FELLESSKAP: I organisasjonen Saemien studeenth Tråantesne finner samiske studenter fra hele landet felleskap.
FELLESSKAP: I organisasjonen Saemien studeenth Tråantesne finner samiske studenter fra hele landet felleskap.

Det samiske har lite plass i studentbyen Trondheim

Å være same har heldigvis fått større aksept. Likevel finnes det fortsatt en del stereotypier.

Publisert

– Vi er folk med forskjellig bakgrunn. Vi er folk som har bodd i Oslo eller omegn, folk som snakker samisk fra de ble født og folk som ikke snakker samisk i det hele tatt. Det var veldig interessant å møte andre.

Jeg møter Sandra Gaino på kafeen Fryd sammen med Therese Olsen og Mia Bongo Norvoll. De er alle medlemmer av organisasjonen Saemien studeenth Tråantesne (Samiske studenter i Trondheim), hvor Therese også er leder.

Samenes nasjonaldag

I februar 1917 ble det første samiske landsmøtet avholdt i Metodistkirken i Trondheim. Dette er bakgrunnen for at vi i dag feirer samenes nasjonaldag 6. februar.

Sandra er oppvokst i Alta, Mia kommer fra Kautokeino og Therese kommer fra ei lita bygd som heter Skånland. De har alle tre vokst opp med samisk kultur tett på kroppen og det er en viktig del av deres identitet. I barnehagen dro de på rypejakt, var med i reingjerde (et begrenset område med rein, som for eksempel brukes til å merke kalver) og slakting av rein.

– I barnehagen min dro vi på slakt, og så fikk vi med oss reinhjerter som vi hang opp i skur utenfor til tørk, forteller Therese.

Selv om dette er ting de kanskje ikke gjør så mye av som studenter, er de glade for at de fikk muligheten til å få et innblikk i hvordan besteforeldrene deres gjorde ting før i tiden.

Mia har samisk som førstespråk, og det ble derfor en overgang fra å nesten bare snakke samisk hjemme til å flytte til Trondheim der hun skulle snakke norsk hele tiden.

– Da jeg begynte på universitetet her, så var den ene pensumboka på nynorsk. Jeg hadde ikke nynorsk på skolen, så da jeg skulle lese i den, satt jeg bare der som et spørsmålstegn, sier hun og ler.

Det samiske fellesskapet i Trondheim

I 2016 ønsket noen samiske studenter å starte en samisk studentforening i Trondheim. Organisasjonen har vokst seg stadig større, og jentene opplever at de samiske studentene i Trondheim setter pris på å ha muligheten til å være med i en studentforening som fremmer samisk kultur. Gjennom organisasjonen får de møte andre som er som dem og ta del i et samisk fellesskap. De arrangerer mye sosialt sammen, som blant annet hytteturer, fester og julebord.

– Gjennom organisasjonen har samiske studenter fått en plass å gå til, spesielt de som er litt langt borte fra, og de som kanskje ikke har omgåttes det samiske miljøet så mye. Hvis man føler seg litt alene, kan det være lettere å dra til noen som har lik bakgrunn som deg selv, forklarer Sandra.

Etter at Sandra flyttet til Trondheim og begynte å involvere seg mer i det samiske miljøet, har også hun lært mye nytt om den samiske kulturen. Det å kunne møte andre samer fra forskjellige steder i Norge har gitt henne en større forståelse for de ulike samiske områdene.

– Det som var så interessant, var at da jeg begynte å involvere meg med det samiske miljøet her i Trondheim, så fikk jeg plutselig møte mange andre. Det var liksom ikke de samme type samer som vi er vokst opp med, sier Sandra.

Å bryte med stereotypier

Til tross for at Trondheim var den første byen til å avholde et samisk landsmøte og i tillegg være et sørsamisk kjerneområde, skulle det ta fire år i byen, og egen research, før undertegnede fikk kjennskap til Trøndelags samiske historie. Selv om Therese, Mia og Sandra forsikrer meg med at det ikke er vår feil at vi ikke vet så mye om den samiske kulturen, kjenner jeg likevel at jeg skammer meg litt over hvor lite jeg faktisk kan.

– Det er jo en del uvitenhet, men det er jo ikke nødvendigvis negativt. Det er bare at de ikke vet. Folk har ikke lært om det, og det er jo ikke deres feil, sier jentene.

