Samvittighet til salgs

Å bli et miljøvennlig menneske er for de fleste et spørsmål om bekvemmelighet. Her er tre behagelige steder å prøvekjøre den grønne livsstilen.

Publisert Sist oppdatert

Flere og flere studenter endrer livsstil for å bidra til reduksjon av global oppvarmings potensielt katastrofale konsekvenser. Langt større er likevel gruppen av oss som støtter denne atferdsendringen, men fortsatt har til gode å manifestere sine idealistiske sider.

Å bli et klimavennlig menneske innebærer spesielt en gevinst for mangfoldet av arter og økosystemer er på jorda. Det er også et standpunkt for medmennesket, da spesielt de ressurssvake. Fra et egoistisk ståsted kan man påstå at det er et gunstig valg med tanke på framtidig selvfølelse (nei, sønn, det er klart jeg ikke bare satt og så på verden rakne).

JAKTER IKKE RIKDOM: Zana Taher forteller at et eventuelt overskudd fra Etikken går til veldedige organisasjoner.

Man kan altså ha mye å vinne, men det er likevel ikke til å skyve under teppet at en personlig grønn omstilling innebærer psykiske og fysiske tungløft. Kjøtt, bil, shopping og reise for eksempel, betyr mye for mange.

DE SMÅ GREP: Anna er en av studentene i Trondheim som prøver å holde seg mest mulig miljøvennlig, dette ved å ta små grep som å spise mindre kjøtt, og å handle miljøvennlig.

Prisløs

Bak kassa holder Ivar Djurhuus gjenbruks-fortet hos Prisløs i Brattørgata. «One Time 4 Your Mind» av Nas vugger kundene gjennom hipster- skjorter, afterski-jakker og lettslitte, rimelige kvalitetsjeans.

Butikken har som mål å være mest mulig miljøvennlig, for eksempel ved å bruke gammel tekstil fra gardiner og lignende til å lappe sammen klær.

– Klesindustrien er blant de mest miljøfiendtlige. Problemet ligger i at det er få som kjøper og bruker klær til de er slitt ut. Gjenbruksbutikker forsøker å gjøre dette enklere, sier Ivar.

Han hevder at klimaavtrykket er størst hos leverandører av såkalt «fast fashion», altså klær som produseres i takt med kjapt endrende trender. Og selv om Prisløs åpenbart er en motvekt til alt dette, er Ivar redd for at gjenbruksmarkedets vekst senker terskelen for å fylle på garderoben. Plagg som går av moten kan enkelt dumpes hos gjenbrukssjappene.

Debatt: – Nordmenn blir rikere og rikere. Klærne våre har aldri vært billigere. Kan det være for godt til å være sant?

Etikken

I Olav Trygvassons gate ligger en dagligvarebutikk som selger miljøvennlige produkter fra ansvarlige leverandører. En av Etikkens eiere, Zana Taher, stadfester at dette er en ideell organisasjon. Samtalen med ham overbeviser meg kjapt om at det ambisiøse butikknavnet er berettiget.

– Vi har 28 frivillig ansatte som har behov for tilrettelagt arbeid. Det er kun min kone, en heltidsansatt og noen få deltidsansatte som får lønn. Det eventuelle overskuddet vårt går til organisasjoner som Kreftforeningen, Flyktninghjelpen eller Leger uten grenser. Alt etter hvem som trenger det mest, konstaterer mannen rolig.

Over 200 kasser med krydder, tørket frukt, korn og nøtter fyller opp lokalet, sammen med miljøvennlige versjoner av de fleste dagligvareprodukter. Her inne kan du fylle dine tomme sjampoflasker med ny, organisk såpe, og erstatte kaffefiltrene dine med vaskevennlige tøyversjoner.

Prislappen på mange av produktene i Etikken er høyere enn i vanlige butikker, med unntak av løsvektvarene.

– Økologiske, sosialt rettferdige produkter er dyre å kjøpe inn. Bruken av sprøytemidler gir større avlinger, og selvsagt er det økonomisk lønnsomt å underbetale bøndene som høster dem, forklarer Zana.

– Hykleri

26-åringen Anna er student ved NTNU og synes prisen er verdt å betale. Hun slår gladelig av en prat, med økologiske papirposer i begge hender, og deler sine tanker om Etikken:

– Jeg prøver å forbedre meg selv ved å spise mindre kjøtt og være mer miljøvennlig, så denne butikken synes jeg er fin. Men det er dyrt her, spesielt for studenter, og de har et slags monopol i Trondheim på denne typen produkter. Jeg kjøper ingenting her som jeg kunne fått billigere i vanlige butikker, forteller hun.

Kunne du vurdert å kjøpe produkter som de vaskbare kaffefiltrene?

– Jeg har faktisk en veldig dyp kjærlighet for kaffe, så jeg er avhengig av å ha en spesiell type papirfiltre. Sånn sett illustrerer nok dette et problem som gjelder flere, en form for hykleri. I bunn og grunn handler det om bekvemmelighet, sier den lattermilde doktorgradsstudenten.

Bekvemmelighet og økonomi er logiske hindringer for de aller fleste. Heldigvis skinner sola i dag, og Lånekassen har nylig velsignet oss med stipend. Turen går videre for å ta et oppgjør med den fremste dyrevern- og miljøsynderen: kjøttet.

Les også: Klimaaktivismen mot staten

Falafelkompaniet

Lukten av sunn mat regjerer i det avslappede lokalet til Falafelkompaniet i Repslagerveita. For hundre kroner serverer en elegant danske deg en feit falafelrull. Lompe, saus og selvsagt falafelen, er tilberedt på kjøkkenet. Retten oser sunnhet, og er en solid innbytter for kjøttet.

Altså kan det hevdes at Falafelkompaniet er et solid sted å avslutte sin første miljøvennlige utflukt. Men til hundre kroner, i matbyen Trondheim, er det på ingen måte selvsagt at studenter på budsjett, uten spesiell begeistring for vegetarmat, skal ta turen nettopp hit.

Oppgjøret

Vaner endres tungt. Det er mye man skulle ha gjort, og å bli med å motvirke en av de største truslene mot menneskeheten noensinne, er for de fleste av vår generasjon en sånn greie. Å skulle prioritere klimavennlig konsum foran livets andre hinder, oppleves nok for mange som en urimelig forventning.

Legg på regningen at vegetarkjøttdeig er dyrere enn vanlig, at du er elendig på kjøkkenet og ikke minst at du har spart til et visst plagg i en god stund nå, så er det nesten tilgivelig at du fortsetter som før. Men bare nesten, for alle monner drar.

Sakte, men sikkert skal det gå å manipulere seg selv til å ikke være et miljøsvin. Det har blitt gjort, gud vet hvordan. En kan kanskje starte med å handle på en av butikkene nevnt her, høre på «Earth Song» mens man tråkker rundt på sykkelen. Stikke innom en klimastreik, sjekke noen av talene til Gretha Thunberg og spise veggisburger til nattmat. Fortsette med å velte seg i dystopiske dokumentarer om global oppvarming. Muligens, over tid, kan det hele resultere i en grønn snøballeffekt, og plutselig er du medlem av klimaopprøret Extinction Rebellion, og leser FN-rapporter til du vrir deg i lakenet av klimaangst.

Les også: Vår journalist forsøkte å leve som verdens aller fattigste

Powered by Labrador CMS