Norges kanskje mest brutale sport
Høye smell, fart og spenning er bare noen stikkord som beskriver sporten rullestolrugby.
Tekst: Sofie Flølo Dyrstad, Lars Øyehaug Kristoffersen
En lang busstur fra Trondheim sentrum, blant papir og salamifabrikk på Ranheim, ligger Vikåsenhallen. Hallen er en helt vanlig håndballhall, men i motsetning til sporten håndball, blir høye rop overdøvd av brutale krasjelyder. Her har Trondheim Rullestolrugby trening.
Ikke for den skvetne typen
Stillingen er jevn og tempoet er høyt når vi går inn i hallen under en kamp i første runde i midtnorsk serie denne sesongen. Rolling Stones spiller kamp mot Hot Wheels. På banen spiller to lag med fire mann hver. Det er frontkollisjon etter frontkollisjon, til tider kan det minne om radiobiler. Hjulet på en av stolene blir punktert, og det smeller konstant. Det er nok til å skremme oss fra å bli med selv, og vi våger oss bare ut på banen i pausene for å trikse litt med ballen som blir brukt under kampen. At denne sporten også blir kalt murderball er ikke vanskelig å forstå.
– Jeg er egentlig ikke redd, men det er jo en brutal sport. Jeg knakk fingeren til noen en gang, sier Jo Magnus Torvik.
Torvik har spilt rullestolrugby i to år nå. Han begynte med sporten etter tips fra en kompis og siden da har han vært en ivrig spiller. Gjennom rullestolrugby har han fått muligheten til å reise rundt i hele Norge og deler av Europa.
Debatt: Rullestorbrukeren som ingen kunne krenke
Drømmer om internasjonalt spill
Trondheim Rullestolrugby er et relativt lite lag. Nylig dro de til Oslo for å spille kamp, men hadde ikke nok spillere til å stille et helt lag. Dette førte til at de måtte låne spillere fra andre klubber som kunne supplere.
– Vi er litt for få spillere på laget, så på trening møter både kompiser og assistenter opp, sier Torvik.
Det er tid for pause i kampen. Spillerne ruller bort til drikkeflaskene sine, og flere av dem reiser seg opp fra stolene, og begynner å gå rundt. Vi begynner å stusse. Må man ikke sitte i rullestol for å spille rullestolrugby?
– Nei, man trenger ikke sitte i rullestol for å bli med, sier Torvik.
Ifølge ham kan alle bli gode i sporten, selv om man ikke sitter i rullestol og har teknikken inne allerede. Han har selv en venn som har spilt lenge, som han ser på som god i sporten, selv om han ikke har noe form for skade. I norsk rullestolrugby kan nemlig alle være med.
Spillerne blir klassifiserte etter hvor stor skade, hvor stor funksjonalitet og hvor mye styrke de har. 4,5 poeng er det meste man kan få, og denne poengsummen betyr at spilleren ikke er skadet. 0,5 poeng er i andre delen av skalaen, og betyr at spilleren har en nakkeskade. Et lag kan ha maks 8 poeng. Om man skal spille på internasjonalt nivå er det et krav om å ha delvise lammelser i armene, noe Torvik oppfyller.
– Det skal jo mye trening til for å bli så god at man kan spille på internasjonalt nivå, men det hadde vært gøy. Ambisjonene er der, sier han. I april dro han og ti andre nordmenn til Danmark for å delta på landslagssamling i turneringen Egmont Open. Dette er en turnering arrangert av Århus Kørestolrugby, der tolv klubber og landslag fra store deler av Europa konkurrerer. Her spilte Torvik for Team Norway, noe han så på som en lærerik opplevelse.
Les også: NTNU-student ble verdensmester i Kettlebell
Kan ikke alle reglene
Det er mange regler i rullestolrugby. Så mange at ikke en gang Torvik har kontroll på alle. Enda. Reglene går blant annet ut på hvor mye man kan vinkle stolen, og hvor lenge man kan være på visse områder på banen. Men til tross for de voldsomme sammenstøtene mellom rullestolene, så er det ikke lov med kroppskontakt mellom spillerne.
Rullestolrugby spilles med spesielt utviklede rugby-rullestoler. Disse er ulike etter hvilken posisjon man har på banen. Forsvarspillerne har for eksempel en mye lenger front enn de som spiller angrep, slik at de kan prøve å hekte angriperne. Ofte er de med mindre skader plassert i angrep.
– Om man har magemuskler og muskler i overkroppen blir man klassifisert med en høyere poengsum, og da spiller man ofte i angrep, forklarer Torvik.
Selv er Torvik klassifisert med 1. poeng, og er forsvarsspiller på laget. Han har en stol med krok på, som kan brukes til å blokkere spillere på det andre laget, og låse hjulene på stolene deres, hvis han vil det.
Vil ha større miljø i Norge
I Norge er det i dag fem klubber som utøver rullestolrugby. Til tross for det lave antallet klubber har Norge også et landslag, som Torvik har trent med. Likevel er det en av de hurtigst voksende idrettsgrenene. President Per Thorkildsen i Norges rugbyforbund har uttalt til Aftenposten at Paralympics i 2024 kan være et realistisk mål.
Trondheim Rullestolrugby håper at denne veksten i idrettsgrenen også vil vise seg på laget deres.
– Vi trenger folk, så det er bare å bli med. Det er en veldig gøy idrett å drive med, oppfordrer Torvik.
Hevder seg nasjonalt
Kampen blåses av, og på tavla står det 42-31 til Hot Wheels. Til tross for at Trondheim Rullestolrugby er en liten klubb med dårlig rekruttering, stopper ikke dette laget fra å hevde seg i Norge. I sesongen 2016/17 fikk de tittelen som seriemester i Norgesserien. Starten på årets serie har derimot ikke hatt helt samme utfall. Etter første runde ligger laget på en foreløpig sisteplass. Det er likevel to runder igjen av serien og den siste runden blir spilt på hjemmebane 3.-4. mars neste år.
Les også: Martin Ystenes, forskerspiren som ble professor
