Teknostaden

Den årlige Impello-rapporten som måler teknologimiljøet i byen viser at 40 prosent vet lite eller ingenting om de andre aktørene i nyskapningsmiljøet.

— Trondheim har en komparativ fordel mot Oslo når det kommer til teknologi, sier Thor Richard Isaken, redaktør i nettstedet Trondheimtech, som følger miljøet tett.

Likevel uteblir resultatene.

Gæmliskonferanse.

I mars ble Technoport-konferansen avholdt for tiende gang. Fjorårets Technoport var den første som omhandlet nyskapning, og målet har siden vært å «være en katalysator for framtidens norske kunnskapsøkonomi ved å holde innovasjon og entrepenørskaps arrangementer».

Aktører i Trondheim og Norge ble invitert til å høre foredrag fra blant annet Nolan Bushnell, som har startet opp 20 selskaper, inkludert spillselskapet Atari. Andre trekkplaster var Angela Lamont som skal folkefinansiere en månelanding og kveldsunderholdningen «live crowdfunding experience» på Studentersamfundet. Sammen med bonger og eksperimentell musikk, ble tilskuerne presentert for fire oppstarter som skulle hente penger. Var man ekstra interessert kunne man gå inn på foundedbyme.com for å kjøpe en andel aksjer i selskapene.

Technoport er alt som er bra med Trondheim, og alt som er dårlig. Konferansen har en overvekt av eldre menn som jobber innenfor akademia og næringsliv. De fleste sitter i trygge stillinger og forvalter egne organisasjoner, men har lite nærkontakt med miljøet, bortsett fra på konferanser som dette. I andre ende av skalaen, folk i tyveårene som ønsker å etablere en bedrift eller har holdt på under fem år.

Flere av entrepenørene tilstede har muligheten til å lykkes med bedriftene, men spørsmålet er likevel: Hvor er folka som nylig har lykkes?

Helsetech.

Assistep har kommet seg opp av dødensdal, og er nå en av Trondheims mest lovende oppstarter.

— Det startet med en syretest i 2012, hvor vi gikk ut i fra et problem, sier Halvor Wold.

Han startet opp Assistep sammen med Eirik Medbø for fire år siden. De gikk på det to-årige masterprogrammet kalt NTNUs Entrepenørskole. Samarbeidet har resultert i en «rullator for trapp» slik at gamle kan gå opp trapper uten dødsangst eller hjelp fra andre.

Fragmentert.

Assistep-gjengen sitter på Digs, et konsept i Trondehim som lar oppstartsbedrifter leie kontor og dele fellesarealer. Nå har 53 bedrifter tilknytning til lokalet i midtbyen, og det arrangeres stadig konkurranser og kurs.

Samarbeidet mellom de ulike aktørene i Trondheim har de siste årene blitt bedre, men den årlige analysen av teknologimiljøet i byen, Impelloanalysen 2014, trekker fram «at miljøet oppleves som uoversiktelig og fragmenter». Ikke akkurat et strålende resultat for teknologihovedstaden i Norge.

I fjor presenterte Siva og Nærings- og fiskeridepartementet en ny satsning på inkubatorer i Norge som kunne vise til gode resultater og som hadde potensial for vekst. Slike inkubatorer gir ekstra oppfølging i tillegg til kontorplass. Åtte inkubatorene fikk tilsammen 30 millioner kroner, Trondheims to fikk ingenting.

— Vi må få et miljø hvor både studenter og folk som jobber i eksisterende miljøer og tenker på å starte en bedrift, har et naturlig sted å dra til for å tiltrekke seg investorer, sa tidligere Siva-direktør Erik Haugane i oktober til Universitetsavisa etter at tildelingen ble gjort kjent.

Intern strid.

Bakteppet for Hauganes uttalelse er en strid som kan spores tilbake til 2003 og en lovendring for kommersialisering av teknologi.

For å revitalisere et miljø med lite samarbeid gikk Sintef, NTNU og Siva inn for å starte opp Accel i 2014.

— En erkjennelse av at det vi alle har gjort hittil ikke har vært godt nok (ekstern side), sa styreleder i Accel Karl Klingsheim til nettstedet Trondheimtech i januar. Planen er nå at Accel skal slå seg sammen med LEN, også kalt Leif Eriksson Nyskapning, men Siva stoppet i februar planene (ekstern side).

