Trickle-down kroppspress

Kravene som stilles til danserne på toppnivået i ballett er noen av de strengeste i verden. Dette drypper også ned på amatørnivå.

Tekst: Åsmund Hunderi Stemland, Oda Sofie Mathisen Gallefoss

Det er kanskje ikke mange studenter som bruker fredagskveldene sine på å se ballett, og særlig Trondheim har heller ikke mange arenaer hvor det er anledning for å gjøre dette. Likevel er det nok mange fellestrekk som blusser opp så snart man hører ordet ballerina. Slank, hvit og vakker.

KLESKODE: Sigrid Marie Nilssen forteller at hun har venner som aldri engang startet på ballett fordi de ikke ønsket å kle seg i ballerinadraktene.
KLESKODE: Sigrid Marie Nilssen forteller at hun har venner som aldri engang startet på ballett fordi de ikke ønsket å kle seg i ballerinadraktene.

For dem som velger ut ballettdansere på de høyeste nivåene blir definisjonen snevrere. Man skal selvfølgelig ha talent, og riktige proporsjoner. Dersom man er jente kan man ikke være for høy, da man trenger en mannlig partner som er høyere. Enkelte får også høre at de har en kropp som bygger muskler på feil måte, og at de derfor ikke kan håpe på å en karriere blant de beste.

DANSEGLEDE: Ragnhild Johansen har mener at man burde bygge balletten på et ideal om at dansing er for alle.
DANSEGLEDE: Ragnhild Johansen har mener at man burde bygge balletten på et ideal om at dansing er for alle.

– Kroppspresset gjennomsyrer balletten

STORE FORSKJELLER: Birgitte Kaufmann Olsentror at hvor mye man kjenner på kroppspress vilendre seg ut ifra hvor man er elev og hvilke lærereman har.
STORE FORSKJELLER: Birgitte Kaufmann Olsentror at hvor mye man kjenner på kroppspress vilendre seg ut ifra hvor man er elev og hvilke lærereman har.

– Man føler alltid på en eller annen form for kroppspress, og man hører hele tiden at andre snakker om det, så det påvirker hele miljøet.

Sigrid Marie Nilssen har danset ballett siden hun var seks år gammel. Nå studerer hun fransk og danser fremdeles hver dag ved siden av studiene. Hun har aldri danset profesjonelt, men opplever at kroppspresset gjennomsyrer balletten helt ned på amatørnivå.

– Jeg er forholdsvis tynn og faller innenfor ballettens standarder, men det er likevel noe jeg føler på. Det handler heller ikke bare om hvordan man ser ut, men om at alt man gjør skal være perfekt.

Et av eksemplene hun trekker fram er hvor mye fokus det er på kroppen til danserne gjennom draktene de bruker. Sigrid er 1,70 høy og rimelig tynn etter alle ordinære definisjoner, men likevel bruker hun størrelse XL i danseklær. Hadde hun vært høyere hadde det vært praktisk talt umulig for henne å finne store nok klær.

Hun forteller om flere venner som aldri engang startet på ballett fordi de ikke ønsket å kle seg i draktene.

– På en litt streng skole har man gjerne kun på seg drakt, tights, og sko. Man har altså på seg veldig lite, og det er veldig tettsittende. Klærne er i tillegg hvite, så man skal kunne se hver eneste muskel, eller hvert gram med fett, alt ettersom hvor tynn du er.

Mer fra UD: Thomas Pikettys nye bok er et skalkeskjul for noe ganske annet

Det ytre teller mest

Ballettøvinger foregår helst i et rom med et langt speil, slik at man skal kunne se på seg selv under øvelsene. Da Sigrid gikk på Trøndertun folkehøgskole danset hun seks timer om dagen, noe som ga henne godt med tid til å betrakte egen kropp.

– Det er ekstremt mange småting som bygger seg opp. Hele dagen ser du på deg selv gjøre øvelsene, og dersom det for eksempel valker seg litt under armene, så merker man veldig fort om det ikke gjør det hos de andre.

Sigrid har også hørt at flere har blitt fortalt at de bygger muskler på feil måte. Man bygger nemlig enten tynne, lange muskler, eller mer kompakte muskler. Dette har veldig mye å gjøre med arv, og er ikke noe man realistisk sett kan endre på. Likevel vil det kunne avgjøre ballettkarrieren.

