Humørsvingninger på resept

I en dansk studie fra 2013 fant man at bruk av p-piller og annen hormonell prevensjon var forbundet med en økt risiko for å trenge antidepressiva eller få en depresjonsdiagnose, sammenlignet med de som ikke brukte hormonprevensjon.

Effekten var størst hos jenter i alderen 15 til 19 år, mens kvinnene over 30 år opplevde tilnærmet ingen økning i bruk av antidepressiva eller forekomst av depresjon på hormonprevensjon. Det er med andre ord ikke snakk om veldig høye tall, samtidig som det er vanlig å høre om bivirkninger som humørsvingninger og nedstemthet hos p-pillebrukere.

Bekymret familie

Trude Bakken Telle var 17 år da hun begynte på p-piller for første gang. På grunn av blodpropp i familien måtte hun gjennom flere kontroller før hun kunne få resept.

– Jeg måtte blant annet ta blodprøve for å sjekke at det gikk greit. Allikevel fikk jeg den varianten de vanligvis ga ut på den tiden.

Typen p-piller Trude fikk blir ikke lenger gitt som førstevalg, da den gir større risiko for blodpropp enn flere andre merker. Grunnen til at den ble skrevet ut tidligere, var at den var et av de billigste merkene på markedet, og med refusjonsordningen ble det helt gratis. Trude gikk på dette merket i ett år før hun så seg nødt til å bytte, da hun opplevde sterke humørsvingninger.

– Det kom ganske gradvis, først etter noen måneder. Jeg visste jo ikke helt om det var vanlig og om det kom til å gå over, så jeg tenkte at jeg skulle gi det litt tid.

Hun forteller at det generelt var noe som ikke føltes helt riktig, men at det først og fremst var menneskene rundt henne som merket at noe var annerledes. Hun fikk stadig vekk spørsmål fra familien om alt var greit og om noe hadde skjedd.

– Det var mange følelser på kort tid, og jeg var nok veldig vanskelig å ha med å gjøre. En av brødrene mine snakker mye, og kunne være veldig kranglete på den tiden. Da jeg plutselig ble mye sintere på ham enn jeg pleide, merket jeg det etterpå, og sa unnskyld. Etterpå kunne jeg begynne å gråte over det.

Trude kan le av det når hun forteller nå, men det er tydelig at det ikke var så lett da det stod på. Hun får et bekymret drag over ansiktet, og etterligner broren sin.

– Han ble jo sånn: «Er du sikker på at det går bra?». Han snakker fortsatt om det, og senest for noen dager siden sa han at det var lurt av meg å bytte, for jeg hadde vært helt forferdelig å ha med å gjøre.

Mamma skjønte det

På helsestasjonen hadde Trude blitt fortalt hvordan p-pillene fungerte, men ikke så mye mer. Det var lite informasjon om bivirkninger av p-pillene hun hadde fått resept på, og ikke noe snakk om andre typer prevensjonsmidler.

– Jeg fikk vite alt det som står på papiret, men ble ikke fortalt om noe annet enn p-piller og kondomer. Når det var snakk om bivirkninger sa de vel at det var mulig jeg fikk noen mellomblødninger i starten, og det var det.

Trude hadde lite erfaring med p-piller, og tenkte at hun bare gikk gjennom en tøff periode. Det var først da hun snakket om det med moren sin at det gikk opp for henne at humørsvingningene kunne ha en sammenheng med p-pillene.

– Mamma er sykepleier, så hun koblet det jo med en gang.

Hun smiler litt og ansiktet lyser opp som om hun innser noe for første gang.

– Da skjønte jeg at ja, det kan jo kanskje være på grunn av p-pillene. Etter ett år bestemte Trude seg for å dra på helsestasjonen og fortelle om problemene hun opplevde. Der fikk hun resept på et nytt merke, og etter en liten stund ga de psykiske bivirkningene seg.

– Jeg var hos en ny person andre gangen jeg skulle få p-piller. Jeg følte at hun var mer forståelsesfull og hadde litt mer peiling. Hun var ikke bare fokusert på hvordan p-pillen fungerte.

Selv om de psykiske bivirkningene ga seg fikk Trude nå fysiske bivirkninger, og hun byttet derfor merke en gang til. Etter det har både de psykiske og fysiske bivirkningene gitt seg.

