Fra kjellerstua til de olympiske leker

Tekst: Magnus Johannessen, Andreas Alstad

E-sport har blitt en storindustri, ikke bare for produsentene, men også for arrangører av turneringer og spillerne selv. E-sporten har sett en voksende popularitet i løpet av de siste årene. Den voksende populariteten til e-sport blant unge har fanget interessen til International Olympic Committee (IOC), som nå har fått som formål å gjøre OL-lekene relevante for en ny generasjon.

Viste fram idretten i OL

Global Tournament Director Jonas Alsaker Vikan i Electronic Sports League (ESL) returnerte nettopp fra et oppdrag i Sør-Korea. I forkant av OL i Pyeongchang var han med på å arrangere den første e-sportkonkurransen i OL-sammenheng. ESL er verdens største aktør innenfor e-sport, og Vikan har gjennomførings- og kvalitetsansvar for de konkurransene som ESL arrangerer på proffnivå.

Ansvaret hans innebærer å reise rundt på de ulike turneringene, sørge for at gjennomføringen er bra, og jobbe med å heve kvaliteten på turneringen. Turneringene har så mange som mellom fem- og femten tusen tilskuere i ulike stadioner rundt om i verden. I samarbeid med Intel ønsket IOC å vise fram e-sport gjennom spillet Starcraft i forbindelse med OL 2018. Selv om ingenting er avgjort har Vikan tro på e-sport som en framtidig OL-gren, på grunn av den internasjonale utbredelsen av sporten og den digitale samfunnsutviklinga.

– I tillegg til et veldig høyt ferdighetsnivå som kreves for å delta på toppnivå, tar sånne ting tid. Det tok tid med snowboard også. Til syvende og sist handler OL om hva som er populært og hva de fleste driver med av sport og idrett.

E-sportlinje på Tiller

Trondheim er hjem til et av de største e-sportmiljøene i Norge. Noen av Norges beste e-sportutøvere, som Jonas Alsaker Vikan, Ruben Villaroel Brødreskift, og Marlon Ryan kommer fra Trondheim. I fjor fikk Tiller videregående skole sin egen e-sportlinje. Her kan elever med ambisjoner om å bli profesjonelle gamere lære sitt håndverk. Ett av de største e-sportmiljøene i Trondheim består av gamere som spiller Super Smash Bros-serien. Disse er med i Smash Trondheim, en fritidsorganisasjon som har som formål å samle, utvikle og promotere spillserien Super Smash Bros.

Smash Trondheim holder ukentlige turneringer i Super Smash Bros-variantene Smash4, Melee og Brawl på blant annet Gløshaugen. En tirsdag i februar var gruppen samlet på Vinylbiblioteket på Samfundet for en kveld med hyggelig og avslappende spilling. I et lokale fylt opp med rundt femten skjermer, spinnes blant annet Todd Terje og Sonic på Vinyl.

Smash Trondheim ble stiftet i 2014 av blant andre nåværende arrangementansvarlig, Astrit Radenovic Mehmeti, da han flyttet til Trondheim for å studere.

– Jeg fikk meg etter hvert en vennegjeng og fant ut at noen av dem likte å spille Smash. Samtidig så jeg at noen Facebook-grupper lurte på om det fantes turneringer i Trondheim, forteller Mehmeti.

Nåværende leder i Smash Trondheim, Kristoffer Ringstad Dahl, beskriver utviklingen til Smash Trondheim som ganske stabil. Foreningen har hatt sine opp- og nedturer med hvor flinke de har vært til å verve medlemmer, men i skrivende stund har Smash Trondheims Facebook-gruppe i underkant av 600 medlemmer.

– Det er Super Smash-serien vi har valgt å fokusere på. Litt fordi det er det vi i ledelsen synes er gøy, men også fordi vi har ønsket å konsentrere oss om én spillserie. Da vet folk hva de går til, forklarer Ringstad Dahl.

Norges beste i Smash

Norges beste spiller i Smash, Marlon Ryan, er del av Riddle Esports, som er et av Norges ledende e-sportlag. Til vanlig går Ryan barnehagelærerutdanningen på Dronning Mauds Minne Høgskole. Han begynte å delta i Smash-turneringer for omtrent fire år siden.

– Første turneringen kom jeg på tredje plass, så det var ikke så ille. Etter det har jeg kommet nesten hver uke det har vært turnering.

Ryan deltar hovedsakelig på turneringer i Trondheim, men har i tillegg deltatt på internasjonale turneringer i både Nederland og Sverige. Norge har historisk hatt problemer med å holde et jevnt nivå på utøverne sine innenfor e-sporten. Mehmeti framhever at Norge historisk sett har vært dårlig i e-sport, men at ting har begynt å forandre seg til det bedre. Spillerne har begynt å bli bedre. Årsaken til at Norge ligger bak andre land når det kommer til e-sport, er ifølge Alsaker Vikan at den nåværende e-sportgenerasjonen ikke hadde noen fra den forrige generasjonen til å veilede dem.

– Det er utrolig vanskelig når du ikke har noen som kan bidra med kompetanseover-føring. Det blir vanskeligere fordi man da må ta steget på selvstendig grunnlag. Det var dette som skjedde i Norge. Vi forsvant, og den neste generasjonen hadde ingen til å hjelpe dem med å bli bedre.

Krever både mental og fysisk disiplin

Alsaker Vikan mener at en kamp i en hvilken som helst e-sportgren krever utrolig mye fokus, og at marginene er veldig små. I Counter Strike spiller man tretti runder. Kampene varer fort i to timer og avgjøres på mindre marginer enn en alpinkonkurranse. På ESL-konkurransene i dag har lagene med personlig trener, en mental trener, sportpsykologer, i tillegg til egne fysioterapeuter. Støtteapparatet til lagene innenfor e-sporten har blitt mer og mer som i en vanlig sport, noe som står i kontrast til da Vikan selv var utøver.