Studentene sier at de ikke har opplevd så mye fordommer, men at det går mer på stereotypier. De har inntrykk av at det de fleste vet om samer, er at de driver med rein oppe på fjellet.

– Jeg får ofte spørsmål om mine foreldre driver med rein. Det er jo ikke nødvendigvis i en negativ sammenheng, men det er liksom sånne stereotypiske spørsmål man ofte får, sier Sandra.

Det har heldigvis blitt en større aksept for å være samisk i Norge i dag, og det å ha samisk bakgrunn i Trondheim er ikke så annerledes fra det å være en hvilken som helst annen student. Det er likevel ikke alltid at jentene føler at de trenger å fortelle alle de møter om sin samiske bakgrunn.

– Jeg føler ikke jeg trenger å si «hei, jeg heter Sandra og er same». Jeg føler det er så unødvendig, sier Sandra.

Hun har opplevd at noen skal begynne å argumentere og provosere, bare for å være provoserende, når hun forteller om sin samiske bakgrunn.

– Det er ytterst få, men det er litt sårt når det er din identitet det går ut over, fortsetter hun.

STEREOTYPIER: Sandra Gaino blir ofte spurt om foreldrene hennes driver med rein.
STEREOTYPIER: Sandra Gaino blir ofte spurt om foreldrene hennes driver med rein.

Samefolkets dag

Det nærmer seg 6. februar og samenes nasjonaldag. Jeg spør dem om hvorfor dagen er viktig for dem.

– Det å kunne ta på seg kofta er kjempestas. Det er veldig gøy å ha en anledning til å ta på seg finstasen og føle seg skikkelig som seg selv, for det er jo veldig sterkt knyttet til identiteten din, og når du har på deg kofta så føler du deg sånn «okei, det her er den jeg er», sier Sandra.

Fellesskapet er også noe de trekker fram når de snakker om den samiske nasjonaldagen.

– Det er det at man feirer mange samer i lag, at du har det fellesskapet og at man har en dag hvor man har fokus på det samiske. Egentlig bare vise at man er stolt og klar over bakgrunnen sin. At man har en dag for det, synes jeg er veldig fint, sier Therese.

Det er typisk at samisk kultur får mye fokus rundt februar og samenes nasjonaldag, og selv om det er positivt at man får fram det samiske på nasjonaldagen, skulle de ønske at den samiske kulturen var en litt mer naturlig del av Trondheim og NTNU.

– Det er mye sånn «ja, nå er det 6. februar. Nå kjører vi på med feiring, markeringer og foredrag», mens det ellers i året er litt som om vi ikke eksisterer, sier Therese.

– Det hadde vært gøy om vi hadde fått skilt på samisk på NTNU, legger Mia til.

Helen Margaret Murray er universitetslektor og emneansvarlig for emnet Samiske tema i skolen. Hun skulle også ønske at samisk historie hadde fått mer fokus hos NTNU, også i undervisningen.

– Det hadde vært veldig fint om vi kunne fått opp skilt på sørsamisk. På Nord universitet har de navnet på sørsamisk på bygningen. Bare det å ha skilt med kantine og toaletter på samisk vil gjøre den samiske kulturen mer synlig i hverdagen, sier Murray.

NTNU svarer at det er en arbeidsdeling i sektoren som gjør at det kun er de to nordligste universitetene som tilbyr utdanning i samisk og driver med forskning på dette feltet. Likevel har det vært enkelte miljøer hos NTNU som har vært involvert i relatert aktivitet, for eksempel Tråante 2017, som var en feiring av 100-årsjubileet for samefolkets første landsmøte i Trondheim. NTNU Vitenskapsmuseet spilte en viktig rolle her, og museet har også en samisk samling.

– På grunn av arbeidsdelingen mellom universitetene har det derfor ikke vært et tema internt hos NTNU å sette opp samiske skilt eller å ta inn krav om bruk av samisk i NTNUs språkpolitikk, skriver Jan Erik Kaarø, seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen ved NTNU i en e-post.

Skulle kjøpes for førti tusen

Å være del av en minoritet i Trondheim kan by på en del oppmerksomhet, og jentene merker det spesielt godt når de har på seg den samiske kofta i offentligheten. Mange av koftene har sterke farger og mønster, noe som gjør at de ofte står seg litt ut.

– Det er jo for det meste positivt, men man får jo veldig mye oppmerksomhet. Det er fint at man synes vi er fine, men det blir noen ganger litt mye, sier Therese.