Nedstemt og ustabil

Monica Brun Løkkeberg og Kristin Fredriksen jobber som helsesøstre i Sit. De er vant til å snakke med studenter om prevensjon, og på et lyst kontor i Gamle kjemi på Gløshaugen forteller de oss om nettopp dette. De er ikke ukjente med bivirkningene Trude opplevde.

– Det er ikke uvanlig å oppleve humørforandringer, spesielt i oppstartsperioden. Enkelte opplever humørsvingninger og at de lettere tar til tårene enn tidligere. Noen kan også oppleve nedstemthet uten at de kan finne noen annen årsak til dette enn p-pillen. Da opplever de det gjerne som en stor nok plage til at de vil bytte, forteller Kristin.

Hun sier at bivirkninger er vanligst de første tre-fire månedene, og at man derfor bør gi det litt tid før man eventuelt bytter merke. Hvis bivirkningene ikke gir seg tar de gjerne en ny prat og ser om de kan finne andre typer p-piller som passer bedre. Monica sier seg enig i at det ofte handler om at man lett tar til tårene og kan føle seg litt ustabil, men at det sjelden er snakk om mer alvorlig depresjon.

– Hvis noen kommer og forteller om nedstemthet uavhengig av p-piller, så spør jeg allikevel alltid om de nylig har begynt på prevensjon, for å kartlegge om dette kan ha påvirkning, sier Kristin.

Det er også vanlig å oppleve andre bivirkninger, som lett hodepine og forstyrret blødningsmønster den første tiden på p-piller. De to helsesøstrene har inntrykk av at det er mye feilinformasjon rundt bivirkninger, for eksempel angående vektøkning.

– Det er gjerne en generell omlegging av livsstil som påvirker vekten, både med tanke på kosthold og trening. Det er fort gjort å bli litt stillesittende som student. Så er det jo sånn at hvis man søker for mye på nettet så er det mye rart som dukker opp, forteller Monica med et skjevt smil.

Oppsving for spiral

Som helsesøstre er de opptatt av å informere om alt som finnes av prevensjonsmidler, ikke bare p-piller. Det er noen som kommer med et klart ønske om p-piller, og da får de stort sett det de ber om. Allikevel skal de også ► få informasjon om alternativene og hvilke bi- virkninger de ulike merkene kan gi.

– Vår oppgave er først og fremst å sørge for at studentene får det de ønsker. Hvis de ikke har noen spesielle preferanser ønsker vi gjerne at de skal gå på langtidsvirkende prevensjon, altså p-stav eller spiral, da disse er tryggest brukermessig. Vi opplever at noen velger langtidsvirkende prevensjon etter å ha fått informasjon om det, forteller Monica.

Mange velger fortsatt å gå på p-piller. De to helse- søstrene tror det kan være flere årsaker til dette.

– For noen handler det nok om pris. Det er en større engangsutgift på p-stav og spiral, selv om totalsummen blir lavere enn flere andre typer prevensjons- midler hvis den sitter inne så lenge den kan. I tillegg må man til legen for å sette inn p-stav og spiral, noe som også koster penger, sier Kristin.

Monica tror det kan ha noe å gjøre med at man ikke har like god kunnskap om langtidsvirkende prevensjon som man har om p-piller. I tillegg kan prosessen for å sette inn den langtids- virkende prevensjonen oppleves som mer krevende. De tenker samtidig at det vil bli mer populært med de langtidsvirkende prevensjonsmidlene framover, og forteller at det spesielt er mer fokus på spiral.

– Mange har nok fått informasjon om at spiral er for voksne damer som har født barn, men nå er det flere og flere yngre som ønsker det, og legene anbefaler det, sier Monica.

Hudproblemer og blodpropp

Farmasøyt Jannicke Flytør opplever sjelden at det kommer jenter til henne på apoteket for informasjon om p-piller. Hun tror de fleste heller tar slike spørsmål på helsestasjonen eller med legen sin. Når det kommer til bivirkninger av p-piller sier hun at det er vanskelig å unngå, slik det er med alt av medisiner.

– Det er jo bivirkninger på alle legemidler. Det er veldig individuelt om man får bivirkninger og hvor sterke de er.

Hun forteller at noen typer p-piller har litt høyere hormoninnhold enn andre, og blir gjerne brukt for å bli kvitt hudproblemer. Det er også disse som kan gi høyest risiko for blodpropp.

– Ellers er det ganske likt hvor mye hormoner som er i de andre p-pillene, så der må man bare prøve og se hva som passer best.

