag er det få som avstår fra mat, men mange har fortsatt et fokus på fastetida. Det kan være å unngå sosiale media, ikke spise godteri, eller følge ekstra med på dem rundt seg. Fasten er selvsagt ingen plikt, men noe man gjør frivillig, forklarer Winsnes.

Før fasten har man fastelavnssøndag, en dag mange forbinder med fjær og boller med krem. Deretter følger blåmandag, feitetirsdag og askeonsdag. Askeonsdag er den første fastedagen etter at man har spist seg god og mett på tirsdagen.

Kjipt å ikke kunne dra på hytta? Finn de små gledene i rundt deg!

Ris for boller

Det er ikke bare selve påskeuka som er, og har vært, viktig for påskefeiringen. Fastelavn er viktigere i katolske land enn protestantiske, men det finnes tradisjoner knyttet til fastelavn også her til lands. Kanskje spesielt merkbart er fastelavn i en kulinarisk retning.

I boka Påske - Tradisjoner omkring en høytid skriver forfatter Ørnulf Hodne om påskefeiringens gamle tradisjoner. På tidlig 1800-tall i Bergen var det blant annet tradisjon for å vekke familien i huset med fastelavnsris før man serverte dem fastelavnsboller. I dag har vi bare bollene, men mange pynter hus med fastelavnsris av bjørk. Risen ble altså brukt for å slå alle og enhver opp av senga for å spise varme boller. Ser man bort fra risen var feitetirsdag ganske lik. Det var en dag man bare skulle spise godt.

Dra i forelesningen i underbuksa?: En drøm som nå kan realiseres.

– Så sent som i 1860-årene ble feitetirsdagen feiret som halvveis fridag for skolebarn i Hardanger. Da måtte de få slutte tidlig, så de kunne komme tidsnok hjem til matfatet, skriver Hodne i boka.

Tida før påske var også en travel tid for alle ølbryggere. Ølet har hatt en viktig kulturell og rituell funksjon i høytidene, også i påska. Man skulle brygge ekstra øl for å kunne tilby besøket man fikk i påskeuka. Dette er en tradisjon som i høy grad kan gjeninnføres.

Venn deg likevel ikke til for mye godt ved fastetider. I den samme boka fortelles det at askeonsdag var en dag hvor måltidene fram til slutten av 1800-tallet inneholdt noe aske. Maten skulle være vond og oppfordre til måtehold. Likt var det på langfredag. Mange steder var det ekstra dårlig mat, og et «forbud» mot meieriprodukter. Et fellestrekk for maten på langfredag var at det ofte var sild, eller mat tilsatt sildesmak.

Karantenerap? Lytt til Bulmboy$ sitt nye album, da vel.

Den første nattverden skjedde under Jesus’ siste måltid på skjærtorsdag, som har gjort at nattverden på skjærtorsdag er litt spesiell.

– I dag pleier kirkene å ha et felles kveldsmåltid på skjærtorsdag etter nattverden, forteller studentpresten Winsnes.

Gifteklare ungdommer gjør hva gifteklare ungdommer gjør

Fastetida var også ei tid for kjærestevarsler. I Valdres og Hallingdalen blir det beskrevet at jentene kunne drømme om hvem de skulle gifte seg med, men kun hvis de sov et nytt sted med en osteskalk under sengegavlen. I dag tiltrekker det nok bare smådyr, men ei halvdød mus i senga er vel verdt en god kjæreste.

Dette skjer om det blir flom i Trondheim: Du kan dø av kloakkvann.

Ikke bare kunne jentene drømme om giftemål. På langfredag morgen kunne man i øvre Hallingdal og Valdres helt opptil 40-tallet se klesstakker henge i trærne rundt omkring. Her var det ungkarene, eller løskarene som de ble kalt, som hadde dratt til ulike hus skjærtorsdagkveld for å stjele stakkene til ungdomsjentene i bygda, med mål om å samle flest. Skulle noen ønske å gjeninnføre dette, anbefales ei øde fjellbygd, der det allerede skjer mye rart.

Lei av hjemmekontor? Fykt ikke, her har vi åtte tips til hvordan du skal overleve.

Det blir heller ikke lettere å være bondejente. Man kunne risikere å bli vekket langfredag morgen av en nabogutt med bjørkeris. Da var det tid for langfredagsrisen! Likevel fantes det håp.

– Ofte hadde jentene skaffet seg noe å forsvare seg med. Det hendte at de dengte guttene også, skriver Hodne i boka.

I mange trøndelagsbygder forsvarte jentene seg ved å skjenke guttene. Ikke altfor kristelig, men er man i Trøndelag, er aldri alkohol langt unna.

