«Alle» vil bli klatreboms

Buldring har i løpet av de siste årene vokst betraktelig i popularitet, både som treningsform og idrett. Blant studentene er det vanskelig å finne noen som verken har hørt om det eller prøvd det selv.

Tekst: Bent Kalvehagen, Emil Sørheim

Fakta

Litt om buldring:

  • Gren innenfor klatresporten.
  • Foregår i fire meter høye vegger, uten tausikring, men med madrass som underlag.
  • Navnet oppsto på 1950/60-tallet, da klatrere begynte å klatre i «boulders» - kampesten på norsk, mindre vegger uten sikring. Siden har det blitt en populær inndendørssport.
  • Står på aktivitetsprogrammet til OL i Tokyo i 2020.

Rommet lukter smålig sure føtter og kalken henger som et tynt teppe i luften. Rundt oss hører vi folk snakke om «crimps», «pinches», «slopers» og en rekke uttrykk de færreste har kjennskap til. Gutta her har armer som Skippern og jentene «vinger» fra en annen verden. Vi befinner oss selvsagt i en buldrehall. Sporten «buldring» har tatt av som treningsform, og spesielt innenfor studentmiljøet. Men hva er greia med buldring?

Blir egen OL-gren

Buldring er en gren innenfor sporten klatring, men i kontrast til andre former for klatring foregår det uten sikring av tau i en vegg på om lag fire meter. Buldring er en mer lavterskel form for klatring. Her trenger man verken en haug med utstyr, en til å sikre eller å måtte overkomme høydeskrekken.

Trondheim har per dags dato to buldrehaller, i tillegg bygges det én på Nardo i regi av Tindegruppa, NTNUIs egen klatregruppe. Tindegruppa holder liv i klatre-og buldremiljøet ved hjelp av egne arrangementer. 20. oktober gikk Midtnorsk studentmesterskap i klatring av stabelen i klatrehallen på Dragvoll. I den anledning uttalte hovedansvarlig for konkurransen, Eirik Berge, at de jobber for å senke terskelen for å bli med.

I buldrehallene er de forskjellige rutene lagt opp med ulike fargekoder etter vanskelighetsgrad: Gul, grønn, blå, rød, sort og hvit i stigende rekkefølge. De virkelige erfarne klatrerne klatrer imidlertid også utendørs.

For Fredrik von der Lippe er det neste steg. Han er én blant mange studenter som har blitt med på bølgen, og selv om han har klatret i snart to år, anser han seg selv som relativt fersk.

– Du har det med at det er lett å se progresjon med forskjellige vanskelighetsgrader på løypene. Det er veldig lett å se at du blir bedre, noe som er veldig motiverende. Å klatre utendørs er liksom det jeg har igjen. De vanskeligste rutene jeg klarer nå er de med rød fargekode. Jeg har ikke forsøkt meg på svart ennå - jeg har litt for mye respekt for det, sier han.

Om to år blir flere nye idretter en del av programmet til OL i Tokyo. Blant disse finner man klatring og buldring. Her skal også klatring på tid med i programmet. Dette legger opp til en annen måte å klatre på.

Nå blir Buldring en OL-gren, har du noen tanker rundt det?

– Det er jo kult, men formatet blir kanskje litt halvveis. Jeg synes det er rart at det skal kombineres med speedklatringen. De som er gode på buldring og klatring er ikke nødvendigvis gode på speedklatring. Det blir en helt annen måte å klatre på, det er helt egen greie, og det er veldig forskjellig. Nå skal det sies at jeg ikke har prøvd det selv, da.

LES OGSÅ: En litt annerledes klatrekonkurranse

Klatrebølgen

Tilgjengeligheten framstår som en sentral del av den voksende populariteten, mener Oppmann Caroline Sindland i NTNUI Tindegruppa. Sindland håper så mange buldrere som mulig søker å ta steget over til å klatre utendørs når våren nærmer seg igjen.

Hva er det som gjør buldring så populært?

– Buldring krever lite utstyr sammenliknet med tauklatring, og annen sport. Det krever ingen forkunnskap, man kan fint klatre med folk på annet nivå enn seg selv, samt at det er allsidig trening, sier hun.

Blant de faktorene buldrerne nevner oftest når de begrunner hvorfor de har valgt å bedrive idretten står mestringsfølelse sentralt. Det framstår som enkelt å se progresjon, og mestringsfølelsen kommer ofte av muligheten til å pushe egne grenser innenfor et trygt rammeverk.

For Egil Rødli (26) er det nettopp utfordringene som er givende - både fysisk og psykisk.

– Det er noe med å henge halvveis oppe i veggen og ikke komme seg noen vei. Det er disse utfordringene som er givende - å se at man har progresjon.

Det har i dag beveget seg over til å bli en særdeles populær sport blant studenter, noe de mange bildene på Tinder kan bekrefte. Blant de studentene vi har pratet med framstår det som at flere blir introdusert for sporten via venner og bekjente, noe som også gjelder for Rødli personlig.

– Jeg startet sammen med en kollega av meg som tidligere har klatret mye, men ikke hadde klatret på en stund. Vi var på utkikk etter noe sosialt å drive med etter arbeidstid, ikke bare business. Vi har vel vært her to-tre ganger i uka siden vi starta, forteller han.

På spørsmål om hva som står bak den økte populariteten sier han:

– Det er litt som at når det først har blitt populært, så blir det mer og mer populært fordi det sprer seg som ild i tørt gress, i hvert fall når det sprer seg i studentmiljøet. Desto flere som hører om det, desto flere prøver det som igjen fører til at flere hører om det. Det er lett å bare henge seg på og bli med.

Powered by Labrador CMS