– Da blir man jo fortalt at man bare må gi opp drømmen om å bli ballettdanser. Det er jo helt sykt å få den beskjeden.

De som velger ut danserne til de forskjellige skolene og scenene, dømmer ut fra veldig mange forskjellige krav, blant annet hvor pen en danser er.

– Når man sammenligner forskjellige dansere, kan den ene av dem gjerne være flinkere, men hvis den andre har et penere ansikt så kan det være enklere for henne å få seg jobb.

I tillegg er det et ekstremt press på å bli klar til disse prøvene, da man aldri har en off-season som i andre idretter, men alltid må være klar for å vise seg fram.

– I andre dansestiler, som for eksempel jazz og moderne, er det oftere kultur for å danne sitt eget kompani. Dette gjør det lettere å lykkes fordi man får muligheten til å finne sitt eget særpreg. I ballett er det derimot de store skolene og scenene som regjerer, forklarer Sigrid.

Uoppnåelig ideal

Til tross for presset hun føler på har ikke Sigrid sluttet å danse ballett. Hun satset ikke på det profesjonelt, men har opprettholdt dansingen på NTNUI, hvor hun underviser nybegynnerklassen. Hun har erfart at selv om kroppspresset utvilsomt er et problem i balletten, er nok mye av det en nødvendig konsekvens dersom man skal nå opp på det høyeste nivået.

– Det å danse ballett er noe man virkelig må satse på, og mange skoler krever å få deg på et høyere og høyere nivå hele tiden.

Hun mener at en stor del av årsaken til det ekstreme presset er at ballett en kunstform mer enn noe annet, og det fører til at de beste skolene har et ekstremt snevert ideal de bedømmer dansere ut fra.

– Da jeg danset i Frankrike opplevde jeg dette spesielt, der er alt langt strengere enn på skolene i Norge. Læreren min gikk og rettet på hvor hårdotten satt på hodene våre, den måtte være helt perfekt.

Hun forklarer at når de beste skolene setter helt ekstreme idealer blir konkurransenivået veldig høyt, og det blir et problem når de samme idealene råder på amatørnivå.

– Hele ballettmiljøet legger opp til at man skal bli hun på scenen som veier 45 kg, er 1,70 høy, og tar 20 piruetter.

– Dansing er for alle

Ragnhild Johansen har også danset ballett siden hun var liten. Nå er hun instruktør på amatørnivå på NTNUI ved siden av lektorstudiene. Til tross for at hun har danset lenge, har hun ikke følt på det kroppspresset som mange andre har.

– Jeg tror grunnen er at pedagogene våre var veldig flinke til å ikke kommentere på noe annet enn dansingen, og at jeg uansett ikke hadde som ambisjon å satse fullt på balletten, men har holdt på med det fordi jeg synes det er gøy.

Hun kjenner seg likevel igjen i beskrivelsen til Sigrid om at klærne man bruker ofte kan bli litt vel tettsittende.

– Man har jo gjerne så tettsittende klær som mulig for å se om man har riktig holdning og teknikk, så det er jo naturlig at det kan bli litt ukomfortabelt for noen.

Ragnhild kommer flere ganger tilbake til det samme poenget: Dansing er for alle. Hun kaller det sin grunnholdning i balletten. Dersom dette er idealet man hadde bygget balletten på, ville kanskje flere ha vært mer komfortable med å prøve.

Fokus på selvbilde

Birgitte Kaufmann Olsen er inspektør ved Trøndertun folkehøyskole og avdelingsleder på danseseksjonen, hvor hun blant annet underviser i klassisk ballett. Hun mener miljø og lærer har alt å si.

– Hvor mye man kjenner på kroppspress vil endre seg ut ifra hvor man er elev og hvilke lærere man har. For meg som dansepedagog er det viktig å bygge opp elevenes selvbilder. Spesielt i denne dansesjangeren blir det lett til at eleven føler den må passe inn i et ideal.

Hun mener at de på Trøndertun har et stort fokus på å bygge opp gode selvbilder hos elevene sine. Dette innebærer blant annet at de lar elevene være med på å nivådele seg selv, i samtale med lærerne sine.

