Prisjegere skyter vådeskudd mot studentene

I august ble Coop, Norgesgruppen og Rema 1000 ilagt bøter på til sammen 4,9 milliarder kroner for ulovlig prissamarbeid. Såkalt prisjegervirksomhet – utsendinger fra dagligvaregigantene som drar til konkurrentenes butikker for å overvåke priser – har bidratt til høyere priser og svekket konkurransen. De tre aktørene utgjør 95 prosent av dagligvaremarkedet, som omsetter for 200 milliarder kroner årlig. Det bør da kanskje ikke komme som en enorm overraskelse at markedet ikke er optimalt rigget for konkurranse. 

Nordmenn har i flere år blitt fortalt at vi er nødt til å tåle høy prisvekst på alt fra energi til matvarer som følge av pandemien og krigen i Ukraina. Dyrtiden har siden vært lang og utmattende. SSB fastslår at høy prisvekst på matvarer er en stor driver bak stadige økninger i konsumprisindeksen (KPI). Når er det innafor å spørre seg hvor mye av prisveksten som faktisk skyldes økte kostnader for matvarebransjen, og hvor mye som skyldes at et knippe grådige selskaper ser sitt snitt til å håve inn på varer alle trenger? 

Jeg vil av to grunner påstå at studenter er de som er rammet hardest av høy prisvekst. Den første kan virke åpenbar: Vi er blant de fattigste i landet. Tross en økning nå i høst har studiestøtten samlet sett skrumpet inn med omtrent én femtedel siden 90 -tallet. Dette har skjedd mens samtlige av de største politiske partiene i Norge har sittet ved roret og kan ikke kalles noe annet enn et svik. 

Den andre grunnen er at utleiere etter husleieloven er forpliktet til å følge konsumprisindeksen når de skal øke husleien din. Indeksregulering av leie er en viktig beskyttelse som skal ivareta deg som leietaker. Men med den veksten KPI har hatt de siste årene ser vi nå et marked der mesteparten av det du får av Lånekassen hver måned går rett i lommen på utleieren din, før du i det hele tatt rekker å dra innom Kiwi. Og nåde deg om du er ny student, og først nå blir kastet ut i et leiemarked som er fullstendig ute av kontroll. 

Dyrtiden belyser, i likhet med koronapandemien, hvordan studenter og andre svakerestilte i samfunnet ironisk nok blir en ettertanke i vanskelige tider. Studenter ble under pandemien gang på gang bedt om å holde seg hjemme, om å begrense sosialiseringen sin, om å ikke samles til fest. Vi ble bedt om å begrense det som for mange gjør studentlivet til nettopp det – et liv. Jeg må innrømme at det etter hvert var med irritasjon jeg så Bent Høie og Espen Nakstad til stadighet gjenta varme ord om samhold og dugnad. Men, og det er et stort men, nordmenn sto faktisk sammen i kampen mot koronaviruset – selv om tiltakene gikk hardest ut over studenter. 

Det frister på den annen side svært lite å ukritisk akseptere at jeg skal jobbe litt mer, feste litt mindre, leve litt mindre, kun for at matvaregigantene skal ende opp med en fetere bunnlinje. Konkurransetilsynets avsløringer bør gjøre oss rasende, og jeg kan bare håpe at de vil gjøre det lettere å rekruttere studenter i kampen for økt studiestøtte og en mer bærekraftig studentøkonomi. I mellomtiden anbefaler jeg deg å handle grønnsaker på din lokale asiatiske matbutikk. Og la deg ikke lure: Vi står ikke sammen i dyrtiden.

LES OGSÅ: Store hull i Høgskoleparken