Barne-TV for studenter

Det var 23. august, en fredagskveld mot slutten av fadderuka. En giret studentmasse ventet på at dørene skulle åpne. Et show med Norsk elitewrestling stod på planen. Jeg stod i køen og visste knapt hva jeg gikk til. Hvor gøy kunne det egentlig være å se voksne menn i kostyme slenge hverandre i bakken?

Ved inngangen solgte de stramme, flerfargede, glitrende masker til 150 kroner. I Storsalen stod en firkantet arena omringet av røyk. Etter kort tid kom kveldens vert og dommer Eirik Støylen inn i ringen. I en mikrofon senket ned fra taket lovte han en kveld full av «fantastisk norsk gladvold». Det planlagte programmet var tre singelkamper hvor vinneren fra hver av disse gikk videre til kveldens hovedkamp.

Den første kampen var mellom Espen Olsen og Erik Isaksen, også kalt «Ikonet», førstnevnte kledd i røde tights med etternavnet på rumpa, og sistnevnte kledd i korte, gullfargede shorts. Aktørenes høyde, vekt og hjemby ble annonsert før vi fikk se dem. Til hver sin kjenningsmelodi spankulerte de ut i ringen til voldsomme rop fra publikum. Det tok ikke lang tid før kampen var i gang.

Det som fulgte var et akrobatisk og teatralsk sammenstøt. Vi fikk gleden av å se Olsen og Isaksen kaste rundt på hverandre som om de begge veide ingenting. Det er ikke så ofte man får se en slik slapstickrutine. Med store hopp og fryktløse landinger på magen, minnet de om barn på en splitter ny trampoline. Min tidligere skepsis begynte å forsvinne og jeg koste meg mer og mer. Jeg følte at jeg så på barne-TV for voksne. Isaksen gikk av med seieren og Olsen måtte skuffet tre ut av ringen.

Tommy P var kveldens tredje bryter. Med pelsjakke, solbriller og glitter på brystet var han en kontrast mot sin motstander Rayo Flores i spraglete maske og bukser. Denne kampen viste virkelig engasjementet til publikum. Flores, en tidligere vinner, var en tydelig favoritt.

LES OGSÅ:  Filosofistudent måla Vigelandsparken oransje: No må han i fengsel.

Dette var kampen hvor jeg følte at hemningene mine forsvant. Plutselig buet jeg også hver gang Tommy P kastet Flores i bakken og skrek hver gang han kom seg opp. Ved ethvert tegn på juks protesterte jeg vilt. Det tok ikke mer enn en glitrende maske for at entusiasmen skulle vise seg. Til publikums store jubel spratt Flores unna alle forsøk på å holde ham nede og endte opp med å vinne kampen.

Den siste kampen før pausen ga oss sirkusstemning. Ryan Howard, også kalt «The Destroyer» fikk komme først inn i ringen. Han fikk sagt et homofobisk skjellsord omtrent tre ganger før mikrofonen ble tatt fra ham. Hans karakter som en aggressiv, australsk kjempe var raskt etablert. Publikum buet mens Howard viste fingeren. Hans motstander, Klin Kokos, var kledd i klovnemaske, ballonghatt, slips og bukser som lignet søppelsekker. Han prøvde seg ikke på mikrofonen. Her sa kanskje klærne nok. Det som etterfulgte var en morsom kamp som Howard til slutt vant, til publikums store skuffelse.

Rett etter pausen fikk vi en overraskelseskamp mellom Tommy P og Espen Olsen. Førstnevnte var nemlig overbevist om at den eneste grunnen til hans nederlag var juks. Med tyggegummi i munnen konstaterte han at ingen av de andre hadde klart å slå ham. I det øyeblikket ordene var ute av munnen hans, dukket Espen Olsen opp. Publikum jublet. Det lå kanskje litt i kortene, men selvfølgelig ble Tommy P lagt i bakken og Olsen fikk seire.

Så kom øyeblikket vi alle hadde ventet på, kveldens hovedkamp.

«Det er ingen venner, ingen allierte, ingen regler», sa Staun. Dette beskriver også kanskje de første dagene i fadderuka, med andre ord: En kjent sak for publikum. Kampen varte lenge. Flores, Isaksen og Howard møttes i noen brutale slag. Det var skittent spill og de kjempet utenfor ringen gjentatte ganger. Mot disse to tyngre aktørene var Flores en tydelig underdog. Da var det selvfølgelig utrolig tilfredsstillende å se ham gå av med seieren til slutt.

Etter stor applaus kom alle ut igjen. Entusiastiske tilhengere fikk både klemmer og bilder med sine favoritter. Selv tok jeg ingen, men kjente at jeg nok kommer tilbake neste gang det er wrestlingshow i byen. Jeg er overbevist. Hverdagen har godt av en god dose slapstick.

LES OGSÅ:  Store hull i Høgskoleparken.