Mener Sit er for dårlig til å markedsføre psykisk helsetilbud

Sit har tjenester som kan være banebrytende for studenters psykiske helse og mestring i hverdagen. Hva kan dette gjøre når få studenter vet om tilbudet organisasjonen har å by på? Studentene selv deler hvordan organisasjoner kan nå ut og hjelpe flere studenter med tjenestene de har å by på. 

Sit burde rope ut der mottagergruppa er

Historiestudent Erlend Vikestad mener flere studenter kan ha nytte av at Sit viser seg tydeligere frem på Campus. Studenten opplever ikke at Sit har markedsført nok for å nå ut til studentene. Verken han eller de han kjenner har hørt om organisasjonens tilbud.

– Jeg vet at man har tilbud, ikke konkret hvor. Men det er kanskje min egen feil at jeg ikke har oppsøkt det, forklarer han.

Sosiale medier kan utnyttes

Emma Eide, Jenny Carlson og Thea Larssen studerer sammen på medievitenskap. Jentegruppa mener Sit kan bli flinkere på å bruke sosiale medier på å nå ut til studenter. De føler seg likegyldige om å ha hørt lite om hjelpetjenestene til studentorganisasjonen. 

– Annet enn treningstilbudet deres har jeg ikke hørt noe, forklarer Carlson mens de andre nikker i enighet. 

Jentene bruker sosiale medier aktivt, de påstår derfor at det er rart at de ikke har hørt noe om tilbudene. 

– Jeg føler vi er greit mye på sosiale medier så vi hadde nok fått noe opp dersom de reklamerte noe for det, følger Larssen opp. 

Fravær grunnet psykisk helse?

Historiestudenten merker at færre kommer på forelesninger utover semesteret. Han tror likevel ikke årsaken nødvendigvis må være knyttet til psykisk helse. 

– Jeg vet ikke om det er på grunn av psykisk helse, men det merkes at færre og færre kommer på forelesning.

Vikestad peker på hvordan de dyre boforholdene kan ha en faktor til både svikt i psykisk helse og fravær fra medstudentene. 

– Det kan jo være en konsekvens at det er dyrere å bo i Trondheim, at flere må jobbe ved siden av studiet og blir mer slitne utover året, nevner han. 

Jentene fra medievitenskap uttaler seg om generelt lite skulking fra studiet. De som gradvis slutter å møte opp kommer likevel sjeldent tilbake til lesesalen. 

– De slutter jo å komme totalt. Jeg ser jo ikke noe mer til dem i løpet av semesteret, forteller Larssen.

Hva tenker studentene om fraværets konsekvenser?

Vikestad leder opp med dilemmaet som oppstår når man har skulket flere forelesninger og til slutt faller av studiet.

– Hvis man detter av et tema er det litt vanskelig å komme tilbake igjen. Man drukner i stoffet og føler til slutt at man ikke får det til.

I lengden kan jentene se for seg at enkelte studenter kan ha lett for å falle av studiet dersom de tar for mange fridager knyttet til mental helse. 

– Det er kanskje ikke like vanskelig å ta vårt studie hjemmefra, men i andre fag ser jeg for meg at det kan være lett å falle av.

I lengden ser jentene for seg at fravær fra forelesninger fort kan bli til uvaner som går ut over fremtiden til mange studenter. 

– Jeg føler det er mye lettere å droppe ut av andre plikter når man allerede har begynt å hoppe over forelesninger, nevner Larssen.

Studentenes tanker om markedsføringen:

Vikestad påpeker at flere studenter hadde kjent til Sit sitt tilbud dersom organisasjonen gjorde mer for å bli sett av studentene. 

– Hvis de var mer aktiv med å komme inn i klasserommene tror jeg flere hadde blitt oppmerksom på at det var tilgjengelig hjelp, foreslår Vikestad.

Slik han ser det oppstår problemet til Sit med å hjelpe studenter når studentene som trenger mest hjelp ikke møter opp på campus. 

– Det er vanskelig å nå en student som ligger i senga og har det fælt, forteller han.

Mediestudentene tenker at sosiale plattformer slik som tiktok, instagram eller andre medier kan være viktige kilder for å nå ut til flere studenter som kan ha behov for noen å snakke med. 

– Sosiale medier hadde jo vært bra for å nå ut til flere, forteller Carlson. 

– Spesielt til vår målgruppe, altså studentene, følger Eide opp med. 

Sit - mestringstjenester for hver enkelt

Utenfor campus jobber SIT for at flere studenter skal få hjelp med psykisk helse og mestring i hverdagen. 

Gustav Øverli er direktør for mestringstjenester og jobber for SIT med de ulike programmene satt for å forebygge psykisk helse hos studenter. 

– Vi har ulike tilbud til studentene avhengig av hvilke utfordringer de har og i hvilken grad disse påvirker studiesituasjonen eller livet som student ellers, forklarer Øverli. 

Det skal være enkelt for studenter å ta kontakt og få hjelp. Øverli mener derfor det er viktig at det finnes tjenester for alle og at det skal være enkelt å booke time.

– Alle våre tjenester er lavterskel tilbud, det vil si at alle studenter kan ta kontakt og at de ikke trenger en henvisning, ingen problemer er for små til at de kan kontakte oss, forteller han.

Øverli mener det er viktig å gjøre tiltak så tidlig som mulig. Slik mener han at studenter kan jobbe mot fremtidige plager samt unngå for mye fravær.

– Det er god forebygging å ta tak i et problem tidlig, før det vokser seg for stort, sier han.

Tjenestene til Sit:

Tjenestene bruker dialog for å bli bedre kjent med studentene og deres behov.

– Gjennom dialog vil vi bli kjent med det den enkelte student sliter med, forteller Øverli. 

Dialogen er viktig for best å bli kjent med studentene og hvilke tjenester som egner seg for deres behov.

– Slik kan vi veilede dem til den tjenesten vi mener er best egnet til å hjelpe dem med det de sliter med, fortsetter han.

Det er flere tjenester som egner seg til en hver student. Øverli nevner mestringskurs, gruppetilbud og samtale med rådgiver som Sit sine tilbud. I tillegg kan studenter bli henvist til tilbud utenfor SIT. 

– Vi utnytter oss også av en rekke tjenester utenfor Sit, slik som studieveileder hos utdanningsinstitusjonene, studentprest og studenthumanist, forteller Øverli. 

Ifølge Øverli er det mange muligheter som kan hjelpe ulike studenters behov. Det er derfor mye å ta av og for enhver enkelt student.

– Verktøykassen vi kan benytte oss av for å hjelpe studentene er stor, følger han opp med.