En litt annerledes klatrekonkurranse

Med «guns» få andre har bæretillatelse for, stilte over 60 ivrige klatrere opp i årets utgave av midtnorsk studentmesterskap i klatring.

Tekst: Bent Kalvehagen, Emil Sørheim

I helgen inntok klatrere idrettsbygget på Dragvoll for å delta på midtnorsk studentmesterskap i klatring 2018 - et årlig arrangement med en lang tradisjon i Tindegruppa i NTNUI. Litt over 60 deltakere møtte opp for å konkurrere i de harde og kreative rutene skrudd opp i DragWall, klatrehallen på idrettsbygget på Dragvoll.

DragWall-ansvarlig for Tindegruppa og hovedarrangør for konkurransen, Eirik Berge, forteller at klatrerne hovedsakelig kommer fra Trondheim, men at det selvsagt er åpent fra andre også.

– En del er med i Tindegruppa, en del er litt eldre Tindegruppe-folk og generelt mange klatrere er fra Trondheim, da fra litt forskjellige steder og miljøer. Det har også kommet noen fra Orkanger Klatreklubb, men størsteparten er nok fra Trondheim, sier Berge.

Jevnt i toppen

I mesterskapet har klatrerne mulighet til å stille til to forskjellige kategorier, begge kjønnsdelt og avhengig av ferdighetsnivå. De som ikke klatrer de hardeste rutene stiller i kategorien pondus. Her klatrer ikke deltakerne hardere enn seks pluss for kvinner og syv minus for herrer. Spranget fra seks pluss til syv minus til de beste klatrerne som er oppe å snuser på ni i vanskelighetsgrad er stort, og kategorien pondus muliggjør derfor en konkurranse for de som ikke er like erfarne klatrerne. I pondus-kategorien var det 16 stykker som stilte, åtte herrer og åtte damer, og etter mye bra klatring var det til slutt Heidi Hesselberg og Torstein Skare som sto seirende.

I den klassiske klatreøvelsen var det flere som stilte, med rundt 30 stykker på herresiden og 20 stykker på damesiden. I denne kategorien finner vi noen av landets aller beste klatrere og konkurransen i toppsjiktet skulle derfor vise seg å være veldig jevn. Etter finalen var det faktisk så jevnt at førsteplassen på herresiden var femdelt, hvor alle hadde kommet seg like langt opp i veggen.

Det var derfor nødvendig med en superfinale som ble avgjort gjennom pull up-konkurranse. På en knøttliten list, hvor en gjennomsnittlig person ikke engang klarer å henge i noen sekunder, hentet Jon Pål Hamre til slutt inn seieren med knallsterke 21 pull ups.

Mange dyktige klatrere hadde kvalifisert også seg på damesiden, men her var det kun en deltaker som toppet finaleruten. Den tidligere NM-vinneren i buldring fra 2011, Maria Davies Sund, viste overlegen styrke som eneste klatrer som nådde toppunktet og dro dermed i land førsteplassen.

Lav terskel

Tindegruppa til NTNUI ble stiftet i 1959. Det har lenge vært en gruppe for erfarne og supersterke klatrere, hvor det er blitt betraktet som et nåløye å skulle komme seg inn. Berge forteller at dette er en tankegang Tindegruppa nå prøver motarbeide, da for eksempel ved å arrangere en slik todelt og erfaringsbasert konkurranse som i helga.

– Et poeng med dette arrangementet er at det skal skille seg litt ut. En del av arrangementene nå for tiden fremstår som veldig seriøse, med veldig fastsatt opplegg. Her er det gjort et poeng ut av å ha litt rare finaler. Tidligere hadde vi for eksempel en benk som hang ute i lufta midt i klatreruta man måtte forsere som en del av finalen, sier Berge

Berge forteller videre at uansett om du har prøvd klatring før eller ikke, så er man i hvert fall velkommen til å komme på buldretrening som Tindegruppa arrangerer annenhver tirsdag. Buldring er litt mer lavterskel form for klatring som foregår i så lav vegg at tausikring ikke er nødvendig. Hvis man faller her, lander man trygt på en myk tjukkas.

– Det er noe alle kan prøve uansett. Det stedet vi buldrer heter Trondheim Buldresenter og der kan man leie sko og det er det eneste man trenger for å prøve buldring. Tauklatring krever at man tar et kurs og vi arrangerer nybegynnerkurs i klatring tre ganger i semesteret, avslutter Berge.

Powered by Labrador CMS