Portvokterne
Ingen sjekker om de gjør en god jobb. Studentassistentene åpner eller lukker eksamensdøra for deg.
Tekst: Stian Mathisen, Tharald Giæver
I et grupperom i andre etasje ved Stripa sitter et titalls studenter og arbeider med matematikkoppgaver. De er alle i samme situasjon: Førstårsstudenter som vil ha litt ekstra hjelp til ukens innleveringsoppgave. Alle untatt én.
– Jeg setter meg alltid midt i rommet, da tror jeg folk har lettere for å spørre meg om hjelp. Første året har man vel mer respekt for læringsassistentene, og er kanskje mer redd for å spørre om ting.
Susanne Solem er læringsassistent i faget Matematikk 2 ved Institutt for matematiske fag (IMF) ved NTNU, ved siden av å være andreårsstudent i teknisk kybernetikk. Det er aldri fullt på gruppeøvingene hennes, som varer fra åtte til ti om morgenen hver fredag.
– Det er vanskelig å si hvorfor det ikke er flere som dukker opp. Kanskje får de ikke så mye ut av det, eller kanskje er det fordi jeg har time klokka åtte på morgenen. Jeg vet ikke helt, sier Solem.
Jobben som læringsassistent går ut på å lede gruppeøvinger, og å rette de andre studentenes obligatoriske oppgaveinnleveringer. Om studentene skal få ta eksamen eller ikke, er en avgjørelse som ligger i Solems hender.
– Det er sikkert mange som ser gjennom fingrene med oppgaver som egentlig ikke er gode nok. Man vil jo ikke være årsaken til at noen ikke får ta eksamen, sier hun.
ULIK BEHANDLING. Dette er leder Michael Wiik i Janus, linjeforeningen for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT), enig i.
– Når læringsassistenten kjenner studentene som har levert inn oppgavene hender det rett som det er at vedkommende lar dem passere uten at studenten har gjort alle øvingene. Dette er så klart bittert for de studentene som må levere alle oppgavene fordi de ikke kjenner læringsassistenten, sier han.
Linjeforeningslederen mener sjansen for at én av de som jobber som læringsassistent kjenner én eller flere blant studentene i øvingsgruppa er stor, både ved IØT og ved andre studieretninger.
– Hvis faglæreren retter oppgavene i stedet, vil det bli vanskeligere å snike seg unna øvingene. Det er også en fordel om vedkommende er god til å gi tilbakemelding, mener Wiik.
Likevel synes han ikke arbeidet med oppgaveretting bør gjøres av faglærere.
– Jeg synes ikke faglærer bør ta over retting av oppgavene i stedet, det virker på meg som om mange forelesere ikke har kapasitet til å holde ordentlige forelesninger en gang, mener Wiik.
SKEPTISK TIL MOTIVASJON. Leder May-Line Huse ved Sosius Extremus, linjeforeningen for sosiologi, forteller om et svært aktivt miljø blant studentene ved studiet, hvor man lett kan ende opp med at en bekjent blir ens læringsassistent.
– Vi arrangerer torsdagspils hver uke, og oppmøtet der har vært veldig bra. Og så er det jo de sosiale turene. I år har studentene reist på firedagerstur til både Røros og Åre, forteller hun.
Mens det på Gløshaugen leveres inn oppgaver ukentlig, er det blant sosiologistudentene på Dragvoll vanlig med én større oppgaveinnlevering hvert semester.
I et emne Huse nylig tok fikk hun en god venninne som lærlingsassistent.
– Vi har jo mye kontakt, og jeg fikk god hjelp. Oppgaven var nesten godkjent før jeg hadde levert.
Huse mener lærlingsassistenene bør være klar over at slike situasjoner kan oppstå.
– Det kan jo være vanskelig å vurdere noen man ønsker at skal stå, sier hun.
Hun stiller også spørsmål ved studentenes motivasjon for å være læringsassistent, og frykter gode karakterer er det eneste kriteriet som stilles for å bli studentassistent. En gang hun fikk god karakter i et fag ble hun selv oppringt og tilbudt jobb som studentassistent.
– Jeg lurer på om det er den økonomiske gevinsten, eller den rene interessen for faget og ønsket om å heve studentenes læringskurve, som veier tyngst. Jeg vil jo tro at også læringsassistenter vil komme seg hjem for dagen, sier hun.
MÅ STILLE KRAV. At det ikke kun er gode karakterer som skal telle for å få jobb som studentassistent er studenttingsleder Amund Aarvelta enig i.
– Det er ikke bare hvilket nivå i utdanningen man er på som sier om du er skikket eller ikke. Det bør heller være et krav at alle gjennomgår NTNUs Læringsassistentopplæringssystem og at kvaliteten på studentassistentene følges opp, mener han.