– Du måtte klare å holde fast på treningsrutinene og finne systemer som fungerte da. Etter hvert som jeg ble dreven begynte jeg å se at det var utrolig viktig med jevn døgnrytme og å starte dagen med fornuftig næring.

Når det kommer til Smash forklarer Ringstad Dahl at det er mye tålmodighet som kreves for å bli en god Smash-spiller. En del av det som kreves er tekniske ferdigheter, som å trykke på de riktige knappene til riktig tid, i tillegg til en del mentale ferdigheter.

– Det er en slags lynsjakk hvor man må gjøre trekk hele tiden. Er man for treig, taper man. Man må se mønstrene i motstanderens spill og utnytte feilene.

Defensiv som Diddy Kong

Mehmeti utdyper at det som skiller Smash fra andre kampspill er at det er veldig analogt. Du kan justere bevegelsene dine mye mer enn i andre slåssespill. Selv forklarer Ryan at han er nødt til å være tålmodig når han spiller Smash.

– Hvis jeg ikke gjør det, så begynner jeg å ta dårlige avgjørelser. Jeg spiller som Diddy Kong, en ganske defensiv karakter. Hvis man da begynner å spille veldig aggressivt, så er det ikke like bra som å spille defensivt. Da ender jeg opp med å tape flere av kampene.

Ringstad Dahl anbefaler at de som har et ønske om å bli god i Super Smash kommer på turneringer for å spille. Man kan spille mot Bots og lære ulike komboer i spillet, men da vil man bare lære seg det forhåndsprogrammerte.

– Spiller man mot andre personer i turneringer, så spiller man for å vinne. Spiller man mot andre på avslappet vis, så vil man få litt trening, men ikke den samme konkurransepregede og spissede treningen, forklarer Dahl.

Alsaker Vikan framhever at turneringsbasert spilling kan medføre en del mestringsstrategier, disiplin og mental styrke som er overførbart til senere i livet. Samtidig understreker han at det er viktig å ikke overspille det positive aspektet. I likhet med andre aktiviteter kan spilling også ha negative effekter.

– Det er på en måte en fallgruve hvor man kan risikere å bare kaste bort ett år av livet sitt på noe som ikke gir så mye som du kan videreføre, forklarer Vikan.

Store pengegevinster

Flere av e-sportutøverne spiller på fulltid og lever godt av det. I Telenorligaen hvor man blant annet kan konkurrere i League of Legends, Counter Strike, Overwatch, Rocket League og Hearthstone ligger premiepotten i år på 150 000 kroner. Premiepotten fordeles til vinnerne av de forskjellige spillene. Alsaker Vikan forteller at spillere på toppnivå lever godt på det.

– I min tid var man heldig om man fikk utbetalt premiepengene hvis man vant. Men nå er det orden, og utøverne får de premiepengene de har vunnet, sier Vikan.

Vikan har selv vært profesjonell utøver i Counter Strike, og har turnert over hele verden, inkludert i USA og Brasil. I 2003 stiftet han det første internasjonale laget innenfor e-sport da han ble oppringt av en person i USA, som sa at han hadde funnet en investor til å opprette laget. Laget ble kalt for NoA, og målet var å kunne delta på VM i Counter Strike i Dallas. I begynnelsen gikk alt i riktig retning. Vikan fikk 1500 dollar i måneden, som i 2003 var en relativt høy lønn. Det viste seg derimot at personen som kontaktet Vikan hadde løyet om investeringen han hadde fått. Han kunne dermed ikke betale Vikan eller noen av de andre på laget slik at de kunne reise til Dallas. Vikan måtte derfor få moren sin til å selge det meste han hadde av verdi i Norge, slik at han kunne komme seg til VM.

– Vi raste oss gjennom konkurransen og kom oss til VM-finale. Den tapte vi fortjent mot et svensk lag, men vi fikk med oss 21 000 dollar. Dette dekket det vi skulle ha fått i lønn, og det vi hadde hentet inn på å selge alt mulig som vi eide.

Smash Trondheim har en månedlig turnering. Ifølge Mehmeti er pengepremiene her lavere enn andre e-sportturneringer, så det er ikke noe å leve av. Videre sier han at Ryan får økonomisk bistand av laget sitt til å reise på internasjonale turneringer. Ryan forklarer derimot at han ikke kan leve av sponsingen han får. Sponsingen han får for spillingen sin fungerer mer som en reisegodtgjørelse og er ikke noe han kan leve av, uansett hvor god han er.

– Det ultimate målet ville vært å leve av det, men det blir nok veldig vanskelig. Da må man være blant topp 20 i verden. Jeg kan kanskje komme meg blant topp hundre.

Må være lett å lære, men vanskelig å mestre

De mest populære e-sportspillene i verden består av noe som heter mods. Det vil si at andre mennesker har sittet og utviklet og forbedret et allerede eksisterende spill. Disse spillene har etter hvert vokst og blitt populære på verdensbasis.

Vikan understreker at et e-sportspill må ha et læringsaspekt for å kunne bli populært. Inngangstrinnet for å komme på et relativt greit popularitetsnivå må være såpass lavt at det appellerer til mange. Samtidig må ferdighetstaket være utrolig høyt, slik at spillet får flere dimensjoner til seg. For eksempel synes noen det er gøy å spille Counter Strike med vennene sine selv om man egentlig ikke er så god, mens andre spiller på et mer profesjonelt nivå. Med det får man en større dybde i spillet fordi det er lett å lære, men vanskelig å mestre.