Påskeegg er en viktig del av påska for de fleste av oss, men i forrige århundre på Sør-Vestlandet fantes det en annen bruk for egg blant gifteklare ungdommer. Da plasserte jentene et kokt egg mellom brystene før de gikk til kirka. Etter gudstjenesten ga de egget til ungkaren de likte best. Det hendte også at guttene prøvde å ta egget med makt, noe som oftest endte med kvinneskrik og knuste egg.

Glem horoskop, dette er det nye: Under Dusken koroskop 2020.

Bygdedans under soldans

Eldre påskefeiring er full av mystiske begivenheter, religion og trolldom. Man finner også samhold og glede.

Grytidlig første påskedag, før kirkegang og soloppgang, dro man opp på en ås for å se på soloppgangen. Det ble sagt at sola steg opp på en helt spesiell måte denne morgenen. På åsen var det ofte en ordentlig bygdefest med barn, voksne, spellemenn, mat, kaffe og lommelerker i innerlommer.

Dette er en tradisjon som fortsatte selv etter at folk sluttet å tro på soldans. Helt opp til 30-tallet var det en og annen som fortalte at de ennå dro opp til åsen for denne spesielle opplevelsen.

Winsnes forteller at det i dag er vanligere å tenne lys, og å feire Jesu oppstandelse første påskedag, heller enn å feire en soloppgang. Hun nevner også at det er mye symbolikk i både blomster, som påskeliljer, og alle andre lys.

Sit er klar i sin tale: Vil ikke redusere husleien.

Påsketid er heksetid

Man kan tenke mye om de gamle tradisjonene, og kanskje trekke noen paralleller til Jesu lidelse, eller noe annet kristelig. Vanskeligere er det kanskje å tenke på påska som ei høytid for hekser. Skjærtorsdag, en dag for mange artige påsketradisjoner, var også dagen man kunne oppdage heksene.

– Den som ville identifisere trollkjerringer, kunne ei natt, før sola sto opp, i djevelens navn, skjære hodet av en kullsvart høne eller hane. Så grave ut øynene på den så det ble et hull tvers igjennom hodet. Da saltet og tørket man det godt. Så skulle man gå opp i kirketårnet midnatt skjærtorsdag og kikke gjennom hullet i hanehodet ned på kirkegården, skriver Hodne.

Ville man spare høna eller hanen for slitet med å bli en magisk kikkert, kunne man følge en mer dyrevennlig påsketradisjon. Man kunne heller skyte påskekjerringer.

Har du sjekket dine fag? 370 emner får godkjent/ikke godkjent.

Påskeaften kunne man «skyte inn» påska med å skyte i lufta med løsskudd fra børser og pistoler, eller ved å sprenge i fjellet. En tradisjon som var vanlig før alle kristne høytider, og med en hensikt i å skremme vekk trollskap. Ofte var det nettopp påskeaften at heksene fløy i lufta, og var man uheldig, eller heldig, kunne man treffe ei heks da man skjøt inn påska.

En av de mest kjente heksehistoriene er fra Eidsvoll, beskrevet i Per Christian Ambjørnsens bok Norske huldreeventyr og folkesagn. Da fløy ei samling hekser over noen jegere, og de fløy med raker, sopelimer, møkkagreip, geiter og mye annet rart. Da de ropte navnet på nabokjerringa som fløy med de andre heksene, datt hun ned i ei furu og ble tatt med til lensmannen for å brennes. Man gjør slik som man gjør i Eidsvoll.

Elsker du serien Friends?: Det må du slutte med, mener vår journalist.

Familien består

Studentprest Winsnes forteller at påska er viktig for mange, og det av mange ulike grunner. I dag har vi et mangfoldig samfunn med mange ulike måter å tro på.

– Noen vil si det er sekulært, men det synes jeg blir en litt for enkel beskrivelse, sier Winsnes.

Hun mener at opplysningene rundt de ulike helligdagene i påska er færre i dag enn da hun selv var liten, men at det er en utfordring kirka tar tak i, og også må jobbe videre med i årene som kommer.

Winsnes forteller også at påsketida til vanlig er ei fin tid å være sammen med folk man er glad i.

NTNU-styret: Derfor bør du søke.

– I år blir påska spesiell. Vanligvis pleier påska å være ei tid man kan dra på ferie, til hytta, råne i Sverige og mye mer. I år tenker jeg at det er ekstra viktig å ta vare på hverandre i ei tid som er såpass annerledes og utrygg for mange, sier Winsnes.

– Til dere studenter vil jeg si: Det er viktig å unne seg fri i påska, spesielt før eksamen, enten det er til sykkelturer, eller noe annet hyggelig.

Til slutt ønsker Winsnes alle studenter en god påske.

Dette er det påtroppende Samfundetstyret: Få en oversikt her.