STOLT: Therese Olsen, leder i Saemien studeenth Tråantesne, forteller at 6.februar er en dag som gjør det mulig å vise at man er stolt og klar over bakgrunnen sin.
STOLT: Therese Olsen, leder i Saemien studeenth Tråantesne, forteller at 6.februar er en dag som gjør det mulig å vise at man er stolt og klar over bakgrunnen sin.

Til tross for at de fleste opplevelsene har vært positive, har alle tre opplevd å få ubehagelige kommentarer og blikk når de har hatt på seg kofta i offentligheten. Therese har også opplevd at folk har begynt å joike etter henne når hun har gått med samedrakten.

– Jeg tror det mest ubehagelige jeg har opplevd var på 17. mai i fjor. Da gikk jeg i kofte, og så kom plutselig en gjeng bort til meg og skulle ha en budrunde på meg. En gjeng med gutter sa at de skulle by på meg og kjøpe meg for 40 000 eller noe, og så står man der helt alene, sier Therese.

Mia forteller også om en situasjon hun opplevde som svært ubehagelig.

– En dag jeg hadde på meg kofte på busstasjonen, kom det en fyr bort til meg og begynte å ta bilder og kom med ukomfortable kommentarer til meg, sier Mia.

Under pride-markeringen i år fikk Sandra også kjenne på det å skille seg ut i folkemengden. Da hun tok bussen ned til byen for å gå i paraden, opplevde hun at folk stirret veldig.

– Det var veldig ubehagelig. Du står liksom der i kofte og skiller seg veldig ut, og så er det liksom fire gutter som står der og stirrer på deg.

Når kulturarven blir kostyme

Til tross for at jeg er redd for å framstå uvitende, må jeg likevel spørre om hva de synes om folk som kler seg ut som samer på karneval.

– Alle bare krymper seg litt av det spørsmålet, fortsetter Therese

Jeg ler litt usikkert, og tenker at jeg sikkert har stilt verdens dummeste spørsmål. De svarer likevel.

– Det er en veldig ekkel problemstilling, for jeg synes ofte at kostymene er en dårlig etterligning av en Kautokeino-kofte eller Karasjok-kofte. Eller så er det en veldig stereotypisk sørsamisk kofte, sier Sandra.

Samedrakten er en viktig del av den samiske kulturen, og plagget blir sett på som en viktig identitetsmarkør. Når folk velger å bruke billige kopier som kostyme, oppleves det derfor som sårt for de samiske studentene.

– Vi er jo ikke en karakter. Vi er faktiske folk. Kostymene blir ikke knyttet til et sted en gang, det blir ingenting, og det har ingenting med vår kultur å gjøre. Jeg kan nesten ikke gå i kofte her uten å få rare blikk eller kommentarer, og når folk da skal kle seg ut for gøy, blir det veldig rart, sier Therese.

OVERGANG: Mia Bongo Norvoll har samisk som førstespråk, så det var uvant å komme til et sted der man bare må snakke norsk.
OVERGANG: Mia Bongo Norvoll har samisk som førstespråk, så det var uvant å komme til et sted der man bare må snakke norsk.

Det er mye arbeid i det å sy en kofte, og for studentene er den samiske folkedrakten mye mer enn bare et plagg. Kofta kan vise hvor man kommer fra, og noen ganger kan man til og med se hvem som har laget de ulike koftene.

– Det er ikke et kostyme, og noen av dem er så karakteristiske at du kan se hvem som har laget dem. Så det er nesten litt småfrekt egentlig, at man skal gå i et billig kostyme i polyester og bare «se på meg, jeg er same», som om det er noe man er på gøy, sier Sandra.

Oppfordrer Studentersamfundet til å gjøre samisk mer synlig utenfor 6. februar

Som én av Norges største studiebyer synes de også at studentmiljøet kunne latt samisk kultur få en større plass enn den får i dag.

– Det hadde vært kult om Samfundet av og til hadde hatt flere samiske artister der, sier Therese.

Hun foreslår å trekke inn samiske temaer i for eksempel debattene som ofte finner sted på Samfundet, og at dette også bør skje andre dager enn på samenes nasjonaldag.

–For det er jo ikke sånn at det bare er samer i Trondheim 6. februar, og så forsvinner vi resten av året. Vi som bor her, er jo her, avslutter hun.

Studentersamfundet har ikke svart på våre henvendelser angående saken.

Powered by Labrador CMS