Vår krigsprofitt kan bli Ukrainas redning

Tirsdag 24. februar er det tre år siden Russlands fullskala angrepskrig mot Ukraina begynte. Krigen har vært lang og grufull, og Ukraina står igjen som et dypt krigsherjet land.

Det mest grufulle synet den siste tiden har likevel ikke vært dronebilder fra slagmarken. Jeg er en av dem som med forskrekkelse har sett den vaklende ukrainastøtten til Trumpadministrasjonen denne uken. Og jeg har blitt overbevist om at det er en reell fare for at landet nå skal bli servert til Putin på et sølvfat. Hva krever det av oss når ukrainernes frihetskamp potensielt blir gjort slutt på, uten at de engang får sitte ved forhandlingsbordet?

Den siste måneden har vært preget av en ulmende debatt om norsk bistand til Ukraina. Vi fikk kritikk, blant annet fra våre nordiske naboer, for å gi lite i økonomisk og militær bistand som en andel av BNP sammenlignet med resten av Europa. Det såkalte Nansenprogrammet ble i november økt til å ha en ramme på 154,5 milliarder kroner og forlenget til 2030.

Dette er mye penger. Men som flere påpekte, er det lite satt opp mot de 1270 milliarder kronene vi tjente i 2022 og 2023, kun som følge av økte gasspriser. Dette er ekstra overskudd som Finansdepartementet knytter direkte til de økte prisene vi har sett som et resultat av Putins gasskrig mot Europa.

Vi var fra før av det landet i verden som kanskje er best rustet til å levere støtte til Ukraina. Nå kan det se ut som at USA vil la Ukraina i stikken med mindre de aksepterer en slags kolonikontrakt, der USA får utvinne mineraler på ukrainsk jord. Hvordan kan vi forsvare å gi mindre enn våre nordiske naboer i en slik situasjon?

Den nybakte finansministeren Jens Stoltenberg har lagt handlingsregelen tydelig til grunn for fremtidig utvikling av norsk ukrainastøtte. Etter de siste dagenes utvikling er han svar skyldig på hvorfor vi ikke ser den ekstraordinære sikkerhetssituasjonen vi nå står overfor. Oljefondet eksisterer for å gi kommende generasjoner en tryggere fremtid. Å bruke en del av fondet utover det handlingsregelen forespeiler bør åpenbart forbeholdes spesielle situasjoner det ikke er mulig å planlegge for. Men etter min mening er det nettopp det vi befinner oss i nå. Jeg håper regjeringen kan ta innover seg alvoret, og bla opp litt ekstra nå for å sikre min og kommende generasjoners trygghet.

Trump 2.0 har vist oss hvor skjørt det transatlantiske samarbeidet virkelig er, og hvilken hvilepute det er å legge alle eggene våre i USA-kurven. Dette sitter litt langt inne for meg å si, men vi er faktisk nødt til å ta større ansvar for å sikre Norge og Europa. Og vi bør starte med å vise klart og tydelig til resten av verden at vi stiller opp for Ukraina. La oss gi en støtte som står i stil med den elleville profitten krigen har gitt oss.

LES OGSÅ: Dette er Studentersamfundets nye leder