Umulig å unnslippe skjermens klør
Studenter er avhengige av skjerm både sosialt og faglig. Er den en praktisk nødvendighet eller en oppmerksomhetstyv?
Nylig publiserte NRK serien Avlogga, der de problematiserte overdreven skjermbruk. Vi spurte studenter hva slags forhold de har til egen skjermbruk, og eventuelt i hvilken grad skjermene spiser opp hverdagen deres.
På Kalvskinnet torsdag formiddag kryr det av studenter. De fleste sitter foran en datamaskin, enten de er i dyp konsentrasjon eller tar en velfortjent pause fra lesingen.
Materialteknologistudentene Noah Pinard Askim og Edvard Mossik Bernhardsen er to av en større gjeng som opplever at skjermbruk er en nødvendighet i hverdagen.
Både sosialt og i studiesammenheng brukes digitale plattformer for kommunikasjon og planlegging.
– En foreleser sa tidlig i semesteret at vi må sjekke mail hver dag, hvis ikke risikerer vi å gå glipp av viktig informasjon, forteller Askim.
Guttene forteller at de har mellom tre og seks timer skjermbruk daglig. Mesteparten av tiden på skjerm brukes til skolearbeid, men at det også er mange digitale fristelser som kan distrahere dem.
– Når man sitter hjemme og bør jobbe med en innlevering, er det ganske mange andre ting som frister å åpne. Hvis man kjenner at telefonen vibrerer i timen så er det veldig lett å bli distrahert, sier Bernhardsen.
På grunn av alt som foregår digitalt, hadde det vært vanskelig for guttene å skulle logge av for en periode. De forteller at de hadde vært avhengige av å få informasjon fra andre hvis de selv ikke hadde fulgt med digitalt.
LES OGSÅ: Kvinnehelse er folkehelse
Hjernen skal ikke underholdes
I Avlogga-serien kunne vi se at hjerneaktiviteten øker betraktelig ved lengre perioder uten smarttelefon. Professor i nevropsykologi, Audrey van der Meer, gjennomførte ulike tester, og resultatene indikerte at et skjermfritt liv er et kognitivt skarpere liv.
– Når vi bruker mange timer stillesittende bak en skjerm, bruker vi kroppen og sansene våre i liten grad og opplever en fattig omverden med få sanseinntrykk, sier Meer.
Hun fortsetter, og forklarer at som en konsekvens jobber ikke hjernen med det den har brukt millioner av år til å bli god på.
– Nevrale nettverk som ikke blir brukt vil forsvinne til fordel for nettverk som blir brukt. Så mye skjermtid vil på sikt gjøre at hjernen «skrumper», utdyper hun.
Videre forteller hun at det basert på hjerneforskning virker som at når man er pålogget hele tiden, blir hjernen «opptatt» på en uheldig måte. Den blir underholdt heller enn aktivt engasjert, og får ikke den roen den trenger for å kreativitet, konsentrasjon og fordypning.
– Når man logger seg av, vil det gi hjernen den etterlengtede roen, og følelsen av å miste noe vesentlig vil forsvinne fort, sier hun.
Van der Meer har en klar oppfordring til studenter når det kommer til bruk av skjerm.
– Mitt råd er å være bevisst og begrense sin skjermtid mest mulig, spesielt sosiale medier. Kanskje kan man sette av en time hver dag hvor det er lov å kose seg med Instagram eller Facebook. Og husk at hjernen trenger å bli utfordret heller enn å bli underholdt, avslutter hun.
Distraherende
Bioingeniørstudentene Julie Jørgensen og Amalie Olsvold forteller at de er bevisst på skjermtiden de bruker, og har relativt lav skjermtid begge to.
– Jeg tror det er i snitt i tre og halv time, sier Jørgensen. Olsvold følger opp med mellom to og fire timer.
Når det kommer til studier og konsentrasjon er de enige om at skjerm og mobiltelefon kan være en kilde til distraksjon.
– Det kan være lett å være på telefonen om man ikke kommer i arbeidsflyten. Man burde egentlig bare lagt den helt bort, i stedet for å ta den opp og sjekke den i fem minutter, for å legge den ned, for så å ta den opp igjen, sier Olsvold.
Jentene er bevisst på egen skjermbruk, men av praktiske og sosiale grunner slipper de ikke helt unna skjermens klør.
– Hvis man er avlogget er det fort gjort å gå glipp av ting. Er man ikke på Snapchat for eksempel, får man kanskje ikke med seg om man blir invitert, avslutter Olsvold.
LES OGSÅ: Studentenes dom over nye campus: – Man er aldri alene