Jenter, hjul og hjelm: Dette er onsdager i Trikkestallen

En onsdag ettermiddag ankommer vi nervøst Trikkestallen. Nervene roer seg raskt når en blid jente ruller mot oss. På føttene hennes har hun rulleskøyter som dem på enhver rulleskøyte-disko. 

Jenten er førsteårs bachelorstudent i psykologi Linnea Salt. Hun har nylig engasjert seg som frivillig vakt i hallen, men rulleskøytene er hun godt kjent med. 

– Jeg begynte da jeg kjedet meg under pandemien. Da fikk jeg opp videoer på Instagram av folk som drev med det og fikk lyst til å prøve selv, sier Salt. 

Sammen med en venninne som ville lære seg å skate oppsøkte hun skateparken hjemme der hun kommer fra. I motsetning til venninnen foretrekker Salt å ha hjulene festet til føttene. 

– Det er jo litt smak og behag hva man velger å leke med, sier hun med et smil om munnen. 

Etter fire år med trening ser hun meget stødig ut på hjulene. Vi følger med mens hun setter utfor i «bowlen» og slår hjul. Nybegynnerne fra Under Dusken må nok legge listen en del lavere.

 Hjelper to Bambi-er på rullebrett 

Vi polstret oss godt fra topp til tå og var klare for å møte vår første utfordring: å stå oppreist på brettet. Det tok ikke lang tid før vi ble spurt om vi trengte noen tips. 

– Prøv dere først frem med hvilken fot det er mest komfortabelt å ha foran på brettet, forteller yrkeskoleelev Frida Albertsen oss. 

Albertsen sitter i styret til Trondheim Skate Association og er ofte å finne i skatehallen. 

– Slapp av i knærne og pust med magen. Man må bare gå for det, og tryner man, så tryner man. Det går sjelden veldig galt. Bare fortsett å prøve så godt det lar seg gjøre, sier Albertsen. 

Hun skatet mye i ung alder, men det er først det siste året hun har tatt det opp igjen. 

– Jeg har alltid vært litt mer interessert i gaming og sånt, så da endte jeg opp med å henge med guttene i klassen. Faren til han ene satt i styret til Trondheim Skate Association, så jeg ble tatt med hit for å prøve noe nytt, forteller Albertsen.

 Siden da har hun skatet sporadisk, men like før sommeren bestemte hun seg for å begynne igjen for fullt.

 – Jeg undersøkte litt, dro til en park og så gikk det bra, sier hun. 

For inspirasjonens skyld spør vi om hvilket triks Albertsen øver seg på for tiden. 

– Nå prøver jeg meg på «heelflip», hvor man dytter brettet slik at det går 360 grader rundt, forteller hun.

Vi innser fort at vi har lang vei å gå før en mulig «heelflip» kunne landes. Først må vi tørre å stå på brettet. 

En mannsdominert idrett

 Albertsen forteller at skating er en veldig mannsdominert idrett. Hun tror det gjør at mange jenter kan synes det er skummelt å starte. 

– De guttene som driver med det, er ofte på et veldig høyt nivå, særlig i forhold til nybegynnere, forklarer hun. 

Selv kjente ikke Albertsen på denne frykten da hun først satte fot i hallen, men hun vet at venninnen hennes gjorde det. 

– Når man ankommer hallen som eneste jente, skjønner jeg at det kan være ukomfortabelt å være helt ny, sier hun.

Albertsen er usikker på om jenteskating har bidratt til flere jenter i miljøet. 

– Jeg er oftere i hallen de andre dagene i uken. Da er vi ofte én eller to jenter her, sier hun. 

Denne onsdagen er det heldigvis flere jenter i alle aldre som ruller rundt. 

Det er betydelige nivåforskjeller, men selv om vi er to stivpinnene fra Under Dusken, blir vi godt tatt imot. Onsdager er en dag for rosa på hodet Albertsens tips kommer godt til nytte for å bli komfortabel med brettet. Likevel merker vi fort at dette er en sport der mestring tar tid.

 – Det går gjerne litt sakte i starten, men så kommer man inn i det etter hvert, og da er det litt flere muligheter til å gjøre triks, betrygger Salt oss om. 

