Den tapte familien gjenforenes

Da jeg satt på bussen på vei bort til Sluppen var det særlig to ting jeg lurte på angående revyen jeg skulle til å se; hva er KS-revyen? Hvem er KS-revyen? 

Alt dette og mer ble oppklart i sketsjen «Tapt familie». Hele historien ble forklart i Star Wars-format, med en forteller som leste teksten som rullet forbi. Det viser seg at revyen er laget av linjeforeningene til studieprogrammene som tilhørte Kalvskinnet før de ble fordelt på de andre campusene i byen. 

Revyen ble sist gjennomført i 2019 før COVID-19 førte til at «familien» gikk i oppløsning. Siden har de ulike studiene tilpasset seg stereotypiene man finner på de ulike campusene de ble fordelt på. Det kom godt frem i denne forestillingen som inneholdt litt av hvert. 

Årets KS-revy heter «Hallo i luken», som for øvrig kun blir adressert én gang i en kort videosnutt i begynnelsen av første akt. Likevel er det en viss rød tråd gjennom forestillingens gang, med flere sammenhengende sketsjer og gjengående karakterer. 

KS-revyen spiller mye på at det er første gang de har revy på seks år og at det kan være litt begrenset kvalitet av den grunn, og får det til med blandet hell. Det var en veldig morsom revy, som man ikke nødvendigvis hadde tenkt over at ble gjennomført for første gang på flere år. 

De skyter seg selv i foten ved å påpeke – og unnskylde seg med det – fordi det gjør alle andre feilskjær mye tydeligere. Generell sløvhet kan heller ikke unnskyldes på det grunnlaget når man lager revy, og det syntes underveis.

Nok om det, for det var som sagt en veldig morsom revy. Innslagene var en god blanding av helt absurde sketsjer, studentrelaterte problemer og meget godt skrevet, gjennomførte sangtekster.

Et av høydepunktene fra første akt var «Dachsrevyen», som var en nyhetssending bygget rundt hundrelaterte ordspill. Første halvdel avsluttet også sterkt med låten «Kanskje kommer noen?», som er et eksempel på et tilfelle hvor revyen lyktes i å spille på at revyen gjennomføres for første gang etter flere år med fravær. 

I andre akt markerte de seg spesielt med låtene «Klar til Strid» og «Trenger PK nå», som respektivt tok stilling til de som ikke slutter å snakke om førstegangstjenesten, og hvor nyttig den studentvennlige kiosken Rápido kan være døgnet før innlevering. 

Revyen hadde også flinke dansere på laget, og et band som kunne spille alt fra Michael Jackson til Nirvana. Det gjorde at revyen ble underholdende, også mellom sketsjene. I tillegg var det tidvis spektakulære lyseffekter og noen særegne overganger underveis, så det var ålreit.

I premierens ånd var det også god stemning blant publikum. Her snakker vi om en gjeng som virkelig tok lillelørdagen på alvor. I pausen ble dokøen vesentlig lengre enn den trengte å være fordi to stykker råklinte foran inngangen til toalettene. Stemningen var med andre ord upåklagelig.

Dessverre var det likevel deler av publikum som skulle vise seg å være revyens verste fiende. Til tider virket det som disse menneskene hadde smakt alkohol for første gang, og det ble litt forstyrrende å forholde seg til mens man prøvde å få med seg det som foregikk på scenen.

I tillegg var det mange som behandlet sangteksten som ble vist over skjermen som karaoke, som videre førte til at det ble vanskelig å høre de som faktisk var ment å synge. God stemning på premieren hører med, men denne gjengen dro den litt vel langt. Skjerpings. 

Heldigvis ble ikke publikummerne for ødeleggende. Bandet, sceneteknikerne, skuespillerne og danserne sørget for en verdig gjenoppstandelse. Det var en sann glede å se KS-revyen tilbake på scenen, selv om jeg må innrømme at dette er første gang jeg ser revyen. Hihi. 

LES OGSÅ: Dragvollrevyen sprer rykter om finansministerens legning