– Hos oss har vi mange ulike elever med helt ulik bakgrunn i ballett. Noen har lang erfaring og noen har ingen. De blir altså delt inn i nivå, noe de får være med på å bestemme selv. Senere kan de bytte gruppe, eller gruppene kan blandes sammen.

Finnes skrekkhistorier

På Trøndertun danser elevene flere typer dans, og får lov til å kle seg i behagelig treningstøy. Olsen forteller at skolen har en todelt rolle når det kommer til hva de vil lære elevene sine.

– De får vanligvis stille i de klærne de ønsker, men for dem som vil prøve seg på audition til andre danseskolen, blir det jo nødvendig å stille i drakt og tights. Dette bruker vi å øve på på forhånd, sånn at elevene er forberedt på det. Det er jo ikke alltid like enkelt å ta på drakt og tights når du er vant til å stå i joggedress.

Olsen har imidlertid noen skrekkhistorier der hun har vært bekymret for hvordan situasjonen ville påvirke elevene.

– Vi fikk besøk av en skole fra Singapore, hvor instruktøren kom med mange stygge kommentarer. Hun ville for eksempel klappe elevene på magen og si rett ut at de var for tjukke. Jeg angret etterpå på at jeg ikke kastet henne ut med en gang.

Olsen sier de tar sterk avstand fra denne typen oppførsel innen ballett, men at den dessverre er mer utbredt i andre ballettmiljøer, og kanskje i større grad i utlandet.

– Det er viktig for oss at vi har et bevisst fokus på å styrke elevene som de menneskene de er. Vi fokuserer ikke bare på dansingen, selv om andre dansepedagoger kanskje vil gjøre det. Vi vil ikke at fokuset på dans skal gå på bekostning av noe annet.

Les også: Ozonhullet over Norge gjør det ekstra viktig å ta godt vare på huden denne våren.

Viktig med sunne vaner

Olsen har en bachelorgrad i dans og dansepedagogikk fra Statens Balletthøgskole/KHIO og en mastergrad i kunstfagdidaktikk fra NTNU. Hun forteller at hun har flere bekjente som jobber som profesjonelle ballettdansere og som likevel har en sunn og balansert livsstil.

– Mitt inntrykk er at det er veldig mulig å være profesjonell ballettdanser og ha sunne vaner samtidig.

Hun påpeker at det selvfølgelig er forskjeller fra miljø til miljø og person til person. Likevel er det alltid viktig for en ballettdanser å spise fornuftig og ha det godt med seg selv for å kunne gjøre jobben sin.

– En danser bruker kroppen hele tiden, og en sunn livsstil må til for at man skal ha den energien som trengs for å gjennomføre dansene. Likevel er det store forskjeller etter hvor man danser. Jeg håper vi vil se mindre av kroppspress og usunne vaner i ballettmiljøet framover.

Hvordan motvirke kroppspresset

Om ikke balletten endrer seg på toppnivå er det nok usannsynlig at man slipper helt unna kroppspresset i balletten. Sigrid mener imidlertid at det er mange ting som kan gjøres for å lette på presset på amatørnivå.

– Man burde åpne dørene mer for hva ballett er og kan være. Det de andre dansestilene gjør er å ha mindre strenge regler, spesielt på et tidlig stadium. Det ikke behov for å se seg selv i speilet hele tiden.

Hun nevner også tiltak som å åpne for å heller øve i klær danserne føler seg komfortable i, og forteller at dette allerede gjøres på mange danseskoler.

– Det viktigste med klærne på det tidlige stadiet er jo å se hvordan man arbeider, og det får man til uten trange, hvite tights.

Et punkt hvor både Sigrid og Ragnhild er enige handler om rollen til dem som underviser i ballett. Lærerne på ballettskolene kan ofte favorisere de danserne som tydelig faller mer innenfor de idealene som toppskolene er ute etter.

– Det er nok ubevisst, og det gir jo mening at de favoriserer dem de ser kan bli gode, men lærerne har et ekstra ansvar for å finne talentet som ligger bak. Med riktig oppfølging kan hvem som helst bli gode, avslutter Sigrid.