Klapp en alpakka
Det er duket for alpakkautstilling, og allepakkaer gleder seg. Hvem blir regjerende alpakka?
Flå i Hallingdal, 21. april 2018. 147 alpakkaer har reist fra alle landets hjørner for å strutte med fibrene på årets alpakkautstilling. Spente står alpakkaeierne på rekke og rad, ledet av sin alpakka, og venter på annonsørens opprop. Spenningen er til å ta og føle på. Her skal nemlig seks alfahanner konkurrere om den gjeve tittelen som beste hingst. Én etter én skal de paraderes rundt på scenen, før de omsider finner sin plass ved konkurrentens side. Først ute er alpakkaen Leonardo, deretter kommer Don Juan travende etter, etterfulgt av Alfred.
Kjærlighet til alpakka, kjærlighet til livet
Anett Møller Poulsen driver alpakkagården Rustad Alpakka, og får hjelp av datteren til å vise fram alpakkaene i ringen. Hun har ikke vært med i gamet så lenge, og har til dags dato kun elleve alpakkaer i sin besittelse. Likevel kan man se at dette er en alpakkaoppdretter som er kommet for å bli. Drapert over grinden som separerer hennes alpakkaer fra andre er flere sløyfebånd i forskjellige farger. Nærmere bestemt syv bånd, to av dem gjeve championater.
At en alpakka vinner championat vil si at den har utkonkurrert alle utstillingens alpakkaer av samme kjønn og fargesort. Blant Anetts alpakkaer er det den brune unghingsten Alfred og den lyse juniorhoppen Tiril som har utpreget seg som championer, tross deres unge alder. Anett forteller om sitt første møte med en alpakka i Australia, som markerte starten på hennes egen alpakkareise.
– Jeg ble helt forelsket. Det var måten den så på meg og hele dens væremåte. I det øyeblikket visste jeg at det måtte bli alpakka.
Shake what your mama gave ya
Dommeren strekker ut den ene armen for å indikere at hun vil se alpakkaene i sin grasiøse profil. Hver alpakka har et tau festet til grimen sin, som alpakkaeierne forsiktig fører mot seg. Alpakkaene lystrer umiddelbart, og stiller seg opp slik dommeren begjærer. Dyrene er svært intelligente. I tillegg har disse blitt grundig drillet i forkant av utstillingen.
Dommer Amanda Vandenbosch, bosatt i USA, er en av verdens mest anerkjente alpakkaprofiler. Hun er en kvalifisert internasjonal alpakkadommer, utdannet ved International Alpaca Judging School i Peru. I tillegg er hun medforfatter av boka The Art & Science of Alpaca Judging, som brukes under opplæringen av framtidige alpakkadommere.
Vandenbosch reiser verden rundt for å bedømme alpakkaer, og denne dagen skal hun vurdere alle de 147 alpakkaene som har funnet veien til Flå. Det er en mentalt krevende jobb, men heldigvis har alpakkaen et lynne som beroliger enhver stresset sjel. Det er en av grunnene til at hun har gjort alpakka til en så stor del av livet sitt. Til og med brudekjolen hennes var vevd av fiber fra den sjeldneste typen alpakka, nemlig suri-alpakkaen.
Hvordan blir man venn med en alpakka?
– Ikke kom mot den bakfra. Oppsøk den forfra, slik at den kan se deg. Det viktigste er å beholde en rolig framtreden. Da vil du vekke dens medfødte nysgjerrighet, og den vil komme til deg, forklarer Vandenbosch.
En gyllen tid for alpakkaen
Entusiastisk forteller leder Bjørn Brændshøi i Den norske alpakkaforening om alpakkaens muligheter i norsk landbruk. Den har en rekke bruksområder, både som fiberdyr, hobby- og terapidyr, og til og med som mat. Man kan altså si at du får hele (al)pakka. Alpakkakjøtt har en mild viltsmak og ligner på kalvekjøtt i farge. I tillegg er det lavt på fett og har et høyt innhold av protein.
Ifølge ham vil også de beste alpakkaene på årets utstilling kunne gjøre det godt i England, som er Europas tøffeste alpakkamarked.
– Der er de flotteste alpakkaene i Europa. Vi har altså kommet langt på kort tid her i Norge.
På scenen iakttar dommeren enhver alpakka som inntar den. Når hun vurderer en alpakka, måler hun dyret opp mot forestillingen om den ideelle alpakka. Den skal ha en sterk ramme under seg, kraftig beinstruktur, rettlinjet kjeve, samt god balanse slik at den kan bevege seg fritt som den yndefulle alpakkaen den er ment å være. Etter å ha bedømt alpakkaenes kroppsproporsjoner, beveger hun seg fra alpakka til alpakka og bretter opp ulla deres. Her skal fibrene ha høy tetthet, god lengde, samt være uniforme. Denne uniformiteten bidrar til at ulla kjennes myk mot huden.
Brændshøi forteller at alpakkanæringen aldri har vokst så bra som den gjør nå.
– Vi befinner oss i en gyllen tid for alpakkaen, og er veldig spente på hvor dette bærer hen.
Alpakkaens framtid
Endelig er tiden inne for å kåre årets beste hingst. Spenningen i salen er uutholdelig. Alpakkaene selv ser ikke ut til å klare å stå i ro, men det er kanskje heller grunnet en lang dag med mange nye inntrykk. Omsider brer dommeren sløyfebåndet over nummer 64 sin rygg, alpakkaen ved navn Huckleberry Finn.
– Hvis du bretter opp ulla til denne hingsten, vil du forstå hvorfor jeg valgte ham. Ulla har den mest luksuriøse taktile sensasjonen, samt den flotteste tettheten og finheten. På toppen av det hele har fibrene en utmerket jevnhet. Helt utsøkt!
Hele salen bryter ut i applaus.
Den største utfordringen i norsk alpakkahold ligger i at det ikke er nok alpakkaer, mener Brændshøi. Det hårete målet framover vil derfor være å få flere mennesker med på laget. Å få flere til å innse hvor koselige dyrene er, og at det er mulig å ha noe økonomi i det.
– Det er ingen som blir millionær av å drive med alpakka. Men hvis det går rundt og det er supertrivelig arbeid man har, så er det ikke så mye mer man kan be om, er det vel?