Neonmaling i ansiktet og sæd i håret

Minnene fra gårsdagen er uklare, og hvordan vi endte opp sammen, vet jeg ikke. Sexen var middelmådig og bar sterkt preg av at klokken var fem på natten, og at begge hadde helt nedpå litt for mange halvlitere.

Morgenen går altfor sakte, og jeg ligger bare og venter på at klokka skal bli nok til at det er greit å kaste ut personen. Målet er å få ham ut fort nok til at jeg kan late som om det ikke har skjedd. Vi kan ikke prate for mye. Han må forbli denne mystiske fremmede – da kan jeg i det minste late som at jeg er glad for at det skjedde.

Om han prater for mye eller jeg ser for nøye på ham, vil jeg innse hvor store ølbriller jeg har hatt, og at jeg aldri ville ligget med denne personen i edru tilstand. Ikke bare mangler det en fysisk tiltrekning, men vi har som regel ingenting til felles heller.

Han vil kose og spise frokost. Jeg sier at jeg må rekke et møte som jeg helt hadde glemt. Ja, jeg har selvfølgelig et møte klokken ti på en søndag. Og jeg er skikkelig forsinket – å, nei. Han må kjappe seg ut! Jeg begynner å kle på meg, jeg også, for å virke troverdig.

Han sier som regel at vi må møtes igjen og vil legge meg til på Snapchat. Jeg lover å akseptere forespørselen etterpå. Når han går inn for et hadet-kyss, lar jeg ham. Alt for å få ham ut. Jeg legger ham aldri til på Snapchat.

Når han har dratt, river jeg av alt sengetøy og åpner vinduene på vidt gap. Alle rester etter gårsdagen skal bort. Den tunge duften av sex og alkohol erstattes med lukten av duftlys. . Vannglasset jeg så generøst ga ham kvelden før, slenges i oppvaskmaskinen. Jeg skrubber meg selv i dusjen – prøver å fjerne den skitne følelsen av skam og anger.

Når alle spor er borte, legger jeg meg til å sove igjen.

Når jeg forteller mine mannlige venner at jeg har hatt med meg noen hjem, gratulerer de meg. Jeg har skåret, fått meg noe. Det er liksom kult. Hvorfor har jeg da en vond følelse i magen? Jeg ville jo ha sex.

I mange tilfeller er det jeg som har tatt initiativ til det. Allikevel føler jeg alltid på en slags anger, en skuffelse. Enten de blir med meg hjem eller jeg blir med dem, er jeg alltid desperat etter å slette alle spor etter hendelsen når jeg våkner dagen etterpå.

Jeg skjønner hvorfor de kaller det «walk of shame». Jeg har sittet på bussen med neonmalingen fra gårsdagen i ansiktet og sæd i håret. Jeg har dratt hjem uten truse og sokker fordi jeg ikke kunne finne dem i mørket. Jeg tar meg ikke tid til å se meg i speilet og fikse sminken engang. Jeg skal hjem så fort som mulig, så jeg kan kaste meg i dusjen og slette alle spor.

Jeg har lagt merke til en trend ved alle disse engangsgreiene: De skjer alltid når jeg ikke har det så bra, når det er noe kjipt eller skummelt i livet som jeg ikke har kontroll over. One night stands er noe jeg kan kontrollere. Det gir meg også en viss bekreftelse å vite at jeg kan.

Når alt annet er vanskelig, når ting ikke går min vei, så vet jeg at jeg kan gå til det nærmeste utestedet en lørdag kveld og ligge med nesten hvem som helst. Det er et spill. Det gir meg en slags tilfredsstillelse å få denne stakkars gutten til å forelske seg i meg for en kveld.

Å høre ham si hvor digg jeg er og hvor mye han har lyst på meg. Og han bruker meg like mye som jeg bruker ham. Det er en helt jævlig følelse, men jeg tror jeg liker det på én eller annen forskrudd måte. Jeg tror jeg bruker sex som en form for selvskading – og jeg tror ikke at jeg er alene.

Venninnene mine forteller lignende historier og snakker også om skammen som hører til. Vi setter oss selv i en utrolig sårbar situasjon med et menneske vi ikke kjenner. Vi finner oss i middelmådig og til tider dårlig sex – kanskje til og med ubehagelig. Vi godtar ting vi kanskje ikke er komfortable med og setter ikke grenser. Alt for å føle en slags bekreftelse og kontroll. Og vi gjør det igjen og igjen.

Det er ikke sunt. Jeg har forstått det nå. Jeg har sluttet med one night stands. Livet er blitt litt kjedeligere, men den mentale helsen min er mye bedre. Jeg føler sjelden på skam og anger. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært koselig å ha en armkrok eller høre noen si at de syns jeg er fin – men jeg innser at et kjapt ligg etter byen ikke er løsningen.

Jeg er helt for seksuell frigjøring, men jeg tror ingen har godt av masse tilfeldige ligg. Det kan ikke erstatte meningsfulle forbindelser med mennesker man kjenner og stoler på. Man kan gjøre mye skade ved å ta for lett på noe så intimt og personlig som sex.

Har du tanker om sex, noe du vil at vi skal snakke om eller erfaringer å dele? Send e-post til kulturredaktor@dusken.no med emnet «Under Buksen». Alt holdes anonymt.

LES OGSÅ: Hvordan ikke kleine ut på deit