En amatørs beretning av gruppetimene på Sit

Et kjent sosialpsykologisk fenomen kan være verdt å nevne innledningsvis her: «Spotlight»-effekten er en følelse av at alle rundt seg ser på en. Man føler seg målt og dømt, som om en lyskaster er rettet nettopp mot seg. Dette stemmer ikke; de fleste mennesker er faktisk mest opptatt av seg selv. Det samme gjelder når man skal tre inn i en gruppetime på Sit.

Step Moves

Terningkast: 2

Dersom man har en kombinasjon av dårlig balanse, blir lett svimmel og er tilbøyelig for desorientering, kan denne timen by på spennende resultater. 

Starten av gruppetimen ble møtt ved godt mot. Føttene trampet føyelig opp og ned step-kassen og dannet en tilfredsstillende rytme. Opptakten ble straks etterfulgt av piruetter både frem og tilbake over kassen. En lite strategisk middag i forkant meldte en skummelt anmarsj underveis. Ved prøvd, og ettertrykkelig feilet, pas de bourrée i alle himmelretninger, var det på tide å kaste inn håndkleet.

Noe slukøret og nokså ydmyket bar det hjem, med en stepkasse pent plassert tilbake inntil veggen en halvtime før den skulle. Jeg har hørt at Step & Core er en mer amatørvennlig versjon. Her står karakteren på mangel av selvinnsikt mer enn noe annet.

LES OGSÅ: Savner guttene på trening

Yoga 1

Terningkast: 3

Denne klassiske gruppetimen skal absolutt prøves ut. Midt på dagen gjør man seg klar til en skikkelig avslappende restitusjon. Dessverre var akkurat denne utgaven av yoga full av raske bevegelser opp og ned av matten. Til slutt var det usikkert hvilken vei som var opp, om man var nedadskuende hund eller en sol på vei opp for å hilse på verden. 

Liggende i en umulig kringle på gulvet med ryggraden i en solid tvist, kunne alle slags livsvalg revurderes. Det er heldigvis mange ulike yogatimer å prøve ut, så man finner nok til slutt en som passer bedre for en svært stiv og lite utholdende kropp.

Yoga Stretch

Terningkast: 5

Dette var et tempo mer passende for en yoga-amatør. For et menneske med lavt blodtrykk passer det dårlig å reise seg raskt og være mye på hodet. Hund må man alltid være i yoga-sammenheng, men her fikk man prøve seg på både katt og ku også.

Lemmer og muskler ble strukket som de skulle og mer til. Roen bredde seg rundt i rommet, kanskje unntatt for den ene stakkarslige fyren i kjæresteparet i hjørnet som slet med å nå egne tær. Knærne er for øvrig et flott mellommål; man skal aldri gi seg.

Spin 45

Terningkast: 5

Denne tråkketimen anerkjennes også som en av klassikerne. Det blir ikke mer Los Angeles enn dette. De grønne smudiene er drukket og de stramme tightsene skreddersydd. Det er vanskelig å vite hva man har begitt seg ut på. Her er poenget å sveive benene i takt med musikken. Noe intenst er det å stå mens man sykler til Britney Spears’ fullstendige diskografi, men det tenner raskt en gnist.

Stemningen er god og man føler på sterk måloppnåelse i de korte pausene. Man glemmer nesten at man faktisk ikke har beveget seg en meter. Det er bare å glede seg til våren når nye syklemuskler skal testes ut, når man endelig faktisk kan suse av gårde.

LES OGSÅ: Treningsperspektiv kan også være stygge blikk

Beatz

Terningkast: 6

Lite er bedre enn å bli transportert tilbake til kjellerstuen som barn etter skoletid når kun én ting gjaldt, nemlig Just Dance. Bare at dette er for voksne, kamuflert som trening. Trening er det så absolutt, man blir svettere her enn én time tilbragt på Bodegaen en lørdagskveld. I motsetning til kjøttbulen, er konsentrasjonen jenter som vil danse bort en ellers stressende hverdag aldeles høyere.

Uansett hva man identifiserer seg som, er det girl power man kjenner på i samvær med de andre dansende kroppene til oppløftende musikk. Dette faller så visst i smak og har blitt en ukentlig affære. Dansene er de samme hver gang, som gjør det mulig å bli en mester i faget.

Sit WOD

Terningkast: ?*

Man må gjøre en solid innsats for å melde seg på WOD; klokken seks om morgenen er man nødt til å stå klar for å ha en sjanse. Denne timen selges nemlig raskere ut enn en Bieber-konsert i 2011. Ikke like skuffet er man for å gå glipp av dette, det skal sies. En viss type mennesker må det være for å trosse instinktene om å bli i sengen. Disse gærningene begir seg ut på en time med styrke og utholdenhet med «plyobokser» og «assault bikes», som Sit beskriver det på egen hjemmeside.

Det høres kanskje mer fryktinngytende ut enn det er. Å gi nye navn til disse syklene er et gratis forslag. Hadde man likevel kommet seg opp av sengen, ville det vært spennende å observere disse A-menneskene med et antropologisk blikk.

*Umulig å gi terningkast fordi undertegnede ikke klarte å våkne i tide til å få plass på timen.

   LES OGSÅ:  Veien til hjertet er gjennom magen