Samfunnsskadelig sensitivitet

De som vil forløse fremtiden ved å forfalske fortiden, står i fare for å gå til grunne i nåtiden.

Trygve Totås Weglo Student

Publisert søndag 26. februar 2023 - 12:27

Roald Dahl er kanskje en av de mest ikoniske barnebokforfatterne gjennom tidene med over 300 millioner solgte bøker, og han har vært en av mine favorittforfattere gjennom oppveksten. Det at bøkene nå blir et offer for «sensitivitetslesing», gjør at vi må ta en realitetssjekk. Ved å endre bøkene, ber man indirekte hele samfunnet om å fortelle en løgn på vegne av sensitivitet. Når man tillater noe slikt, åpner man døren for å gjøre det med andre problemer.

Flere hundre ord, utrykk og setninger har blitt endret for å «ta mer hensyn», men når man ikke kan skrive at en traktor er svart, da har sensitiviteten gått for langt. Man kan tydeligvis ikke ha en svart traktor, men hva hvis traktoren faktisk er svart?

I dagens moderne kontekst skjønner man ikke hvorfor barn vil lese Roald Dahl, noe som er svært urovekkende at voksene mennesker ikke forstår. Barn elsker bøkene fordi bøkene kan være uhyggelige og brutale. Bøkene handler om at livet er et hardt sted hvor mennesker kan være slemme og urettferdige mot deg, og at det er noen sosiale forventninger som er satt (som for eksempel i boka «Danny og den store fasanjakten»). Dette er kunnskap som gir en viktig innsikt for å forberede barn på hvordan livet utenfor de trygge rammene faktisk er.

Ved å begrense virkeligheten for å «skåne» barn, utsetter man bare en realitet som i verste fall kan slå hardt ned når den kommer, og jeg kan garantere for at den kommer. Virkeligheten og universelle sannheter er ubetingede realiteter som ikke bryr seg om ditt indre følelsesliv, eller den skjønne, skjøre blomsten som tilfeldigvis er ditt barn.

LES OGSÅ: Er dette J. K. Rowlings Legacy?

Vi kan på mange måter si at dette er en slags kriging mot virkeligheten. Hvis vi lærer barn at alle er vinnere, at verden ikke er slik den blir skildret av voksne mennesker i anerkjente barnebøker, at du er god nok som du er, og at det er verden som må endres og ikke du, hvor er da forberedelsene for voksenlivet? I Charlie og sjokoladefabrikken er realiteten det at å være «tjukk» som Augustus Glup ikke er like bra for deg som det å ikke være «tjukk», men det å insinuere noe slikt blir sett på som «krenkende», så da fjerner man ordet «tjukk».

Ved å sensurere og fjerne settes det opp et predikat for et bredere ideologiskskifte. Dette skifte går ut på at all de problemene du opplever i livet ikke skjer gjennom din egen vilje eller noen egne handlinger, det er storsamfunnet som er ansvarlig for dine valg. Et eksempel på dette er det å sette en urealistisk skjønnhetsstandard.

Målet med oppdragelsen er å trene barn til å bli voksene, og hva er det barn vil? De vil og skal bli voksen, men vi som samfunn ødelegger denne stien ved å sensurere. Når vi begynner å sensurere og skåne barn for voksenlivet sier vi indirekte at det å være «voksen» ikke lenger er forventet av deg, og at det er samfunnets sin oppgave å løse alle problemene dine og ta vare på deg. Hvis bøkene til Roald Dahl ikke passer ditt sensurerte verdensbilde, så ikke les de til barna dine, men ikke ødelegg for oss som vil forberede våre barn på hvordan den virkelige verden faktisk er.