Skapelsesberetningen

Tekst: Henrik Sigstad, Silje Løvstad Thjømøe

1910. 15. september. Kong Haakon VII og hele den norske regjering er i Trondheim. Norges sentrum er tilbake i byen for en dag. Trønderne går mann av huse og det flommer over av rødt. hvitt og blått i gatene. En gedigen flaggborg strekker seg fra Nidarosdomen, over Elgeseter bru og opp den nyplantede aleen mot den nye «vitenskapens katedral», det majestetiske hovedbygget. Der oppe står de 103 første studentene, 102 menn og én kvinne, mens de høytidelig tar imot sitt akademiske borgerbrev fra rektor Sem Sæland. Hurraropene er nesten på høyde med 1905, og de fire konstablene klarer ikke å holde tilbake folkemassene som sprenger porten i en voldsom kamp for å få et glimt av den nye høyskolens indre. Norge skal bli selvberget. Nasjonalismen og teknologioptimismen farer over landet, ikke lenger skal man måtte dra til Tyskland for å bli ingeniør. Og den lenge planlagte tekniske høyskolen blir, etter en lang prosess, lagt til Trondheim.

2010. Hundre år er gått. Denne septemberdagen er borte for alltid. Men hovedbygningen står fortsatt der og vokter over Trondheim med sine spir som strekker seg mot himmelen.

– Det har i høyeste grad vært hundre skapende år, sier NTH-rektor fra 70-tallet Johannes Moe.

Han ser tilbake på et langt liv knyttet til institusjonen. Historiker og forfatter av NTNUs jubileumsbok Ola Nordal er hjertens enig.

– NTNU kunne hatt en mye høyere kulturell standing. De har vært jævlig flinke på utrolig mye, men de har vært dårlig til å vise fram hvor flinke de har vært, sier han.

Men hva har NTNU egentlig vært med på å skape på disse hundre årene? La oss se noen korte glimt fra en lang og begivenhetsrik historie.

1914. Verdenskrigen raser på kontinentet, men Norge er nøytral og den fire år gamle høyskolen merker lite til verdenskrigen. Unntatt i et lite laboratorium på Gløshaugen i Trondheim. Professor Schmidt-Nielsen bruker studentene som forsøkskaniner for å finne en erstatning for smør, som er mangelvare i krigsårene.

– Det ble sagt at studentene på NTH møtte krigens redsler i form av hvalfett, forteller Nordal.

1920. Vannmassene strømmer fra seksten meters høyde inn i turbinen. Rørledninger og ventiler er avgrenet i alle retninger i det store murhuset. Professor Gudmund Sundby, stivt antrukket i dress og briller, leser sirlig av måleinstrumentene. Vi er i det som er blitt kalt Norges viktigste bygning på den tiden, selve arnestedet for et norsk industrieventyr: Vannkraftlaboratoriet på Gløshaugen. Turbinen som testes er til Norges første storskala vannkraftutbygging, Mørkfoss-Solbergfoss, som er et gigantisk prosjekt som kommer til å velsigne hele Oslo-regionen med elektrisitet.

– Forskningen og utprøvingen av turbiner ved NTH bidro til å sende norsk turbinindustri opp i verdensklasse, forteller historiker Ola Nordal.

Professor emeritus Arne Kjølle har vært ved laboratoriet i nær sagt et halvt århundre. Han mener at utbygningen av vannkraften var minst like viktig for Norge som oljen kom til å bli senere.

– Det var vannkraftutbygging som startet norsk velstandsutvikling. Den betydde utrolig mye for utviklingen av valutainnbringende norsk industri, sier han.

Og i dette spiller NTH en avgjørende rolle. Forsøkene ved vannkraftlaben bidrar i betydelig grad til at Kværner kan konkurrere med verdens fremste turbinprodusenter.

1922. På Lade gård står en gjeng spente lærere og elever. Det er åpningen av Norges lærerhøgskole i Trondheim (NLHT), den første sådan i sitt slag. En institusjon de ikke-teknologiske fagene ved NTNU kan trekke sin linje tilbake til. Det minner derimot lite om den høytidlige åpningen NTH hadde bare 12 år tidligere. Men selv om både myndighetene og festlighetene glimrer med sitt fravær, er dette starten på en viktig og tradisjonsrik utdanningsinstitusjon i kunnskapsbyen Trondheim.

1925. 21-åringen Lars Onsager gjør ferdig siv.ing.-graden ved NTH. Sammen med Ivar Giæver er han en av to nobelprisvinnere med utdannelse fra NTH. Samme år begynner radioen å gjøre seg gjeldene i Norge, og professor Johan P. Holtsmark, som senere blant annet bygger Skandinavias første partikkelakselerator på NTH, jobber iherdig med Akademisk Radio Klubb. Han har mange ivrige studenter, og en av dem er Vebjørn Tandberg.