Noen som har kommet litt lenger enn oss, er studentene Aurora Kennedy, Ingrid Marie Wølneberg og Maria Lauvsnes. De startet med skating her på jenteskating for noen uker siden og er nå på deres fjerde onsdag. 

– Det var jo skummelt da vi kom hit for første gang, men nå liker vi det mer og mer, sier Wølneberg. 

Venninnene tror ikke at de hadde turt å prøve seg på skating hvis det ikke hadde vært for disse onsdagene. 

– Aurora overtalte oss til å prøve skating, men jeg hadde nok ikke vært med dersom jenteskating ikke var et tilbud, sier Wølneberg.

Johannes Sundby er kommunikasjonsansvarlig i Trondheim Skate Association. Han sier at de tar jente-skating på alvor. 

– Det er et viktig tilbud for å få flere jenter på brettet. Vi er stolte over den trygge arenaen jenteskatingen skaper, forteller Sundby.

 Rulleskøyteeksperten Salt syns selv det var skummelt å komme til Trikkestallen for første gang, på jenteskate, selv om hun allerede kunne skate.

– Jeg dro på jenteskate, fordi det virket tryggere, forteller Salt. 

Pass deg for guttene

 Der hadde Salt rett, for frykten vår forsvinner et kvarter etter at vi har gått inn dørene til Trikkestallen. Samtidig merker man fort når dørene åpner for guttene igjen, noe som Kennedy, Wølneberg og Lauvsnes advarer oss imot. 

– Man merker godt når jenteskatingen er ferdig og det er åpent igjen for guttene å skate. Da fyker de rundt over hele området, og man føler virkelig at man er i veien for dem, mener Kennedy.

Dette merker også nybegynnerne fra Under Dusken. Med en gang klokken bikker halv åtte, forsvinner de fleste jentene, og guttene tar over. Vi møter det høye nivået til guttene og trekker oss raskt til siden.

– Guttene tar mye plass. De kjører på et høyt nivå, og man føler ikke at det er nok rom til at vi kan stå i et hjørne og øve på å stå på brettet, sier Kennedy.

Salt opplevde nettopp derfor selv at onsdagenes jenteskating skapte et tryggere miljø for henne. 

– Det er skummelt å komme når det er mange, erfarne gutter som fyker rundt i alle retninger. Jeg tror flere jenter av den grunn ikke tør å prøve seg på skating, sier hun. 

Salt tror også at enkelte nybegynnere er redde for å bli dømt av dem som er på et høyere nivå. Jenteskatingen blir derfor et trygt sted for dem som vil prøve seg på sporten. 

Et støttende miljø

 Selv om guttene som kommer etter jenteskatingen er skumle, så er de ikke noe å være redd for. 

– Folkene i skatemiljøet er fantastiske. De er de mest støttende personene jeg kjenner, forteller Albertsen. 

Hun oppfordrer flere jenter til å begynne å skate, også hvis det bare er noe man er nysgjerrig på. Hun beskriver en fellesskapsfølelse ulik noen annen. 

– Skating er kjent for at man drar hverandre opp. Det er veldig sosialt, og man utfordrer seg selv på helt nye måter, sier hun. 

Albertsen forteller at man blir mer koordinert av å drive med skating. Samtidig må man satse alt man har og stenge ute all tvil dersom man skal få til et triks. Det tror hun er egenskaper man lett kan ta med seg videre i livet.

 Salt er enig i at det er en gøy form for aktivitet og mener at samtidig som man er fysisk aktiv, kan man utfordre seg selv kreativt ved å utforske triks og trikskombinasjoner. 

– Jeg har egentlig aldri vært en veldig sportslig person, men rulleskøyter lar meg bruke de kreative sidene mine, sier Salt.

– Og så er det gøy med mer fart når man blir mer komfortabel, legger hun til.

 På vei bort til Trikkestallen følte vi selv på stigmaet som er rundt skating. Vi var redde for å møte skumle gutter, men også altfor kule jenter. Vi trodde altså ikke at vi ville føle oss komfortable på jenteskatingen.

 Likevel ga de som lå på et høyere nivå, oss tips, mens de som lå på samme nivå som oss, ga betryggende smil. 

Frykten for å bli dømt kunne vi altså raskt legge fra oss, da denne onsdagen absolutt ga mersmak

LES OGSÅ:  Jeg føler meg ikke undertrykt som kvinne, men ...