– Vi har vel alle kjent på følelsen av å ikke være god nok

Etter flere år med mat- og kroppsrelaterte utfordringer, påvirker nå Camilla Lorentzen nærmere 60 000 mennesker til å bli glade i seg selv og kroppen sin.

Publisert Sist oppdatert

CAMILLA LORENTZEN

Aktuell med:
Instagram-kontoen @camillalor, som fokuserer på
kroppspositivisme og selvbilde.

Siste film du så?
Harry Potter og Føniksordenen

Siste serie du så?
Grey's Anatomy


Siste sangen du sang?
«Happy Together» av The Turtles

Favorittpodcast:
Sølve og Lorentzen

Tips til 3 instagramkontoer å følge:
@the_yvesdropper
@feminist.lisa
@billie

Bjella over døra plinger nærmest konstant. En lys søndag morgen på Kaffebrenneriet i Asker er preget av folk som er på vei til og fra avtaler og møter. Én av de som kommer inn i det lille, koselige lokalet er Camilla Lorentzen.

Vanligvis er hun en av dem som er kjapt innom for å ta med seg en kaffe videre til alt hun skal rekke i sin hektiske hverdag. Denne søndagsmorgenen har imidlertid den blide 30-åringen satt av til å fortelle litt om livet sitt, i håp om at det kan hjelpe andre.

Ifølge bachelorgraden sin er Camilla kjemiker, men det er ikke reagensrør og hvite frakker som fyller hverdagen hennes. Hun driver nemlig med noe ganske annet: Instagram og sosiale medier. Og, med nærmere 60 000 følgere, har hun stor påvirkningskraft.

– Jeg er ikke så stor fan av tittelen «influenser». Jeg liker heller å si at jeg jobber med markedsføring og innholdsskaping i sosiale medier, sier hun, og smiler litt.

Les også: Feminalen ønsker å fremme kvinner i musikkbransjen, både foran og bak kulissene.

For det er det hun gjør – skaper innhold til sosiale medier. Innhold som skiller seg ut i mengden av retusjerte modeller og plastisk kirurgi-kropper. Innhold som bidrar til aksept og normalisering av en vanlig kropp og et sunt forhold til seg selv. Innhold som er en tankevekker, treffer noen såre punkter og får en til å gå videre i dagen med litt bedre selvfølelse enn før man åpnet Instagram.

– Vi har vel alle kjent på følelsen av å ikke være god nok. Følelsen av at man burde gjort mer, vært annerledes, og at man rett og slett bare ikke strekker til. Disse grunnleggende følelsene er det mange som kjenner seg igjen i, allikevel er det ikke nødvendigvis noe vi prater veldig høyt om. Det tenker jeg at vi burde gjøre, sier hun.

Det handler mer om å få på plass noen tanke­prosesser enn om å bli ferdigtenkt, egentlig.

Tok mye energi

Den sprudlende 30-åringen vokste opp på Flisa, studerte i Oslo og Ås, og er nå bosatt i Asker med forloveden Andreas og hunden Hugo. Det trives hun godt med. Hun er imidlertid ærlig om at hun ikke trivdes så godt med livet slik det var for ti år siden, og at forskjellen på de to situasjonene er enorm.

– Utviklingen kan nesten ikke beskrives. Jeg hadde en periode i livet hvor ting var veldig vanskelig. Jeg bestemte all verdien min ut ifra hva jeg putta i munnen, hvor mye jeg trente og hva jeg så i speilet. Det gikk så langt at jeg daglig tok bilder av meg selv og målte magen og lårene. Jeg gikk på vekta og fulgte skjemaer, alt sammen for å følge med på at ingenting forandra seg. Og hvis noe skulle forandre seg, så skulle det iallfall være at jeg gikk ned i vekt.

Hun forteller at vekt og størrelse var det eneste hun tenkte på.