— Avtaleforslaget som foreligger mellom NTNU Accel og LEN innebærer etter vårt syn ikke en reell sammenslåing av selskapene. Det framstår som en management-avtale der ting i stor grad fortsetter som før med to selskap, sa kommunikasjonssjef i Siva Roy Strømsnes til Trondheimtech.

De interne drakampene forsinker prosesser i hele regionen. Til og med planene om et 40 000 kvadratmeter stort innovasjonssenter i Trondheim er underveis, men intern splid kan velte drømmende om et felles, enormt senter for alle. Over telefon forteller prosjektleder Mariell Toven fra Siva at planene går framover og at de skal arrangere et frokostmøte 15. april for studenter som ønsker å si sin mening.

— Miljøene må ønske dette mer enn Siva. Det må være en samlingsarena, og de etablerte aktørene må jobbe tettere, sier Toven, men som hun understreker: «Siva er en nasjonal aktør, for oss er det viktig å bygge opp infrastruktur der potensialet er størst».

Ungt engasjement.

I femte etasje på bygget med det drømmende navnet Perleporten sitter Start NTNU i lokalene til inkubatoren Innovasjonsenter Gløshaugen.

— Start skal fylle gapet mellom å ikke ha en idé, og det å ha en idé og noe kunnskap for å realisere den. Etterpå kommer Spark inn, men vi er første leddet. Vi bidrar til skaperlyst, sier Åsmund Skatvedt, leder i Start NTNU. Lokallaget i Trondheim er det største i Norge med 53 medlemmer.

I 2014 arrangerte lokallaget syv større sammenstelninger, inkludert spillkonferansen Norwegian Games Award, sosialentrepenørskapskonferansen SoPro og minglekveldene kalt Mixer.

— Det er greit å være grunder og student. Hvis ideen ikke lykkes kan man fortsette med utdannelsen, sånn at man ikke står på bar bakke. Jeg tror også næringslivet ser etter folk som prøver seg på slike ting som å starte en egen bedrift.

Muligheter.

— Man har en unik mulighet når man går på NTNU til å hente kapital, kunnskap og samle et godt team rundt ideen sin, sier Halvor Wold i Assistep.

Slik det er i dag, er det få som har god oversikt over hva som rører seg i grundermiljøet i byen. I fjor åpnet Spark offisielt, en sparringspartner for studenter med en idé. Idéhaverne får tilbud om en mentor fra Spark. Sparkmentorene har ofte sine egne oppstarter og kjenner miljøet godt. Slik kan de hjelpe de nye oppstartene med å bygge seg et nettverk og å forstå hva som kreves for å lykkes.

Det er gjennom en unik avtale mellom Trønderenergi og NTNU at mentorene kan jobbe som vitenskaplige assistenter hos NTNU. Samtidig får alle oppstarter fra HiST og NTNU muligheten til å søke om et pengebeløp på opptil 25 000 kroner.

— Vi hadde ny rekord på antall søkere forrige gang på pengesprøyten, sier Kristine B. Fredriksen som er leder i Spark og går femte året på Entrepenørskolen. Hun er varamedlem i Studentmediene som gir ut Under Dusken, og har tidligere hatt flere lederverv i organisasjonen.

Siden 2014 har Spark gjennom pengesprøyten gitt over 650 000 kroner i starthjelp og hjulpet over 150 studentidéer. Studentene må levere en kort søknad og holde en fem minutter lang presentasjon for å søknaden godkjent. Med disse pengene får de en første mulighet til å realisere prosjektet.

Entrepenørskolen.

Entrepenørskolen opp 35 nye studenter til sitt to-årige program med søknadsfrist den 15. april. I den anledning holder de et informasjonsmøte for interesserte.

— Det som er felles er at alle studentene på Entrepenørskolen ønsker å gjøre noe, men de vet ikke nødvendigvis ikke hva, sa Øystein Widding, høvding og grunnlegger av programmet som ble etablert i 2003. Forelesningensalen på Sentralbygget er to tredjedeler fullt, med omlag 80 håpefulle.