– Man kan lettere få habilitetsproblemer når det er studenter som retter oppgaver enn når det er faglærer som gjør det, sier han.
TILLIT TIL SYSTEMET. Arild Blekesaune er undervisningsansvarlig ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Han stoler på jobben instituttets læringsassistenter gjør, og tror ikke de ser gjennom fingrene fordi de ønsker at studentene skal få semesteroppgavene sine godkjent.
– Vi har opplevd en del skurr etter kvalitetsreformen som fører til at noen mener professorene er mindre synlige nå enn før, men det er ikke tilfelle. Dessuten har vi flere øvinger nå enn tidligere, forteller Blekesaune.
Han forklarer at læringsassistentene ved deres institutt kun kan godkjenne oppgaver, de kan ikke gi dem underkjent. Har en læringsassistent fått utlevert en oppgave som vurderes til stryk, må faglærer tilkalles.
– Det kan jo skje glipper her også, men vi har et kvalitetssikringssystem som vi stoler på.
LITE OPPFØLGING. Et lignende kvalitetssikringssystem finnes ikke for Susanne Solem på Gløshaugen. Når hun retter øvingsoppgavene til studentene som tar Matematikk 2, er hun overlatt til seg selv.
– Vi har ikke fått noen kursing i hvordan man skal være læringsassistent. Vi hadde et lite møte i starten der vi blant annet fikk vite hvor mange prosent rett studentene må ha for å få bestått, men etter det har det ikke vært noe. Én gang i uka har vi en gjennomgang der alle læringsassistentene gjennomgår oppgavene slik at vi forstår dem, forteller hun.
Resten av semesteret er Solem og de andre studentassistentene ved IMF på egen hånd. De får ingen oppfølging, og det er ingen som sjekker om de gjør en god jobb.
– Det burde egentlig vært en spørreundersøkelse der studentene svarte på hva de synes om læringsassistentene sine. Jeg savner egentlig mer oppfølging fra instituttet, sier hun.
– Føler du noensinne at du kommer til kort?
– Det hender av og til – stoffet er fremdeles vanskelig for meg. Men om man klarer å forklare litt, kan det være at studentene finner ut resten selv.
– Har du noen du kan ringe dersom du står fast?
– Nei, det har jeg ikke. Jeg må bare prøve å forklare det samme som står i løsningsforslaget, i så fall.
POSITIV. Berit Kjelstad er prorektor for utdanning og læringskvalitet ved NTNU. Hun mener studentassistenter bør ta kontakt med faglærer hvis de er i tvil, og stiller seg uforstående til spørsmålet om det kan oppstå habilitetsproblem når studenter retter andre studenters oppgaver.
– Læringsassistentene er en del av universitetet. De har skrevet under på en avtale og får betalt for den jobben de gjør. Hvis de mener det kan oppstå vanskeligheter i forbindelse med retting av semesteroppgaver må de si fra om dette når kontrakten skrives, sier hun.
Kjelstad synes læringsassistentene gjør en verdifull jobb.
– Mitt inntrykk er at læringsassistentene gjør en viktig jobb for å opprettholde kvaliteten på universitetet. Alternativet er ingenting, og det tror jeg ikke studentene ville vært tjent med, sier hun.
Prorektoren kan likevel ikke utelukke at ordningen i enkelte tilfeller ikke fungerer optimalt. Hun understreker også at det primært er instituttene som ansetter studentassistenter.
– Min oppgave er å følge med på hvordan fakultetene opprettholder den faglige kvaliteten. Spørsmål på detaljnivå er derimot fakultetenes ansvar, sier Kjeldstad.
VARIERT FAGLIG NIVÅ. Susanne Solem synes det er mange fordeler med å jobbe som studentassistent.
– Det er gøy for min egen del å være studentassistent – jeg får repetert mye, og får erfaring i å undervise andre. Og så trenger man jo penger, sier hun.
Likevel er hun ikke fast inventar på gruppeøvingene i fagene hun selv tar.
– Jeg har ett fag jeg alltid er i øvingstimene til, men de andre fagenes øvingstimer drar jeg ikke på.
– Hvorfor ikke?
– Jeg føler ikke jeg får så mye utbytte av de andre øvingstimene. Der fungerer det greit nok å gjøre oppgavene på egen hånd. Det er vanskelig å se utbyttet av de timene der man kan finne løsningsforslag til alle øvingene på internett, og studentassistentene ikke kan forklare mer enn akkurat det løsningsforslaget. Hva kan de egentlig hjelpe deg med da?