– Før, da jeg gikk gjennom gatene i Oslo, kikka jeg konstant på speilbildet mitt i butikkvinduene. Jeg måtte passe på at buksa satt greit, at genseren ikke sklei opp og at jeg ikke så stor ut. Jeg tenkte hele tiden: Ikke gjør sånn og ikke gjør sånn, for da ser du større ut. Jeg brukte sjukt mye energi på det.

Hun rister på hodet av sin egen tankegang.

– Det er jo helt forskrudd. Jeg var redd ingen skulle like meg hvis jeg ble litt større. Og jeg så på meg selv som den største personen i hele verden.

Nå beskriver hun sitt forhold til kropp som avslappet.

– Jeg innså at hvor stor du er ikke har noe å gjøre med hvordan du er. Nå bryr jeg meg ikke så mye om kroppen min.

– Det er ikke sånn at jeg elsker alt jeg ser hele tiden, men det tar ikke så mye plass i hodet mitt.

Hun tenker seg om noen sekunder.

– Kroppen min er ikke lenger noe som definerer dagene mine, men noe som bærer meg gjennom livet. Jeg har skjønt at verdien min ikke kan baseres på vekt og størrelse, og det må jeg si er den største forskjellen. Når du ikke bruker over 90 prosent av hjernekapasiteten til å bry deg om hvordan du ser ut, får du mye overskudd til å bry seg om de tingene som faktisk betyr noe.

Fikk du med deg? 650 nye studentboliger på Nardo.

Prøvde å fikse kroppen

Det å komme dit at hun har et avslappet forhold til egen kropp, har krevd både tid og en del jobb, forteller hun mellom kaffeslurker.

– Det er ikke sånn at man jobber med det, sier «sånn, ferdig» og aldri tenker på det igjen. Jeg er ikke ferdig med å jobbe med det, og det blir jeg nok heller aldri. Det er heller en pågående prosess. For det er jo ikke sånn at jeg aldri bryr meg om kroppen min eller aldri sammenlikner meg med andre. Men rent tankemessig har jeg kommet dit at jeg vet hvordan jeg skal håndtere det når de tankene og følelsene dukker opp, sier hun, før hun etter noen sekunder legger til:

– Det handler mer om å få på plass noen tankeprosesser enn om å bli ferdigtenkt, egentlig.

Hun er også tydelig på at det aldri faktisk var noe galt med kroppen hennes. Hun hadde det bare ikke bra med seg selv, og trodde hun kunne fikse det ved å fikse kroppen.

– Grunnen til at jeg var opphengt i kroppen min før var jo ikke fordi det faktisk var noe galt med den. Men jeg hadde ingen gode venner, hadde ikke kjæreste og hadde det bare generelt ikke så bra med meg selv. Da prøvde jeg å la meg selv tro at det var fordi jeg så ut som jeg gjorde. Så da begynte jeg i feil ende, og prøvde å fikse kroppen. Løsningen ble heller å fikse det sosiale, inkludert det å møte Andreas.

– For meg ble løsningen å ha en stabil relasjon, et holdepunkt. Noen som var min person, noen jeg kunne gå til sånn at jeg følte jeg ble møtt. Jeg hadde noen som var glad i meg, og det var noe å jobbe ut fra. Det gjorde det lettere, for da ble ikke det andre like altoppslukende.

Hun rører litt rundt i koppen og tar en slurk av kaffen før hun fortsetter.

– Da jeg fikk på plass det sosiale, kom liksom synet på kroppen av seg selv. Ikke uten å jobbe med meg selv, selvfølgelig, men også mye takket være menneskene jeg fikk på plass i livet mitt. Relasjoner er alt, med to streker under, sier hun.

Les også: Å avskrive politisk ukorrekt litteratur er litteraturen fremmed, mener forfatter Dag Solstad.

Uoppnåelig skjønnhetsideal

Selv om skjønnhetsidealer er noe vi alltid har hatt, mener hun at ut-fordringen i dagens samfunn er at idealet presenteres som noe som er oppnåelig for alle.

