Løp 7,5 timer sammenhengende i Bymarka - om natta

– Da vi stod på start, snødde det så mye at vi trodde vi var i en snøstorm. Vi tenkte «Hva er det vi holder på med, dette er jo galskap», forteller Ingunn Vari.

Syvende november gikk startskuddet for årets Hu og hei by night-løp. Løpet, som opprinnelig foregikk på dagtid, ble startet tilbake i 1960. Ifølge klubbavisen til NTH ble løpet arrangert sent på høsten for at menn skulle bevise at de var menn. Sent høst gikk sesongen mot slutten, og som en følge var form- og skrytekurven til løperne på topp.

Se vår videoreportasje fra 2013-utgaven av løpet: En alternativ oktoberfest

Klokket inn på 45 kilometer

– Nattversjonen ble født i 2010. Tradisjonen for nattversjonen er at vi bruker en løype fra et tidligere dagløp. I år var det 1978-løypa. Det er start og stopp på Studenterhytta, forklarer arrangementsansvarlig Mari Eidnes.

Løpet er for spesielt interesserte. I år var det 17 startende som kanskje ikke synes dagløpet er krevende nok. Løpya byr på to runder. Kvinnene må løpe første runde for å få godkjent, mens herrene må fullfløre begge. Ingunn Vari løp begge rundene.

– Til forskjell fra vanlig orientering er dette et løp med færre poster og ofte mange kilometer mellom hver post. De to rundene var 30 km i luftlinje, men GPS-klokken stoppet på 45 km, forteller Vari.

Hun forteller at hun var mye alene, spesielt på sisterunden da det bare var henne i løypa. Man kan tenke det er kjedelig å løpe kontinuerlig i over syv timer, men ifølge Vari kommer man inn i en rytme der man hele tiden har ting å tenke på.

– I tillegg gleder man seg hele tiden til neste sjokoladebit. Jeg hadde med noen Troika og Walters Karamell.

Les også: Den egentlige vintersportskaleneren

– Man ser fem meter fremfor seg

Løpet arrangeres uansett vær. Årets utgave bød på varierende værforhold. Fra snøstorm i høyden, regn i lavtliggende strøk, til stjerneklar himmel og måne. Av sikkerhetshensyn er det påbudt å ha med seg mobiltelefon.

Hva er egentlig den største utfordringen med å gjennomføre et slikt løp?

– Man blir fanget i en boble når det er dårlig vær. Da ser man maksimalt fem meter framover. Lykten min gikk etter 25 kilometer, men jeg fikk heldigvis byttet. Det er skummelt med lykten. Går den, så står du plutselig bare der. I tillegg var det mye snø. Hadde jeg ikke hatt våtsokker, ville det ikke vært forsvarlig å gjennomføre. Det er jo ganske ekstremt det man gjennomfører.

Og hvordan var det å komme i mål?

– Det er en slags tomhetsfølelse. «Åja, det var det. Hva gjør jeg nå?». Man har jobbet i over syv timer og plutselig er det ferdig. Jeg tok første nye joggetur på søndag. En 3,5 km joggetur. Det var mer enn nok. Jeg er fremdeles ganske støl etter den, sier Vari.

Se også: –Vi har hatt med sofaslitere og supermosjonister