På PC-en søker hun opp de forskjellige merkene med p-piller hos Felleskatalogen, og under hver enkelt er det en oversikt over hvilke bivirkninger som er mest vanlige og hvilke som er mindre vanlige. Hun sier det er noen gjengangere hos mange av merkene.

– Hodepine, kvalme og magesmerte ser jeg er ganske vanlig. Dette er bivirkninger som alle kan melde inn, enten direkte til Statens legemiddelverk eller på et apotek. Derfra tar vi det videre til regionale legemiddelinformasjonssentre (Relis), og så blir teksten i Felleskatalogen eventuelt endret på grunnlag av dette.

Jannicke tenker at hvis man er flink til å ta p-pillen hver dag, og ikke opplever noen spesielle bivirkninger, så kan man like gjerne fortsette. Hun poengterer at selv om mange kan oppleve bivirkninger av p-piller er det også mange som ikke gjøre det, og at det finnes andre prevensjonsmidler man kan velge om man er misfornøyd med p-piller.

– Det finnes jo andre ting, som p-stav og p-sprøyte, men så er det ikke alle som skal ha det heller. Det er fordeler og ulemper med alt, og jeg tenker det er opp til legen å vurdere hva som passer hver enkelt best.

Må forklare for gutter

Tilbake hos Trude har praten gått over i andre prevensjonsmidler og opplevelser hos venninner. Hun har inntrykk av at mange har opplevd bivirkninger av p-piller tidligere, men at det kanskje er lettere å snakke om nå som man har blitt litt eldre.

– Jeg har snakket en del om det etter at jeg ble student, for nå har jeg litt flere år med erfaring. Jeg har pratet med mange som har opplevd bivirkninger, men som tenker at det bare er noe man må gjennom. De fleste jeg kjenner har bytta merke minst én gang fordi de har vært misfornøyd.

Hun tror mye kunne vært løst med bedre informasjon fra starten av, spesielt om alternativ til p-piller og hvilke bivirkninger man kan forvente.

– De var jo innom det på skolen, men jeg følte det var veldig begrenset. Jeg har måttet google mye for å finne fram til andre prevensjonsmidler. P-ring var helt ukjent for meg, før det dukket opp på Skam.

Hun synes man bør få mer informasjon på skolen, slik at både gutter og jenter kan lære hvordan prevensjon fungerer.

– Jeg må ofte forklare prevensjon for gutter, for de vet bare hvordan kondom fungerer. Det er mange som ikke vet hva angrepillen gjør, for eksempel. Det er nok fordi vi jenter har måttet finne ut av disse tingene selv, og jeg tror at alle hadde hatt godt av å lære litt mer om det tidligere.

Opplysningsarbeid

På kontoret til helsesøstrene tenker også Kristin og Monica at opplysningsarbeid kan gjøre en stor forskjell. Kristin sier at det er viktig å gi nok informasjon om hva man kan forvente når man begynner på de ulike prevensjonstypene. Hun tror det vil hjelpe flere med å forstå bivirkningene de opplever.

– Hvis man er informert på forhånd, så er det nok lettere å forstå hvordan prevensjon kan påvirke kroppen. Alle medisiner har bivirkninger, og p-piller er ikke noe unntak. Samtidig er det viktig å høre på studenten hvis de ønsker å bytte på grunn av bivirkninger.

De er opptatt av å få fram at terskelen for å komme til helsesøster er svært lav, enten man ønsker å få resept på prevensjon, snakke om bivirkninger eller andre ting som oppleves utfordrende i studenthverdagen.

– Vi hører alltid på studentene når de forteller om opplevde bivirkninger. Vi er alle forskjellige, og vil derfor også ha ulike opplevelser av prevensjonsmidler. Enkelte syns også det er vanskelig å få inn en god rutine på å huske å ta en pille hver dag, noe som vil påvirke effekten av prevensjonen. Da kan det også være fornuftig å vurdere andre alternativer.

Helsesøstrene understreker at det er viktig å se bivirkningene opp mot nytten av prevensjon. Det hjelper å normalisere bivirkninger, og gi kroppen tid til å venne seg til hormonene.

– Vi pleier å be dem om å komme tilbake hvis det ikke blir bedre. For de aller fleste går det jo greit, man må bare ha litt tålmodighet, avslutter Monica.

Merk: Trude Bakken Telle er medlem av Studentmediene i Trondheim