– Dette var datidens «nerder», og de skilte ikke mellom studier og hobby. Tandberg skulle senere bli lederen av et av Norges største elektronikkforetak gjennom tidene, Tandberg radiofabrikk, sier historiker Ola Nordal.

1940. Det er lite som minner om vanlig immatrikulering denne augustdagen. Alvoret har senket seg, og rektor Fredrik Vogts minnetale om de tre studentenene som har falt i kampen om Norge denne våren blir møtt med dørgende stillhet. Blant de tilhørende står professor Leif Tronstad og Nils Andreas Sørensen, som har startet opp illegalt arbeid på Gløshaugen. Professor Ragnar Skancke er derimot ikke å se. Han er NS-mann, og har stilt seg til rådighet som minister i Quisling-regjeringen. Det er krig i Norge, og mens tyskerne er lite interessert i NTH og deres virke, blir lærerhøgskolen på Lade stengt allerede 9.april 1940.

– På NTH var det tilnærmet normal drift under krigen fordi man kan ikke nazifisere fysikken i samme grad som man kan med humaniora, forklarer Nordal.

Ett år senere sitter åtte studenter rundt en radiosender på tilholdsstedet sitt ved Hebernheia i Bymarka. De har opprettholdt ulovlig radiokontakt med London i over et halvt år nå, og har med sine opplysninger bidratt til senkingen av det tyske slagskipet Bismarck. De åtte unge studentene i skogen vet at tyskerne følger med dem. Likevel aner de lite om at de et par uker senere vil bli sendt til konsentrasjonsleiren Natzweiler, der kun tre av dem vil slippe ut fra i live.

1969. Lille julaften. Olje strømmer ut av Ekofiskfeltet. Et gigantisk funn gjort av oljeselskapet Phillips Petroleum snur opp ned på hele norgeshistorien over natta. Oljefeberen brer seg og starter et regelrett gullrush i Nordsjøen. Lille Norge har lite å stille opp med idét internasjonale oljeselskaper hamrer på døra; Ingen kan noe om olje. Enkelte stemmer hevder at Norges involvering i industrien vil begrenses til matservering, men noen vil det annerledes. Blant dem daværende NTH-rektor Johannes Moe.

– NTH følte et stort ansvar i det å utvikle norsk kompetanse i oljevirksomheten, forteller Moe.

Høyskolen handler raskt. Så å si idet oljen begynner å fosse ut fra Ekofisk får en mengde NTH-studenter beskjed om å pakke kofferten og dra til USA og Tyskland for å lære om den sorte væsken. Hjemme i Trondheim blir det i all hast ryddet plass på campus, og når Johannes Moe blir rektor i 1972 drar han egenhendig til USA for å rekruttere forelesere til det nye faget.

– Miljøene ved Skipsteknikk, Bygg og Berg var sterke og en god basis for nordsjøvirksomheten, men ingen visste noe om oljeutvinning, forteller Moe.

Etter kun to år er et helt nytt studium på plass, på en femtedel av tiden det normalt tar. De 20 første ordinære olje-siv.ing.-ene er ute allerede i 1975, for å ende opp som vitale bærebjelker i den nye oljenæringen med Hydro, Saga Petroleum og Statoil i spissen. Ivrige etter kunnskap nærmer Statoil seg de internasjonale selskapene, som fikk de første lisensene. Favorisering ved lisenstildeling og nasjonal oljepolitikk bidrar til at selskapet til slutt ender på toppen.

Men det er kanskje NTH-rektoren som står bak det mest geniale grepet i kampen om å få norske hoder med i det store oljespillet: Forslaget hans om å kreve at 50 prosent av forskningen i forbindelse med Nordsjø-utvinningen må skje på norsk jord, får raskt Regjeringens tilslutning.

– Like etter strømmet det på av delegasjoner fra alle de store internasjonale oljeselskapene til NTH for å inspisere laboratorier og forskningsmiljøer, forteller Moe.

Og oljeselskapene er forbauset over det de ser når de ankommer Trondheim. Mange oppretter en symbiose med NTH-miljøet.

– Dette var en veldig stimulans for miljøene og bidro sterkt til at norsk kompetanse innen offshore utvinning i dag er etterspurt i mange deler av verden, forteller Moe

Stavanger blir fort Norges oljehovedstad, men det er Trondheim som til slutt ender opp som sentrum for forskning og utdanning innen olje.

1987, Paris. Åtte biler står klare for å entre Paris' gatenett denne skjellsettende dagen. Vinneren tar alt. Europa skal bestemme seg for et felles system for mobiltelefoni, og dette skal avgjøres ved en god gammeldags konkurranse. Hver bil lesses opp med mobilteknologi og sendes ut i gatene. Systemet som kan overføre mest mulig data med minst feil vinner. En av bilene tilhører Torleiv Maseng og Odd Trandem, begge tilknyttet Sintef og NTH. Ingen har troa på nordmennene i kampen mot de sju andre, flere backet opp av tunge næringsinteresser. Forventningene blir gjort til skamme.

