Reinkarnasjon med dusk
I anledning UKA har Erling Søyland tatt imot bestllinger på studenterluer. Kan det tradisjonelle hodeplagget igjen bli en sentral del av studentkulturen?
– Slike har man ikke produsert på nesten 60 år, forteller Erling Søyland, og viser stolt fram studenterlua sin.
Den svarte lua med skjerm, kokarde og en svær, sort dusk pryder hodet hans der han sitter øverst i Nordre og forteller oss om det tradisjonelle hodeplagget, som ikke må forveksles med russelue.
– Den oppstod i 1852, over 50 år før russelua. Gjennom historien har den vært hodepryd for folk som bestod studenteksamen og kunne kalle seg selv en del av studentermassen.
Les også: Drømmen om det evige studentliv
Fra loft til fabrikkproduksjon
Erling er medlem av Trondhjems Studentersangforening (TSS), et kor som i likhet med Pirum bruker studenterlua jevnlig. Inntil for to år siden nøyde Erling og andre i TSS seg med å kjøpe inn brukte studenterluer fra folk som fant de på loftene og i bodene sine, men det ble etter hvert vanskelig å finne tradisjonelle studenterluer i riktig størrelse.
I 2014 kom de over en hattefabrikk som holdt til i Ålesund.
– Vi sendte et av de gamle eksemplarene våre til dem og hørte om de kunne lage en kopi. Resultatet ble en forsending på 30 flunkende nye studenterluer som TSS tok i bruk.
Etter den første forsendingen begynte spørsmålene fra medlemmer på Samfundet og andre i studentmassen å komme inn. Det gikk snart opp for Erling at den gamle studentmoten vekket interesse også utenfor koret. Tidligere i vår sendte han ut en interessemelding til alle de frivillige på Samfundet undertegnet med «Studenterlueopplivingskomiteen».
– Forsendingen er snart på plass nå før UKA starter, og den er på rundt 150 luer. Jeg håper å se flere sorte dusker i løpet av festivalen.
Forsvant etter 60-tallet
I Under Duskens arkiv, nærmere bestemt utgave nummer åtte høsten 1921, kan vi lese følgende oppfordring: «Saalænge studenteruken varer, bærer alle høiskolestudenter dusk!». Studenterlua skulle være en identitetsmarkør for studentene som skulle brukes i festlige anledninger.
– Det er flere eldre mennesker vi har møtt på flyplasser i utlandet som gjenkjenner studenterlua fra sin ungdom og gir oss komplimenter, forteller Søyland.
Studenterlua var vanlig også i Trondheim, men var et av elementene som gradvis forsvant etter studentopprøret i 1968. Det var ikke plass til et rituelt hodeplagg som skulle skille studentene fra borgerskapet. Den sosialistiske studentermassen skulle stå på barrikadene og kreve endringer i samfunnet, og måtte blit tatt seriøst. I dag kan man fortsatt fnne spor etter lua, både i logoene til Samfundetstyret, Trondhjems Kvinnelige Studentersangforening, og mange fler.
Det politiske klimaet har i dag også utjevnet seg hos studentene, og Søyland mener det er tid for å introdusere lua til trondheimsstudentene igjen. Han håper at den nok en gang kan bli en mer permanent del av studentkulturen, spesielt ved finere anledninger.
– Selv bruker jeg som oftest lua til gallaantrekk, men jeg tar den med når jeg og koret mitt er ute på turné. Vi har også brukt den lokalt her i byen på diverse arrangement, for å identifsere oss best mulig som studenter.
Ikke for konserverende
I første omgang har Søyland kun sjekket interessen hos de frivillige på Samfundet, men er ikke fremmed for tanken at studenterlua kan bli populær utenfor Huset også.
– Jeg startet med å bestille luer til frivillige på Samfundet, så får de stå for resten av smitteeffekten. Før du vet ordet av det får linjeforeningene ved Gløshaugen øynene opp for lua, og snøballen fortsetter. Jeg er aldeles ikke fremmed for å bestille flere hvis folk er interessert.
Selv om Søyland håper at prosjektet hans bringer den sorte lua tilbake til Trondheims studenter er han klar på at han ikke er ute etter å belære folk på hvordan de skal bruke den.
– Det er veldig typisk Samfundet å komme opp med ymse regler for ting. Folk får en idé og plutselig neste år er det en regel alle forventes å følge.
Han har selv hørt regler om hvorvidt dusken på lua skal henge over høyre eller venstre skulder og lignende, men er selv klar på at slike regler er til for å brytes.
– Jeg synes ikke man skal være for konserverende. Jeg vil heller at denne generasjonen studenter skal ta lua i bruk og heller fnne på sine egne regler.
Hvilken rolle tror du lua har i studentbyen Trondheim om ti år?
– Jeg tror nok ikke den har blitt hverdagsplagg, men jeg har et håp om å se et lite hav av sorte studenterluer komme opp Munkegata under 17. mai-toget.
