En godt gjennomført dødsreise

Lektorstudiet har valgt å ha sin nye revy på Lager11 på Sluppen. Vegg i vegg med eksamenslokalene til NTNU, ga reisen ut dit noen leie assosiasjoner til stress og forventingspress. Men mest av alt var jeg spent på forestillingen som lå i vente.

Årets forestilling heter passende nok En første gang for alt. Fordi som sagt, dette er første gang denne revyen letter på sceneteppene. Er den utvalgte tittelen en slags unnskyldning dersom det skulle vise seg at forestillingen suger?

Første akt åpner på omfattende, men knallsterkt vis. Live, revyens følgesvenn og røde tråd mistenker at hun har fått en kjønnsykdom etter å ha rotet med en fra Spanskrøret. På legekontoret får hun derimot beskjed fra sin spanske lege om at hun kommer til å dø snart. 

Forståelig nok utløser dette en voldsom dødsangst hos Live, som begynner å fortvile over alt hun ikke har fått gjort i løpet av livet sitt. Derfor velger hun å lage en liste over ting hun skal gjøre mens hun enda er i live. Så ja, det første nummeret inkluderer blant annet dødsangst, spansk, sang og dans. Sammen utgjør brikkene et herlig åpningsnummer. 

Å følge Live og hennes dødsangst er en elegant måte å veve sammen revyen på. Gjennom forestillingen får publikum innsyn i flere av punktene på listen hennes. For eksempel når hun drar til Sola for å hoppe i fallskjerm, hvor hun lærer at rogalendinger kan være ganske overveldende å lære ting fra. 

Revyen ryddet også plass til mange andre humoristiske og rare innslag utenom Lives depressive framtidsutsikter. Imponerende nok klarte de å få inn mysteriegjengen fra Scooby-Doo, Jakob Ingebrigtsen og Sylvi Listhaug i én og samme sketsj. 

Det viste seg nemlig at monsteret som ble avslørt var Sylvi, men som egentlig var Jakob. Meget imponerende levert av skuespilleren som klarte å endre dialekt og kjønn såpass brått. 

For å være første forsøk var dette veldig godt gjennomført. Likevel må det sies at revyen rotet seg litt bort i andre akt, hvor noen sketsjer ble mer fyll enn underholdning. Å vise sangtekst på et krøllete sceneteppe er heller ikke så veldig publikumsvennlig, men det er ikke så farlig. 

Erudio-revyen viser seg nemlig å være veldig allsidig. I tillegg til gjengen med skuespillere har de en egen dansegruppe som har noen imponerende innhopp underveis i revyen. Disse velkoreograferte numrene gir publikum et pust i bakken mellom sketsjene. 

I tillegg til dansere hadde de et meget kapabelt band med fire korister, som ikke er hverdagskost for et revyband. Koristene var veldig dyktige, både i kor og som solister. Det var riktignok ikke bare koristene som sang, gjennom forestillingen rakk både bassist, gitarist og pianist å melde seg på med hver sin lille låt. 

Revyen var også gode på å engasjere publikum underveis, som alltid er gøy. Mot slutten av forestillingen ble til og med jeg inkludert i en sketsj, der det kom frem at jeg har hemoroider. Det er alltid stas å bli inkludert i en revy, men jeg tror jeg må ta en tur til legen.

LES OGSÅ: Mann møter kvinne og livet kan aldri bli det samme igjen