Klarer jeg å leve som verdens aller fattigste?

Det krevde nøye planlegging og beregninger på hvor mye hver enkelt porsjon mat vil koste. Jeg kan jo kjøpe en svær pose ris, men den sprenger budsjettet med en gang.

Derfor har jeg måttet dykke dypt ned i matte­kunnskapene fra andreåret på videre­gående, regne ut hva hvert enkelt gram vil koste og gange det med hvor mange gram jeg planlegger å spise. Det er ikke så komplisert tenker du kanskje, men jeg ble virkelig nødt til å holde tunga rett i munnen da jeg skulle regne ut prisen av en enkelt brødskive. Det tok meg flere runder med kalkulatoren og vurderinger på hvor mye jeg egentlig spiser, før jeg kom fram til det endelige svaret.

Etter fire måltider havnet jeg på ganske nøyaktig 13,20 kroner. Frokost, lunsj, middag og kveldsmat til godt under 20 kroner. Selvfølgelig, det måtte ofres mye. Luksus som melk i havregrøten eller kaffe etter frokost var bare å glemme. Det samme gjelder for det jeg tror flere enn meg er ganske avhengig av snacks.

Lev på mindre

Dette er en utfordring jeg bestemte meg for å ta, og den kom fra en kampanje som heter «Living on Less».

«Living on Less» er arrangert av organisa­sjonen Effektiv Altruisme og går ut på å leve slik som de aller fattigste gjør. Det er ikke meningen at vi skal begynne å leve slik, men heller få et bilde av hvordan det er å være fattig.

– Cirka 20 kroner dagen er den absolutte fattig­­domsgrensen, sier Knut Overskeid ved Effektiv Altruisme NTNU.

Overskeid og Fredrik Andre Fongen er begge medlemmer av Effektiv Altruisme NTNU. Der jobber de med å finne og informere om de mest kostnadseffektive måtene å hjelpe andre på.

– Basert på forskning og vitenskapelig metode finner vi fram til hva som gir størst gevinst, sier Overskeid.

Slik kartlegger Effektiv Altruisme hvilke hjelpe­­organisasjoner som er mest effektive.

– Det handler om å finne ut hvilken hjelpe­organisasjon som gjør mest for pengene folk donerer, sier Fongen.

Ta problemet ved rota

I akkurat denne organisasjonen tror de på å ta problemet ved rota. Fongen og Overskeid forteller om et prosjekt der målet var å øke antall skoleår for barn i fattige land. I stedet for å donere penger til skolebøker eller andre materielle ting ga de alle barna en ormekur.

– Det viste seg at mange av barna slet med inn­vollsormer og det gjorde dem slitne og ufoku­serte, sier Overskeid.

Ormekuren gjorde barna mer skjerpet og de klarte å følge bedre med i timene og gikk flere år på skolen. Andre eksempler kan også være at det er billig­ere å vaksinere mange for eventuelle syk­dommer, enn å behandle sykdommen direkte.

– Det er ofte neglisjerte sykdommer som sprer seg blant fattige mennesker, slik som inn­vollsormer, sier Overskeid.

Effektiv Altruisme NTNU jobber med å spre informasjonen og oppfordrer folk både til å donere penger til en ønsket hjelpeorganisasjon, men også å delta i «Living on Less» for å få en for­ståelse av hvor lite verdens fattigste har.

Rasjonell tankegang

Fongen har vært medlem i Effektiv Altruisme NTNU siden høsten i fjor etter at Overskeid ga ham et flygeblad under immatrikuleringen. Han valgte å bli med i organisasjonen fordi mye av det de står for, står også han for.

– Jeg er blant annet buddhist og mange av verdiene samsvarer også med mine. Samtidig liker jeg at vi baserer oss på forskning basert på rasjonell tanke­gang, sier Fongen.

Han har reist en del og sett mye fattigdom blant annet i Afrika og India. Der ser han at mange av de tiltakene som folk her hjemme betaler for ikke alltid har like stor effekt der problemet er.

Overskeid er glad i tankegangen om at man kan kombinere hjerte og hjerne for å hjelpe andre.

