Ingen regnbue uten regn

– Hvorfor vi går paraden? Hvorfor ikke? Det er jo en folkefest! Sier venninnene Martine Høstland, Frida Høg og Kristin Lindberg som går i paraden med linjeforeningen Socius.

En folkefest er akkurat hva det føles ut som, der alle samler seg regnbuekledde bak forseggjorte faner og et korps spiller kjenningsmelodien til Pokémon og Game of Thrones i bakgrunnen. Det er klart for den årlige Pride-paraden i Trondheim og stemningen er på topp. Yr har kanskje varslet regn hele dagen, men det legger ingen demper på engasjementet.

Rundt omkring vimser det folk i alle aldre, selv om studenter virker å være i overtall. Dette er ikke tilfeldig. Paraden blir bevisst arrangert etter semesterstart så alle byens studenter skal få være med på moroa, og ikke minst for å vise fram mangfoldet i byen til alle nyinnflyttede.

Historie

Temaet for årets Pride er historie. I år er det 50-årsmarkeringen for Stonewall-opprøret i USA, som er selve grunnen til at man startet å gå i Pride-parader. Dette trekker Ole Petter Sætnan og Rune Devik fram som en særskilt grunn til å gå akkurat i år. De er med i volleyballaget Rabalder, som deltar i paraden for første gang med brask og bram og et regnbuedekorert volleyballnett. De er stolte av å vise fram at idrett og pride går hånd i hånd.

– Det er tilbud for alle! Vi er en veldig bra og sammensveiset gjeng på laget, så vi har lyst til å vise oss fram, sier Devik.

Devik og Sætnan er nygifte, og ikke særlig subtile sådan der de går under en bryllupsbue dekorert med ballonger i alle regnbuens farger, og et skilt som erklærer dem nygifte. Buen har de allerede båret fra Rosenborg til Bakklandet, så de satser på at den vil holde ut hele paraden. I år går løypa fra Trondheim Katedralskole, for så å følge Nidelva oppover til Dronningens gate, før den ender opp tilbake ved Katedralskolen der det blir appeller og musikkinnslag.

Les også: – Om mine kompiser går på byen og holder hender risikerer de å bli spyttet på.

Der Stonewall-opprøret i 1969 var et forsvar mot et politiraid, er politiet til stede i en støttende og beskyttende rolle under dagens parade i Trondheim.

– Vår oppgave er å ta vare på alle innbyggerne, og vise solidaritet for en utsatt gruppe som opplever mye hat, sier Berit Johanne Eidsmo fra Trondheim Politi.

Solidaritet

For første gang i år samarbeider FRI med Sapmi Pride, en organisasjon som fokuserer på det å være skeiv og samisk samtidig. De reiser rundt i landet og arrangerer parader, og i år falt valget på Trondheim. Bak Sapmi Prides fane går Nora Nansmork og Jenny Krihke Bendiksen, som er flott kledd i samiske festdrakter for anledningen.

– Det er viktig med solidaritet – det angår jo alle. Spesielt fordi det er litt mer sett ned på i det samiske samfunnet er det viktig å støtte, sier de.

Noen andre som synes at det er viktig med solidaritet er Den norske kirke. Sammen med dem går også Kirkens bymisjon, Studentprestene, Metodistkirken og Forbundet for kristne studenter i samlet flokk.

– Vi vet at det er ulike syn i kirka, men vi som går her vil at alle skal kunne føle seg velkomne i kirka uansett hvem man er forelsket i, sier Yngvil Bjellaanes fra Den norske kirke.

Les også: Storsalen utsetter avgjørelsen rundt millioninvesteringen bak fyllingen mot Nidelva til etter UKA.

Kjærlighet

Familien Paulsen med fire barn synes det blir nesten i overkant mye kjærlighet for barna. Kjærlighet på pinne, vel å merke! Kjærlighet kan de ikke få nok av, og de synes det er særlig viktig å ha med barna i paraden.

– Kanskje går vi for deres framtid. Det er viktig å vise at det ikke er noe problem for oss, sier Veronica Paulsen.

Sønnen Isak er enig og synes det er veldig bra å gå i paraden for å vise at alle kan få like hvem man vil. I tillegg har han fått seg en hel godtepose med kjærlighet på pinne, så lørdagsgodtet er i boks og humøret er på topp.

En annen som går på grunn av barnet sitt er Karen Margrethe Sæther. Sønnen hennes er gift med en mann, og hun synes at Pride både er en viktig og hyggelig markering. Hun har merket en stor forandring i samfunnet i hennes levetid. – Vi visste ikke hva homofili var en gang på 50-tallet! Det er flott hvordan det har blitt, men vi har fortsatt en vei å gå, sier Sæther.