Etterpå spanderes det øl og pizza i Entrepenørskolens lokaler i nabobygget. En av de rekruteringsansvarlige for programmet, Guro Grytli Seim, mener de kjenner godt til hva som rører seg i nyskapningsmiljøet.

— På Entrepenørskolen mangler jeg ikke noe, men for mange ellers på NTNU er nok nyskaping og entreprenørskap fortsatt en fjern tankegang. Noen vil kanskje si at vi lever i en innovasjonsboble her på Entreprenørskolen, forteller Grytli Seim som også jobber på oppstarten Solgrillen som har blitt omtalt av blant annet NRK (ekstern side) og Teknisk Ukeblad.

Hun mener det burde vært en felles portal eller et nyhetsbrev for dem som er interesserte. En slik portal kommer kanskje med samlokaliseringen av Entrepenørskolen, Spark og Start. Over sommeren vil de flytte inn i nyrenoverte Gamle Fysikk på Gløshaugen. Målet er å ha enda mer samarbeid, noe studenter og ansatte ved NTNU har jobbet lenge mot.

Melker det offentlige.

Siden 2012 har gjengen i Assistep hentet inn 3,6 millioner kroner fra private og offentlige aktører.

— Vis at man brenner for det man gjør, og vis til resultater, sier Eirik Medbø om å hente mest mulig penger utenfra.

Det fire kvadratmeter store kontoret de leier på Digs er overfylt med plastmodeller og matrester. Selv etter en oppfordring om å rydde ser kontoret skittent og rotete ut. En av dem mener det er slik det skal se ut.

— Du skal bygge en pyramide. Med å vise hva du har fått til tidligere med mindre beløp øker du din egen troverdighet når du søker om mer penger, sier Medbø.

Samme metodikk mener han følger overgangen fra det som kalles myke penger som man får fra staten og i konkurranser, til når man bytter eierandeler mot pengeinnskudd. Slik Assistep gikk fram, hentet de først myke penger, før de ble med på crowdfundingen arrangert på Samfundet av Technoport 2014. Der fikk de åtte investorer som investerte tilsammen 700.000 i selskapet. Etterpå presenterte de for et lokalt såkornsfond, som ble med på å investere ytterligere 500.000. Disse pengene var nok til å investere i produksjonsmidler og optimalisering av produktet.

— Vi trodde vi kom til å bruke et halvt år på utvikle en ferdig prototype, det tok mye lenger tid, sier Medbø og forteller at de brukte mye tid på å prøve og feile med fysiske modeller.

— Det gjelder å holde motet oppe. Man kommer til å møte mye motgang, man må løfte hodet, sier Wold.

Opptrapper.

Over påsken skal produktet testes av ti pilotkunder i regionen. Da skal en rekke eldre- og rehabiliteringssentre prøve ut produktet og gi sine tilbakemeldinger. Går testene bra skal 60 trapperullatorer overleveres etter sommeren. Framtiden ser lys ut, og en rekke distrubutører fra utlandet har allerede vært i kontakt.

— Innen fem år skal vi selge i flere land enn man kan telle på to hender, og ha påvirket fallstatistikken i landene vi selger i, sier Eirik Medbø.

Assistep-gjengen fant ut at de de fleste fallulykker i hjemmet skjer i trappa eller på badet. I Norge har også de fleste eneboliger to eller flere etasjer, altså er markedet for denne typen helseteknologi stort. Den norske befolkningen blir stadig eldre og ventelistene for en pleieplass er i de fleste kommunene i Norge flere måneder lange. Denne teknologien kan hjelpe mange mennesker, og gi eldre mer selvstendighet.

— Også er det viktig å påpeke at å gå i trapper er en kjempeviktig aktivitet for dem som har nedsatt mobilitet. Det er de som trenger treningen mest, forklarer Medbø på autopilot for andre gang, kanskje uten å være klar over det selv.

Brytningstid.

Med 67 nye teknologibedrifter i 2013 og sterke fagmiljøer har Trondheim alt som skal til. Det skjer mye bra, men evnen til å løfte fram bedriftene har vært begrenset. Løsningen er nødvendigvis ikke mer penger eller sammenslåinger. Som Grytli Seim fra Entrepenørskolen sier:

— Det har skjedd mye det siste året. Jeg tror det er nå det tar av.

Hvem vet, kanskje det gjør det.