Ingen vet hvilken vei gullsnoppen flyr

Etter sist sesong kan NTNUI rumpeldunk for fjerde gang se tilbake på en plassering på toppen av podiet i NM.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg begynte å spille da jeg startet å studere høsten 2013. Den gang var ikke laget egentlig et klubblag på samme måte som i dag. Aktivitetene bestod av å møtes en gang i uka for å spille rumpeldunk, uten noe spesielt treningsfokus, tilsvarende løkkefotball med kamerater, forklarer Jørgen Stenløkk over epost.

Fakta

Rumpeldunk inntok byen allerede høsten 2012, og NTNUIs rumpeldunklag er det eldste i Norge.

Akkurat som i andre ballspill har man forskjellige posisjoner: jagere og keepere sørger for målscoringen, knakkere har muligheten til å skyte motstandere ut av spill, mens speidere kan avgjøre spillet ved å fange gullsnoppen. Å fange snoppen gir 30 poeng

Stenløkk er en av de som har lengst fartstid i klubben, og har fått med seg mye av den endringen sporten har gjennomgått.

– I dag oppleves klubben derimot som en hvilken som helst annen idrettsklubb.

Siden 2012 har man fått et norsk landslag i rumpeldunk som deltar i internasjonale mersterskap. Laget har fram mot EM hatt månedlige samlinger, hvor samspillet står i fokus.

Hevder seg i toppen

Av spillerne som hjalp Norge til en 6.-plass i årets EM, kom seks fra NTNUI. Gjennom kontakten vi har hatt med spillerne kommer det fram at de etablerte kretsene i miljøet er sammenknyttet, men at man også er avhengig av å være åpen og ivaretakende overfor nye spillere.

På spørsmål om hva som skiller det nasjonale nivået og klubblagene, svarer han følgende:

– Miljøet i Trondheim er ganske likt andre steder. Det er åpent for alle og veldig hyggelig, så folk kan komme på trening så ofte som det passer for dem. Stenløkk trekker fram at det ikke er mangel på engasjerte idretts­mennesker, og at man derfor får gode treningsøkter.

– Miljøet er ganske likt ved alle de mest aktive lagene i Norge, ettersom det er såpass lite og idéer om klubbledelse og treninger sprer seg fort.

Suksess blant utvekslingsstudenter

I jobben med rekruttering har man lykkes særlig godt blant utvekslings­studenter. Rumpeldunk er en god arena å møte nordmenn på, mener styreleder for klubben, Veslemøy Selvik.

– Det krever åpent sinn og litt selvironi for å melde seg på rumpel­dunk, men det betyr også at vi er en ganske avslappet gjeng. Treningene våre foregår også hovedsakelig på engelsk, som gjør den veldig tilgjengelig for utvekslingselevene, fastslår hun. Max Winkelmann, som nettopp er ferdig som utvekslingsstudent til Trondheim, er enig i at rumpeldunk er en fin arena å bli kjent med nordmenn på.

– Gjennom laget traff jeg mange flotte mennesker, og det var også en fin mulighet til å bli kjent med nordmenn, noe som ellers kan være ganske vanskelig, sier han.

Både nye og gamle trenger coaching

Sporten er fullkontakt, og kan med det minne om rugby. Den har også elementer fra flere andre ballspill som for eksempel kanonball. Med mange elementer i sporten å forholde seg til er det viktig at spillforståelsen er god hos utøverne.

– Spillergruppa er som regel stor nok til at vi får kjørt gode treninger, gjerne med spilløkter på slutten. Det lærer man utrolig mye av. Trenerne ved NTNUI er også veldig flinke, og tar seg ofte tid til å forklare ting til nye, og ikke fullt så nye, spillere, skriver Stine Evjeberg Hansen i en epost. Hun var en av de seks NTNUI-spillerne som hjalp Norge til 6.-plass i EM.

Evjeberg Hansen, Stenløkk og Selvik er alle enige om at for NTNUI blir samspillet et viktig fokusområde for å forsvare NM-tittelen neste år.

– Siden vi har en del nye spillere hver høst, mener jeg det er viktig å inkludere dem sosialt helt fra starten, i tillegg til å lære dem sporten godt så raskt som mulig. Jeg tror også det å forbedre samspillet både mellom nye og gamle spillere vil gjøre laget enda bedre, avslutter Evjeberg Hansen.

Powered by Labrador CMS