– Menneskene som ser perfekte ut og anses som idealet, er ofte retusjert og operert. Så idealet som presenteres er ikke engang noe som egentlig finnes, og mange kan nok ha litt vanskelig for å huske på det.

Her mener hun at sosiale medier spiller en stor rolle. Mange opplever å åpne for eksempel Instagram, scrolle litt nedover og se et innlegg som gjør at man føler seg skikkelig dårlig. Da mener Camilla at man har to valg:

– Hvis du kjenner at du blir påvirka negativt, så må du ta ansvar for å endre på det. Da må du rett og slett være så glad i deg selv at du enten slutter å følge denne eller disse personene, eller så må du jobbe med deg selv og ta tak i de negative følelsene som dukker opp.

Mange kan nok oppleve å føle seg litt utilstrekkelige når de får innblikk i livene andre lever, og dette mener hun er helt naturlig.

– Dersom man skaper en sosiale medier-profil hvor man bare legger ut glansbilder, og bare følger andre som gjør det samme, så sier det seg selv at forskjellen mellom der du er og der du skulle ønske du var, blir veldig stor.

Camilla påpeker at man derfor må benytte seg av den enorme ressursen sosiale medier er, ved å lære seg å bruke det på en måte som gjør at man føler seg bra.

– Mitt beste råd må være å praktisere det som heter safe social. Man kan sammenlikne sosiale medier med sex – det kan være digg, men det er kjipt hvis man får en kjønnssykdom. Derfor er det greit å ta forholdsregler. Så sjekk hva du får opp i feeden din, og ta grep.

Det vi eksponeres for er det vi vil se på som naturlig, og bare det å ha et mangfold i feeden kan gjøre så mye for livet ditt.

Mangfold i feeden

Hun finner fram sin egen telefon, åpner Instagram, viser fram skjermen og scroller seg gjennom noen bilder.

– Bla nedover og spør deg selv: Okei, hvor mange hudfarger ser jeg i min feed? Hvor mange typer kropper? Er det bare cis-personer, ingen transpersoner? Er det bare folk som framstiller livet sitt som perfekt? For hvis alt er likt, så er det kanskje på tide å gjøre noe, sier hun, og legger til:

– Det vi eksponeres for er det vi vil se på som naturlig, og bare det å ha et mangfold i feeden kan gjøre så mye for livet ditt. De fleste av oss bruker ganske mye tid på sosiale medier, og da sier det jo seg selv at man bør følge noen som gir deg noe.

Selv begynte hun å bidra til mangfoldet i feeden da hun tok utdanning som personlig trener. Det var i denne perioden hun følte seg alene, og det var da hun begynte å dele livet sitt på sosiale medier.

– Personlig følte jeg meg veldig alene med de tankene og følelsene jeg hadde rundt kropp. Da jeg begynte å dele, og fikk en del tilbakemeldinger, var jeg plutselig ikke alene om det lenger. Jeg tror det var godt for både meg og de som leste det, for det viste oss at vi var flere i samme båt, og det er jo en trygghet i det.

Å dele har hun fortsatt med, og i skrivende stund er det 58 700 mennesker som får en sprudlende kroppsaktivist med viktige påminnelser opp i feeden sin. Forhåpentligvis går de videre med dagen med en påminnelse om at de er bra nok, både utvendig og innvendig.

Kommentar: Når mamma hører på pornopop

REDD: Før var Camilla redd ingen ville like henne hvis hun ble litt større. Nå lar hun ikke kropp eller vekt definere sin verdi. – Hvor stor du er, har ikke noe å gjøre med hvordan du er.
PERSONLIG: Camilla forteller at hun ofte får veldig personlige meldinger fra mennesker som har opplevd innholdet hun publiserer om kropp og selvbilde som en stor hjelp.
Powered by Labrador CMS