MAKAN! til revy har jeg aldri sett før!

Omsider var det Nablarevyen som stod for tur. Linjeforeningen for fysikk og matematikk inntok igjen Byscenen onsdagskveld. Selve scenen var dekorert med flere flammer og en tavle utsmykket med ulike formler, samt revyens undertittel: «FY3142: MAngelfull Kaosteori med ANvendelser». 

En tweed-kledd professor kom ut på scenen for å ønske oss velkommen til faget og forklarte at 80% av den endelige karakteren vil være avhengig av å lage en revy. Plutselig spratt en panisk skuespiller opp fra salen for å protestere. Med dette ble vi kastet ut i et fullverdig åpningsnummer i ordentlig revystil. 

Første akt ba på gode låter og flere sketsjer basert på ordspill. Som en som ler av de fleste pappavitser tok det ikke mange språklige spøker før jeg storkoste meg. Både bunadspoliti og konsulentfirma fikk plass på scenen. I «1-2-3, regjeringen må ned!» fikk vi også se hvordan man kan inngå et romantisk forhold med Jonas Gahr Støre ved hjelp av rim. Om denne strategien hadde funket i virkeligheten er det noen tvil om, men jeg tenker at det er lov å prøve. Dessverre gikk det ikke så bra til slutt, men underholdningsverdien var stor. 

 Et av de mest fengende numrene var nok «La det svinge» som gikk ut på at skuespillerne sang en lystig låt om å studere en pendel. Melodien ble naturligvis hentet fra Bobbysocks. Denne skal jeg huske på til neste gang jeg er innom Realfagsbygget og ender opp med å stirre litt for lenge på Foucaults pendel. Det eneste som ikke var helt på topp var det lydtekniske. Jeg hørte sjeldent skuespillerne godt nok og måtte stadig lese teksten på låtene for å skjønne hva som ble sunget.

LES OGSÅ: Psykologirevyen 2024 – Inn i fristelsen

Videre ble jeg gjentatte ganger imponert over danserne Erle Furre og Karen Birgitta Hanssen. Å møte seriøse dansenummer mellom svært useriøse sketsjer føltes litt merkelig, men etter hvert aksepterte jeg det og nøt stegene. Denne duoen viste at det er mulig å danse til alt, til og med musikk fra Kahoot.

Min favorittdel av hele forestillingen var nok bandet. Det så ut som gjengen hadde rotet godt i hatteskapet ettersom hvert eneste hode var prydet av en unik hatt. Alt fra Samfundets røde hus til en Super Mario-blokk fikk plass på en skalle. Med alt fra Elton John til Lynyrd Skynyrd i repertoaret fant disse lett veien inn i mitt hjerte. Bandet bidro også med sang, og i andre akt stod plutselig skuespiller Kristian Willassen blant musikerne med en saksofon i hendene. Her snakker vi multitalent. 

Andre akt åpnet for så vidt med et lengre musikalsk innslag fra bandet. I denne akten fikk vi se Einstein som pappa, Rødhette som narkoman og et dansende trafikklys. Favoritter blant sketsjene var «Taktisk kont», en morsom låt om å droppe skolearbeid til fordel for sommerferie, og «Vennligst forlat bygget» hvor NTNU sin brannalarm ble parodiert i en stil som minnet om slam poesi. Ellers lo jeg godt da Jesus, spilt av Trond Juvkam, gjorde alt vannet i verden om til vin og stod opp fra de døde fordi det var «lættis».

Nablarevyen 2024 var en revy bestående av mange små sketsjer med flott musikk og fenomenal koreografi. Skuespillerne var spesielt gode på mimikk og fysisk komedie. Showet hadde ikke en sterk rød tråd og noen spørsmål forble ubesvarte. Jeg fikk for eksempel aldri grep om hvorfor scenebildet og programmet viste røde flammer, men kanskje det rett og slett bare skulle illustrere hvordan det føles å lage revy.

Jeg er i hvert fall glad for at revyen ikke brant opp i idéfasen og at den kunne nytes av sånne som meg, flammende scene eller ei. Mine ører og øyne takket meg på bussen hjem.

LES OGSÅ: En uforglemmelig reise På skinner.