– Totalt overraskende vinner Maseng og Trandem klart og deres GSM-teknologi ender til slutt opp i nesten alle verdens mobiltelefoner, forteller Ola Nordal.

GSM blir dessverre intet industrieventyr for Norge. Teknologien blir kjøpt opp av Nokia og Ericsson som skaper milliardindustrier i Finland og Sverige.

Det professor Arne Halaas begynner å jobbe med på begynnelsen av 80-tallet på Gløshaugen, blir imidlertid en suksesshistorie. Søketeknologien FAST ender opp med å bli Norges største IT-bedrift gjennom tidene.

– Dyktige studenter fra datateknikklinja bidro mye i utviklinga, forteller Halaas.

Studenter fra 91/92-kullet ved elektronikk-linja på NTH danner også etter hvert tiårets andre og tredje største norske IT-suksesser Atmel og Chipcon.

Internasjonale selskaper får etter hvert nyss om at det er noe som skjer i Trondheim, og både Microsoft, Google og Yahoo oppretter kontorer i byen. Før dotcom-bobla sprekker i 2001 er Halaas sitt selskap FAST Search & Transfer verdsatt til 30 milliarder kroner. I 2008 kjøper Micorsoft opp selskapet for 6,6 milliarder. Teknologien er i dag å finne i alle typer søketjenester over hele nettet.

1995. NTNU er en realitet. Etter flere år med turbulens, krangling, misnøye og splid er det endelig bestemt at den gamle lærerhøyskolen og NTH skal slåes sammen. NTH har lenge kjempet for å bli fristilt, men verken oppmøte på Stortinget eller underskriftskampanjer har hjulpet; det går mot et tverrfaglig samarbeid. På Dragvoll demonstreres det i disse marsdagene, og særlig uttalelsen til NTH-rektor Emil Spjøtvoll om at Gløshaugen vil innta førersetet har satt sinnene i kok. Instituttleder Kjell Haarstad ved historisk institutt mener at sammenslåingen er helt ødeleggende for det lærerhøyskolen har bygd opp. Det streikes, både fra studentenes og de ansattes side. Men til ingen nytte. 1. januar 1996 stiftes NTNU i kjølvannet av en lang og vond strid.

I ETTERKANT framstår NTNU som et vellykket universitet, sammenlignet med de dystre spådommene. En av de store satsingene som konsoliderer den nye tverrfagligheten blir Eksperter i Team, en satsing som vekker internasjonal misunnelse, men som internt både blir elsket og forhatt.

Prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner Johan E. Hustad mener at det nye universitetet har klart å ta vare på sterke fagmiljøer i alle retninger.

– NTNU bidrar på en bred front i samfunnet. Vi kombinerer utdanning, høykvalitets forskning og innovasjon i både humanistiske fag, samfunnsfag, musikk og teknisk naturvitenskap. For eksempel har vi en jazz-utdanning i verdensklasse, forteller Hustad.

En stor suksesshistorie etter sammenslåingen er hjerneforskningen til May-Britt og Edvard Moser. Fra regelrett ingenting bygger ekteparet opp et internasjonalt anerkjent forskningsmiljø ved NTNU som bidrar med avgjørende kunnskaper om menneskets hukommelse og stedssans. I 2007 blir senteret, som ett av kun femten i verden, utnevnt til et såkalt Kavli-institutt, og får dermed solid finansiering fra norskamerikaneren og milliardæren Fred Kavli.

2010. Stormen tar til. Vinden blåser opp mot orkans styrke. Det bråker og uler. Professor Per-Åge Krogstad følger nøye med på forsøket. Vi er på vindtunnellaboratoriet på Gløshaugen, laboratorium for et av NTNUs virkelig store satsingsområder, flytende vindmøller.

– NTNU er en pioner innen offshore vind. Oljetida har gitt oss mye kompetanse om flytende konstruksjoner. Målet er å være verdensledende i denne teknologien, og i fjor sjøsatte vi verdens første flytende vindmølle, forteller Krogstad.

Prorektor Johan E. Hustad mener at NTNU i enda større grad vil være med på å prege samfunnsutviklingen i tida framover.

– Klimautfordringene er så omfattende at vi må arbeide på alle fronter i å utvikle en bærekraftig teknologi for framtiden. I dette arbeidet vil NTNU være i fronten, sier han.

Men all satsing til tross, dette forutsetter penger på bordet. Leder Audun Martinsen i Teknas Studentutvalg skriver i et leserinnlegg i adresseavisa første september at han frykter at teknologiens høyborg vil forvitre og at Norge risikerer å møte tidenes blåmandag når oljerusen legger seg, i mangel på ambisiøs nok satsing fra politkerne.

– Nå som NTNU fyller 100 år har vi kommet til en teknologisk korsvei. Hvis vi skal fortsette å være kunnskapsnasjon, må vi velge riktig.