– Jeg er en av de få som liker ex. phil. og jeg ble opptatt av ideen om moralfilosofi og å hjelpe dem som trenger det. I tillegg studerte jeg materialteknologi og studerer nå fysikk og matematikk, sier Overskeid.

I Effektiv Altruisme håper han å kunne kombinere sine kunnskaper fra både ex. phil., materialteknologi, fysikk og matematikk.

Selv om jeg hadde en ganske kjip frokost uten kaffe, hadde jeg jo lunsjen å glede meg til. Den besto av to brødskiver med leverpostei og en banan. Det var egentlig ganske godt, og brødet var hjemmebakt og det var digg. Dagens andre måltid kostet meg 4,55 kroner og jeg hadde nå 14 kroner og 52 øre å kose meg med resten av dagen.

Så, til dagens høydepunkt, nemlig middagen. Du vil nok neppe tro at jeg lagde en ganske god middag til kun 5,50 kroner per porsjon. Det ble en gryte bestående av brokkoli, hakkede tomater, kidneybønner og ris. I ettertid ville jeg byttet ut brokkoli med gulrot for smaken sin skyld.

Heldige meg satt igjen med 10,98 kroner etter middagen, noe jeg ikke hadde forventet. Så da tok jeg meg to brødskiver til kveldsmat.

Alt i alt brukte jeg 13,20 kroner denne dagen. Ganske imponerende om jeg kan si det selv, og jeg ble ikke sulten mellom måltidene og maten var god (utenom havregrøten lagd på vann).

Jeg kunne sikkert brukt alle pengene jeg hadde til rådighet, men til middag viste det seg at det ble mye mer enn bare to porsjoner. Derfor bestemte jeg meg for å kjøre løpet ut og holde meg til planen, og satt altså igjen med 6,80 kroner etter fire, mettende måltider. Det jeg trodde var umulig, var egentlig ganske enkelt.

Les også: Ingen tenner? Intet problem

20 kroner til alt

Den stolte følelsen forsvinner uansett ganske fort. For de aller fattigste skal disse 20 kronene dekke mer enn bare mat. Husleie, strøm, klær og alt en trenger for å overleve skal finansieres med de 20 kronene.

Det sier seg selv at dette er umulig i Norge. Her kan vi ikke bo i et skur, eller kjøpe store sekker med den aller dårligste maten.

– Den billigste risen vi har i Norge er fortsatt ris av ypperste kvalitet. Det samme gjelder for å kjøpe store kvantum. En kan ikke gå på butikken og kjøpe en svær sekk havregryn. De kommer i små papirposer på rundt ett kilo, sier Overskeid.

Det er ikke mulig å leve som de aller fattigste i verden her i Norge, men «Living on Less» skal fungere som en vekker for å gi folk et nytt perspektiv.

For min del gikk det fint å spise for under 20 kroner hver dag. Jeg kan spise både godt og sunt, men det blir fort vanskelig å variere kostholdet da du gjerne burde kjøpe store mengder av hver matvare for å gjøre det billigst mulig.

I ettertid ser jeg at jeg kunne inkludert egg og melk i måltidene for å få litt mer ut av det, og da har en også ganske næringsrike og billige måltider.

En wake up call

Å planlegge måltidene og holde meg under 20 kroner ga meg en wake up call. Jeg ser tydeligere enn før hvor dyrt matvarer kan være. Og for ikke å snakke om hvor dyrt det er å leve. Jeg har også fått et mer bevisst forhold til mitt eget forbruk og tror helt sikkert at jeg kan kutte både forbruk og kostnader.

Samtidig unngår jeg ikke å se realiteten i at de 20 kronene jeg spiser for nå skal dekke både husleie og klær for de aller fattigste, og det ville ikke vært mulig for meg. Med kampanjen håper Fongen og Overskeid at flere vil være med å hjelpe og legge merke til den jobben som Effektiv Altruisme gjør, samtidig som at mange skal få en ny forståelse for hvordan de aller fattigste har det.

– Det er så store forskjeller blant folk i verden og det føles for meg som en moralsk plikt å hjelpe de som trenger hjelp, sier Overskeid.